Kan kunstig intelligens løse søppelproblemet?

Løsninger for sortering av avfall er kommet langt de siste årene, men ikke langt nok. I mange kommuner løses problemet med å dytte på brukerne stadig flere forskjellige søppeldunker, men er det effektivt og bærekraftig? Og kanskje maskiner er bedre enn mennesker til å sortere søppel.

Egnet for kant-KI

Det mener i hvert fall salgssjef Henrik Petersen i Adlink Technology, som ser nye ting dukke opp. – Når det gjelder hypen rundt «KI i kanten» så har vi egentlig ikke sett så mange real-life applikasjoner ennå. Men panteautomater, såkalte omvendte salgsautomater (RVM) og søppelsortering er noen av pionérene innenfor denne teknologien, sier han. Adlink har allerede levert avanserte prosessormoduler og skjermløsninger til dette markedet.

Gjør forskjell

– Kunstig intelligens har nok en tendens til å bli litt utydelig og lite konkret for mange. Men innen f.eks. søppelsortering som nevnt, kan den gjøre en virkelig forskjell, fremholder Petersen. Som i Norge rulles det ut nye søppelinnsamlingsordninger i Danmark, der det i noen regioner nå er 10 ulike søppeldunker for hver husstand. – Søppelsortering er en global utfordring. Men det fins velprøvde løsninger for å håndtere dette på en bedre måte, poengterer han.

Behov

– Fra et maskinvaresynspunkt er det interessant å jobbe med områder der det finnes et definert behov. KI i kanten er kanskje ikke godt nok forstått på et bredere plan, men er helt nødvendig her, og løsningene fins, mener Petersen. En utfordring i dette markedet er at løsningene må være robuste, kunne vare i mange år og helst være fremtidssikre.

Prototyping vs produksjon

Med hjelp av ulike kortmoduler eller evalueringssett kan man bygge den første prototypen på relativt kort tid. Så kommer utfordringen med utvikling for masseproduksjon. – Vårt fokus er hvordan man tar produktet fra prototyp til «ekte» produkt. Det løser vi ved å tilby programvare som matcher maskinvaren. Korrelasjonen mellom maskinvare og programvare er det som kan gjøre et godt produkt virkelig godt, understreker Petersen.

Nye markeder – og bærekraft

Ifølge Petersen prøver Adlink å finne markeder der deres produkter kan gjøre en forskjell. Og returautomater – RVM – er ett av dem. Ikke bare flasker, men f.eks. tallerker og kopper i restauranter. Også norske bedrifter står på kundelisten her, og flere kan det bli. For søpla går ikke sin vei, og det kommer stadig nye krav til bærekraft i form av gjenbruk og gjenvinning. – Bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance) er kanskje ikke det som ligger fremst i hodet til en maskinvareingeniør, men det blir stadig viktigere på et høyere nivå, sier han.

Oppbygging

Hva inneholder så en returautomat? Vi kan jo begynne med fronten, der en skjerm må fortelle brukeren hva han skal gjøre, hvor mange penger han får osv. Det må være enkel, men robust betjening. Ikke alle markeder er familiære med slike løsninger. Og skjermen MÅ bare virke, under forskjellige lysforhold. Videre trengs det sensorer som detekterer returobjekter, samt kamera og strekkodelesere. Bilder og sensordata må prosesseres og presenteres, da gjerne av en prosessormodul basert på f.eks. Nvidia eller en Arm-basert CPU.

Deltar i utviklingen

Adlink leverer en rekke standardprodukter med operativsystem, klar til å integrere kundens applikasjonsprogramvare. – Det vil alltid være tilpasninger, forskjellige typer kamera, sensorer osv. som skal tilpasses. Men vi deltar hele veien, inkludert f.eks. debugging av kundens kode, forteller Petersen.

Startsett

Et viktig poeng er at selskapets utviklingssett er bygget rundt den samme maskinvaren som kan brukes til det endelige produktet. En av løsningene er Adlink I-Pi, som på en måte kombinerer Raspberry Pi og prosessormoduler for rask industriell prototyping. Det kan forenkle mye. – Enkelte ganger ser vi kunder starte med maskinvare som ikke er egnet for masseproduksjon. Da blir det gjerne en lenger vei til ferdig produkt.