Ubrukelig mikroteknologisenter
Det kostbare mikro- og nanoteknologisenter i Oslo har skapt hodebry for SINTEF og Universitetet i Oslo. Det kan ikke brukes fordi det vibrerer.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
Det 5 000 kvadratmeter store senteret, med betegnelsenThe Microtechnology Research Laboratory, skulle blitt et av Europas mest moderne i sitt slag. Planen var å ha det vibrasjonsfritt og innflytningsklart til jul, ifølge forskning.no.
Bygningen sto klar 3. januar, men en sjekk fra Norges geotekniske institutt viste at laboratoriene vibrerte. Dermed har bygningen blitt stående tom, skriver forskning.no.
Så langt har den kostet 232 millioner kroner, inkludert utstyr til 90 millioner. Forskningsrådet har spyttet i 65 av millionene.
Laboratoriene skulle i dag vært fulle av forskere som arbeidet med mikro- og nanoteknologi. Men slik arbeid forutsetter også at laboratoriet holder seg i ro. Derfor er også konstruksjonen komplisert senteret er bygd på vibrasjonsdempende luftputer for at det skal stå stille.
Men det gjør det altså ikke, og byggherren SINTEF krangler nå med entreprenøren M+W Zander/Reinertsen Anlegg AS om hvorfor. Årsaken er avgjørende for hvem som blir sittende med regningen for utbedringene.
SINTEF mener det handler om en konstruksjonsfeil, og prosjektdirektør Anders Hanneborg mener det kan bli snakk om å stive opp hele bygningen noe som vil koste flere millioner kroner ekstra. Han er imidlertid ikke overbevist om at bygningen kan brukes i det hele tatt.
- Vibrasjonene er høyere i det spesielt dempede laboratoriet enn i den omliggende kontorseksjonen, sier Hanneborg til Uniforum.
Entrepenøren har selvsagt et annet syn på saken: - Vi mener vi har bygd bygningen slik vi ble enige om. Jeg mener det må ha noe med grunnforholdene å gjøre, sier prosjektleder Jan Skaalebraaten. Han mener det kanskje ville vært lurt å bygge senteret lengre utenfor byen, lengre unna T-bane og trikk.
Planen var at forskere fra Universitetet i Oslo og SINTEF skulle bruke senteret til å utvikle forskjellige mikrosystemer, for eksempel systemer som kan overvåke blodsykkeret i kroppen, skanne mønsteret på fingeren din for å erstatte passord og PIN-koder, eller millimeterstore sensorer som utløser airbag ved rulleulykker i bil.
Men foreløpig slipper ingen til, og i mellomtiden er saken blitt advokatmat.