Slutt for Telefonkatalogen
I november er det slutt på 129 års sentral norsk kulturhistorie. Da deles nemlig den aller siste utgaven av Telefonkatalogen ut, i Troms, Finnmark og på Svalbard.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre

— Det er litt vemodig at et så viktig og langvarig stykke kulturhistorie nå avsluttes. Telefonkatalogen har vært en helt sentral del av det norske samfunnet siden 1880-årene, sier Renate Morken, informasjonskonsulent i Eniro, som står bak utgivelsen av Telefonkatalogen.
Bruken av Telefonkatalogen er fortsatt massiv, og ved siden av elektroniske kanaler er det fortsatt 400 000 nordmenn som i dag bruker den trykte katalogen hver uke.
– Telefonkatalogen er gjennom tidene Norges største bokutgivelse både i tid og volum. Dette er bøker og opplysninger som hele befolkningen har et forhold til og er aktive brukere av, sier Laila Andersen, kommunikasjonssjef ved Norsk Telemuseum.
– Telefonkatalogen har hatt en enorm samfunnsmessig betydning i fremveksten av det moderne Norge, og har hatt en sentral rolle på veien mot det kommunikasjonssamfunnet vi har i dag, sier Andersen.
Den første trykte listen over telefonnumre i Norge stod på trykk i Morgenbladet 20. november 1880 og inkluderte 169 telefonnumre. Den første egne katalogen ble gitt ut i 1882. I 1915 hadde telefonen blitt tatt i bruk i alle landsdeler og blitt såpass utbredt at «Rikstelefonkatalogen» ble utgitt i tre bind: Del 1 — Kristiania og omegn, Del 2 — Utenfor Kristiania til og med Lofoten og Vesterålen, og Del 3 — De nordligste amter.
I 1927 ble Yrkeslisten, Gule Siders forløper, gjeninnført i katalogen for Oslo. I 2000 ble Telefonkatalogen lansert på Internett. I 2009 deles den aller siste trykte utgaven av Telefonkatalogen ut.