Medisin og helse:

– Vi valgte på et tidlig tidspunkt å ta utfordringen med å få medisinske godkjenninger for Grasp Aware, sier Ingvald Grindheim. Det, og at selskapet ble tatt opp i Pilot Helse-programmet til Forskningsrådet, har gjort at Grasp AS lettere har kommet på «innsiden» av helsevesenet.

Grasp tar grep

Med et patent på en «retningsløs» trykksensor i bunn, har Grasp AS tatt frem et verktøy som kan gi uvurderlig kommunikasjon mellom pasient og behandler – uten ord.

Publisert

Det Grasp AS har utviklet kan enklest forklares som en liten silikonball – som en stressball – som registrerer om brukeren klemmer på den, og hvor mye. Denne informasjonen sendes trådløst til behandleren, f.eks. en tannlege, som dermed får vite hvordan pasienten har det uten at denne trenger si noe – hvilket også kan være vanskelig med gapet fullt av instrumenter og sug. Og kanskje viktigst: Det kan gi økt trygghetsfølelse til pasienter som er spesielt engstelige.

Stort marked

Det første produktet til selskapet heter Grasp Aware, men teknologien kan også ha andre anvendelser, slik som innen postoperativ behandling, hjemmeovervåking og kommunikasjon med barn. Men det er tannlegebransjen som blir det viktigste introduksjonsmarkedet, og Grasp Aware ble lansert på tannlegemessen Nordental sist høst med god respons. Hjemmemarkedet med omkring 5000 tannleger er godt i gang, og neste år skal løsningen introduseres for USAs 200.000 tannleger. Med FDA-godkjenning, selvsagt.

Grasp Aware er en bønneformet ball med en innebygget sensor som gjør pasienter i stand til å kommunisere uten ord. Oppfinnelsen er resultat av mange år med utvikling av elektronikk, programvare og materialer, og har vist gode resultater i kliniske studier. Nå er den på markedet.

Nødvendige godkjenninger

– Ja, vi bestemte på et tidlig tidspunkt at dette skulle være et helseprodukt, som dermed også måtte gjennom de nødvendige godkjenningene for å kunne distribueres gjennom helsevesenet, forteller daglig leder Ingvald Grindheim. – Vi har fått europeisk MDR (Medical Device Regulation) klasse I godkjenning og patenter i 16 land, fremholder han. Et særdeles viktig bidrag underveis var tildeling av midler gjennom Forskningsrådets program Pilot Helse, som i foruten penger åpnet døren til helsevesenet og tilgang til fagfolk i både utvikling og ledelse, ifølge Grindheim.

Sensoren

Kjernen i produktet er en retningsløs trykksensor, som fanger opp trykk uansett hvordan brukeren klemmer på ballen. Løsningen, som kan oppfatte hele 255 trykknivåer, kan dermed registrere alt fra lett berøring til kraftigste klemming, som f.eks. kan indikere høyeste smertenivå. Sensoren er bygget opp ved hjelp av en liten silikonkule som ligger som en plomme i egget inne i ballen, og som presser mot trykksensoren når ballen klemmes på. Verdien sendes så via Bluetooth til en mobil eller nettbrett hos behandleren. Selve brukergrensesnittet kan tilpasses behovet, med forskjellige funksjoner og resultater.

Fikk idéen

Det var oppfinneren Jørund Fjøsne som opprinnelig fikk idéen til Grasp-ballen, da han tidlig på 2000-tallet bisto en flyktning med ulike traumer som gjorde det utfordrende å utrykke seg, og ikke minst å huske når hendelser oppstod. Erkjennelsen av at dette er viktig informasjon for helsevesenet for å kunne gi tilstrekkelig behandling, gjorde at Grasp AS ble etablert i 2017 av Fjøsne og tre andre grundere som ønsket å ta idéen videre.

De samarbeidet med folk med maskinvare- og programvarekompetanse og fikk hjelp av Westcontrol til å produsere den første prototypen. I dag produseres Grasp Aware i Polen, blant annet for å ha nærhet til produksjonen av silikondelene.

Kommunikasjon med pasienten

– Tannlegen kan se hvordan pasienten klemmer i form av en kurve, gjerne også med lyd. De kan avtale forskjellige signaler, som å klemme hardt og holde grepet for å stoppe, forklarer

Grindheim. En bonus er at man samler mye data av en type som ikke finnes fra før. Dette kan brukes både for å lage et sammendrag om den enkelte pasienten (og eventuelt deles med ham) eller i en større sammenheng.

Robust

Ballen har batterikapasitet til minst en måned om gangen, og den kan lagre over 10.000 klem før eventuell synkronisering. Den har innebygd LED-lys, som kan indikere forskjellig status. Lading foregår gjennom en USB C port, som ble ansett mest hensiktsmessig. Enheten har også støv- og fukttetthet i henhold til IP 44, bl.a. for rengjøringshensyn. I tillegg er silikonskallet belagt med fluor, som gjør at skitt ikke fester seg.

Viktig å fokusere

– Det finnes minst 50 anvendelser for denne sensoren, sier Grindheim. – Den kan brukes til å måle alt av følelser, humør, hendelser, stress, smerte og mer, i situasjoner der brukerne synes det er vanskelig å uttrykke seg, inkludert innen mental helse. Vi har sett i forsøk at kronisk syke barn er blitt mer bevisst egen mestring med bruk av Grasp. Men vi fokuserer i første omgang på tannhelse, deretter på postoperativ overvåking, understreker han.

Isbøttetesten

Innen smertemåling har Grasp Aware allerede fått kjørt seg i sammenligninger med «isbøttetesten» – altså der testpersonene skal holde hånden i en isbøtte en viss tid og fortelle hvor vondt de har det. Samme metode med bruk av Grasp som «måler» viste en sammenheng. – Dette var en viktig og krevende test for sensoren, i og med at den måtte sørge for en lineær måling, og ikke gå i metning. Det førte igjen til et massivt løft på elektronikken, forklarer Grindheim. Mye arbeid ble også lagt ned i å finne riktig materiale, mykhet og overflatebehandling.

Medtek i Norge

Norge kan være et bra land for de som utvikler medtek-produkter, mener Ingvald Grindheim. – Vi har et stabilt politisk system, både sentraliserte og desentraliserte sykehussystemer, og er generelt flinke til å ta i bruk nye ting. Det fins også mye kunnskap, både i helsevesenet og i teknologibransjen. Ulempen er for lite øremerkede midler avsatt til innovasjon. Oppstartsbedrifter møtes ofte av at «alle» synes dette er bra, men helseforetakene har ikke penger eller tid, sier han.

Grindheim mener derfor at det på den ene siden må finnes statlige tilskudd til innovasjon med globalt potensiale, og på den andre siden øremerkede midler til de som skal ta teknologien i bruk, slik som sykehus, sykehjem osv. – For egen del skal vi ikke klage, Grasp har tross alt fått bra med støtte. Men i dag tar gründere og private investorer nesten all risiko. «Dødens dal» er vanskelig for alle, avslutter Grindheim, som mener eksport av helseteknologi burde være et nytt satsingsområde.

Kunstig intelligens

Vi nevnte introduksjon på det amerikanske markedet. Selskapet er nå i inngrep med en amerikansk samarbeidspartner som skal utvikle kunstig intelligensbasert programvare for å utnytte dataene fra Grasp-enheten. – Det betyr at vi får informasjon fra pasienten, informasjon fra legen, og i tillegg informasjon fra kunstig intelligens som kanskje kan utnyttes på nye måter, påpeker Grindheim, som forteller at de har samarbeidet med dr. Richard Watson i USA om dette i om lag et år.

– Vi har et ferdig produkt, vi er på markedet og vi begynner å få kunder. Og vi jobber videre. I 2025 skal vi introdusere Grasp Aware for tannleger i USA. På grunn av radiosenderen bruker vi nå Nemko til å gjennomføre en FCC-test for det markedet. Vi er veldig fornøyde med hjelpen vi har fått der, fremholder Grindheim. – Gode partnere er viktig. Vi har også fått god hjelp av helseinkubatoren Eitri, Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen (UiB), understreker han. I tillegg kan SPV og Innovasjon Norge trekkes frem som viktige samarbeidspartenere.

Powered by Labrador CMS