Moores lov død?
Fordi vi nærmer oss en grense for hvor høy tetthet en prosessor kan ha hevder noen at Moore lov er død.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
Monterey, California: Under konferansen Electronics Summit 2006 i Monterey, California, som går av stabelen denne uken, sa CTO dr. Bernard S. Meyerson, IBM Systems & Technology Group, blant annet at Moores lov betyr ingenting med hensyn til teknologi. Den forteller bare hvor raskt man kan gjøre teknologi billigere. Som kjent stammer loven fra en av Intels gründere der det heter at kompleksiteten i en integrert krets dobles hver 18. måned. Meyerson sier imidlertid samtidig at Moores lov nok vil fortsette, men kanskje med et litt annet innhold.
Utfordringer
Vi har nå kommet til et punkt der kompleksiteten er så stor og geometriene så små at vi ikke lenger har fornuftig teknologi på strømforsyningssiden. Og en annen berømt innovatør, Bob Dennard, som oppfant DRAM i 1968 fant også opp The World of Scaling. Der heter det blant annet at krafttettheten må være konstant. Men klassisk skalering virker ikke lenger, fordi man kan ikke skalere atomer. Så hva gjør man?
Andre kriterier
For å omgå dette problemet og unngå alt fra vannkjøling til vifter på størrelse med en helikopterpropell, begynner designere nå å se på hele systemet. Klokkefrekvens betyr ikke alt for at et system skal yte mye. En typisk løsning ser vi allerede fra Intel, med sine nye Dual Core-prosessorer. For det er ikke uten grunn at både AMD og Intel ikke har presentert prosessorer med større frekvens enn opp mot 4 GHz. Denne er nå tre år gammel.
Holistisk design
Dette er en ny paradigme i Meyersons verdiskapningsbegrep. For det første er det innovasjon som driver ytelse, ikke klokkefrekvens som antydet tidligere. Og når det gjelder holistisk design snakker han om innovasjon fra atomer til programvare, hvor man må ha samtidig optimalisering av materiale, komponenter, kretser, kjerner, systemarkitektur, systemressurser og systemprogramvare. Verktøyene for en slik tilnærming har ikke kommet enda.
Flere prosessorer
På grunn av nye begrensninger så er en umiddelbar løsning flere prosessorer. Flere selskaper og IP-leverandører arbeider med, og har arbeidet med dette. Hos IBM snakkes det om virtualisering av prosesser, der oppgavene deles opp i flere små. Meyerson nevnte blant annet en superdatamaskin som IBM har utviklet og som er et massivt parallellsystem. Da den kom var den 100 ganger mindre i størrelse enn eksisterende superdatamaskiner, og brukte bare 1/28 av kraften eller strømforsyningen. Den var ikke veldig mye raskere, men nettopp størrelse og mindre kraftbehov gjorde den spesielt interessant. Enda mer interessant er det at kjerneprosessoren i systemet har en klokkefrekvens på kun 800 MHz.
Det var mer som kom frem på konferansen, og vi vil presentere stoff herfra daglig på nett, og i bladet Elektronikk. La dette være et glimt av hva det arbeides med for tiden, og slå fast med Meyerson: Hvis vi fortsetter å bare skalere ned, har vi til slutt ingenting å vise frem. Prosessoren ville ha smeltet.
Om konferansen
Electronics Summit ble arrangert første gang i 2003 av Globalpress Connection. I år møter 47 elektronikkselskaper rundt 60 elektronikkjournalister og redaktører fra Asia, Europa og USA.