Meny

Spaceport Norway 2025:

Adm. direktør i Direktorat for romvirksomhet, Christian Hauglie-Hanssen, varslet høye ambisjoner i ESA – og store muligheter for Norge.

Norge skal bli en romnasjon

Hvis det er noe man skulle ta med seg fra forrige ukes Spaceport Norway, så er det at dette er vi gode på, og dette skal vi bli enda bedre på!

Einar Karlsen Redaktør Elektronikk
Publisert Sist oppdatert
Ansvarlig for Spaceport Norway, Ole Dokka.

Spaceport Norway er blitt et viktig samlingspunkt for romindustrien, og kanskje det største romrelaterte evenementet i Norden. Årets versjon, som ble holdt på Mesh Youngstorvet i Oslo var tettpakket, og konferansegeneral Ole Dokka uttalte under åpningen at han var glad de stoppet påmeldingen ved 180 deltagere. Vi kan vel ane at det blir en større lokasjon neste gang.

 Arktisk senter

Innledningsvis hadde næringsminister Cecilie Myrseth med seg gode nyheter. Med seg fra EUs ministermøte i Bremen (CM 25) uken før hadde hun en intensjonsavtale med ESA om etablering av et ESA arktisk senter for romforskning i Tromsø. Videre kunne hun lansere oppstart på en ny stortingsmelding om romvirksomhet, som skal legges frem om knappe to år.

 Norsk "Space Act"

– Jeg vil foreslå å etablere en ny, norsk «Space Act», eller romlov. Den forrige ble laget i 1969, fortalte Myrseth. – Målet er å gi forutsigbarhet for norsk romindustri. Etter min mening har Norge mulighet til å bli en sentral aktør på området, fastslo ministeren, som for å spre oppmerksomhet rundt temaet ønsker å erklære 2026 som et «Romfartsår».

Les også: 2026 blir norsk "romår"

Næringsminister Cecilie Myrseth lanserte ny stortingsmelding om romvirksomhet, og intensjonsavtale om å bygge et ESA Arctic Center i Tromsø. Ministeren ønsker også å utvikle en nasjonal Space Act.

 Satsing

Adm. direktør i Norsk Romsenter, eller Direktorat for romvirksomhet som det nå heter, Christian Hauglie-Hanssen, hadde vært på det samme ministermøtet, og kunne melde om en ambisiøs satsing mot 2040, til tross for utfordringer med dårlig økonomi hos noen av medlemslandene, og ikke minst hvordan pengene skal settes i arbeid.

 Uavhengig Europa

En uavhengig, europeisk romvirksomhet er blitt stadig viktigere, ikke minst med tanke på utviklingen på andre kontinenter. Blant annet er det oppstått usikkerhet omkring en rekke programmer støttet av NASA. Og ikke alle er lenger begeistret over tanken på å «putte penger i lomma til Elon Musk», som enkelte ordlegger seg.

 Andøya blir viktig

– Uavhengighet og konkurransekraft er i fokus, sa direktøren. – Det kan også åpne muligheter for Norge. Blant annet er en av utfordringene tilgang til rommet, i form av oppskytningsbaser. Der kan Andøya Space spille en viktig rolle i fremtiden, mener han.

– Uavhengighet og konkurransekraft er i fokus i Europa. Det kan også åpne muligheter for Norge, mener adm. direktør Christian Hauglie-Hanssen i Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter).

 Mye penger tilgjengelig

CM 25 satte et rekordhøyt budsjett i forhold til forrige møte (CM 22), på totalt 22,1 milliarder euro, en økning på rundt 30 %. – Man ser et styrket ESA, som trekkes enda tettere til EU, sa Hauglie-Hansen.

Når det gjelder Norge, så ligger det 292 ESA-millioner i potten. I tillegg kommer mange millioner i «pipeline» fra tidligere bevilgninger. Norske virksomheter har dermed gode muligheter for å henge seg på rom-toget med både nasjonal- og ESA-støtte.

 Økt investeringsvilje

For pengene er tross alt viktig. Audun Wickstrand Iversen, som er porteføljeforvalter i DNB Disruptive Muligheter og DNB Future Waves, er blant de som har greie på sånt. Han er glad for at Europa «våkner opp», som han uttrykker det. Satellitteknologi er ett av satsingsområdene for DNB-fondene.

– Enhetskostnadene for aksess til rommet, dvs. kostnad per kilo, er redusert med 90 % i løpet av kort tid. Vi ser nå at amerikanske investorer restrukturerer for å investere i rommet, fortalte han. Ifølge Iversen gjennomgikk nemlig romøkonomien sin «Dødens dal» finansielt i perioden 2010 – 2020. – Romøkonomien gikk «break even» i 2025, og begynner å gi lønnsomhet, påpekte han:

– «Alle» vil ønske å investere i satellitter de nærmeste årene.

 7 ganger større

– Det globale satellittmarkedet forventes av enkelte analytikere å bli 7 ganger større de nærmeste årene, og det ligger an til flere mulige vekstområder innenfor ulike segmenter. Investorene vil være «på», og du kan neste regne med gode finansieringsmuligheter etter hvert, konkluderte Iversen.

 Muligheter for støtte

Ansvarlig for ESAs ScaleUp-program, Philip Thomas, pekte på at det er mange muligheter for å hente støtte til utvikling og kommersialisering gjennom ESA. Men understrekte samtidig betydningen av å tenke og agere europeisk. – Du kan ikke være europeisk bare når det passer deg.

 Styrker finansiering

ESA lanserer nå et nytt flaggskip-program for kommersialisering; ACCESS. Programmet skal styrke europeisk romfartsvirksomhet, hjelpe selskaper med å utvikle produkter, finne finansiering og konkurrere, og slå sammen eldre støtteordninger. Thomas trakk også frem ESA BIC (business incubation centres) som et nyttig verktøy for å komme i gang med romaktiviteter. – Her blir du en del av et stort nettverk – bruk det, oppfordret Thomas.

ESA BIC Norway er for øvrig lokalisert hos Kjeller Innovasjon på Lillestrøm, og det kan være nyttig å ta en prat med dem hvis man har gode idéer.

Alexander Heldal (t.v.) fra Inventas i prat med NTNU-student Jonas Kloster Havnegjerde, som her representerte romstudentorganisasjonen Norstec. Under Spaceport Norway oppnådde man en unik, direkte kontakt mellom akademia, forskning, industri og myndigheter.
Stian Alseth fra NTNU Propulse hadde bl.a. med seg en liten rakettmotor av en type som nylig gjennomgikk en vellykket oppskyting. Den skal brukes i en såkalt «hopper», en liten enhet som skal fly sakte og kunne ta av og lande flere ganger. Studentene skal med denne utforske gjenbruk av løfteraketter.
Espen Flo Eriksen fra EmLogic snakket om synergier i utvikling av elektronikksystemer for rom- og ikke-romapplikasjoner. – Pålitelighet er i sentrum, og det fordrer at du lager en veldefinert spesifikasjon – og sikrer at designet møter spesifikasjonen, understreket han. – God dokumentasjon sikrer et bedre produkt. Og all industri kan dra nytte av prosedyrer brukt i romindustrien, selv om du ikke trenger de strengeste delene, la han til.
Daniel Cau Varming fra romstudentorganisasjonen Norstec viste både oppskyting av «Heimdal»-raketten fra Propulse NTNU og test av rakettmotoren (bildet) til UiS Aerospace’s «Phoenix» (Phoenix 2 skal opp i juni 2026). – Norge er allerede verdensledende i romvirksomhet på studentsiden, fastslo han. – I Norge er det nå over 450 studenter og 10 studentorganisasjoner innen romvirksomhet, sier Varming, som benyttet anledningen til å rose Spaceport-general Ole Dokka for sin medvirkning og engasjement i opprettelsen av både Norstec, og arrangement av den kommende romstudentkonferansen i Trondheim i mars.
Kongsberg-gruppen var naturlig nok tungt inne både på presentasjons- og utstillersiden, og var gjenstand for stor interesse blant deltagerne.
Romteknologi kan være så mangt, inkludert utnyttelse av satellittdata. FZ Solutions, som er en inkubatorbedrift hos ESA BIC Norway, har utviklet en modulbasert robot for å hente ut data fra sjøen. – Vi hjelper forskere å bygge scenarier basert på virkelige forhold, forklarer utviklingsingeniør Artur Zolich. Roboten er bygget på innvevde prosessormoduler som bl.a. styrer fremdrift, solsøker, mekanisk justering av nyttelast og sensorer, pumpe for henting av vannprøver og alle kommunikasjons- og fjernstyringsfunksjoner.

 Følg med for flere romnyheter!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

konferanse innovasjon esa bic norway esa nyheter romindustri romfartselektronikk romteknologi spaceport norway
Powered by Labrador CMS