Skremselens time

Han slår på lyset og dumper ned på stolen. Da hører han det. En liten lyd. Eller som en liten bevegelse i rommet. Eller? Baksideredaktøren slår det fra seg, og skotter ut av vinduet, der tunge regndråper risler ned over ruten. Utenfor er det svart høstmørke. – Der var det igjen! Kan det være mus under divanen, tro?

Noe usikker letter han på sofapleddet som henger ned mot gulvet. Da skjer det! En forunderlig piping følges av et knurr som var det et illsint rovdyr under der. Håret reiser seg og ryggmargen fryser til is idét et stygt vesen med grønne kuleøyne ruser ut og bråstopper i det samme det får øye på den sterkt bleknede skribenten.

Fy, for f... at det går an!

Det verste er at det er ens egen skyld. Under et utenlandsoppdrag ble det for fristende å bringe hjem til poden noe utenom det vanlige. Siste skrik i Lego Mindstorms Robotics Discovery Set, som det heter. Egentlig hadde man ikke tenkt at gutten skulle makte å sette sammen vidunderet, men joda. Med god øving fra diverse Star Wars byggesett innkassert ved siste bursdag ble roboten, som hadde ligget helt siden jul, satt sammen på en dag eller så.

Vel montert kan den programmeres til å gjøre kunster, unngå hindere, lete etter lys eller mørke og evt. reagere med en slags intelligens på forskjellige stimuli. Den har til og med innebygget geigerteller!

Utysket var tydeligvis programmert til å agere «kjør/brems» ved endring av lysforhold. Når redaktørstakkaren slapp inn lyset bråstartet den, for så å stoppe igjen i den redselsslagnes skygge.

Den gang baksideredaktøren var ung, bygget man biler. Og hus. Ikke monstre.