Sensorfeil kan føre til store kostnader

På visse områder ligger forbrukerteknologien langt foran produksjonsindustrien, blant annet på bruk av intelligente sensornettverk og informasjonssystemer. Dette påfører dem unødvendige utgifter og høyere responstid ved kritiske feil.

Dette vil Dag Sjong, Norsk Automatisering, gjøre noe med.

– Jeg fikk akkurat en beskjed på armbåndsuret min om at strømmen på hytta er borte. Hytta forstod selv at jeg satt på et nettverk på NTNU og at jeg hadde behov for å vite dette.

– Slike tjenester er helt vanlig i forbrukerprodukter som mobiltelefoner, klokker og andre digitale duppeditter, men for industrien er dette fortsatt langt frem. Der jobbes det fortsatt med uintelligente sensornettverk som krever systemoperatører til tolke og kanalisere informasjon til rett bruker.

Nylig startet Sjong og NCEI et prosjekt for å overføre mer av denne teknologien til industrien gjennom utviklingen av såkalte intelligente sensornettverk.

Sensornettverk?
Industrien omgir seg med en økende mengde datamaskiner og sensorer som måler blant annet trykk, temperatur og gassblandinger. Informasjon samles og leveres til en systemoperatør som vurderer informasjon og velger en handlingsrute.  

Men etterhvert som antallet sensorer og mengden informasjon øker skjer det oftere feil. Ansvaret til systemoperatørene blir tyngre som fører til at nødvendige respons, eksempelvis knyttet til sikkerhetskritiske faktorer, kan ta for lang tid.

Nå ønsker prosjektgruppen å bytte ut de gamle sensorene med selverkjennende intelligente sensornettverk som selv kan løse opp informasjonsfloker og finne ut hvilken informasjon som trengs hvor helt på egen hånd.

I praksis betyr dette at en sensor kan aktivere en annen sensor for å hente inn nødvendig informasjon og raskt overlevere informasjonen til riktig systemoperatør eller enda bedre – direkte til bruker – som kan være en annen datamaskin eller et pådragsorgan.

Henger etter
Prosjektgruppen jobber med å opplyse industrien om disse utfordringene og få dem med i prosjektarbeidet.

– Når generell industri utvikler ting tar det veldig lang tid. Vi skriv i bladet Norsk Industri om bruken av app for industrien for mange år siden. De skjønte ikke at folk i industrien skulle gå rundt med håndholdte terminaler og laste ned informasjon ved behov, sier Sjong.

– Det kan ikke være slik at når du går inn i industrien går du ut av den moderne verden. Dette forsøker vi nå å gjøre noe med.

Viktig for sikkerheten offshore
Offshore er et av industriområdene som trenger intelligente nettverk.

– I offshore har du ikke sensorer som varsler. Hansen er ute på vindturbinen og nå går temperaturen opp.  Kan det være brann? Da trenger Hansen å få info direkte fra systemet slik at han ikke blir skadet.

Men hva om sensoren tar feil?

– Hvis Hansen må avbryte operasjonen på grunn av en feilmåling eller en ødelagt sensor vil det koste selskapet mye penger.

I dag kan sensornettverkene selv identifisere ødelagte sensorer og slik unngå falsk alarm og unødvendig nedetid. 

– Eksempelvis kan nettverket selv fortelle at nå er det 27 grader på dekk og rolige vindforhold. I tillegg har vi en syk sensor som må erstattes.

Sjong forteller at rundt 90 prosent av nedetiden på Statoils offshoreanlegg skyldes falske alarmer og det er denne typen problemstillinger som blir viktig for det nye prosjektet.

Stort prosjekt i opprulling
I forrige uke ble det avholdt en workshop for å sondere interessen blant brukere, industribedrifter og forskningsmiljøer for å jobbe med dette feltet. På sikt ønsker prosjektleder Amund Skavhaug (Norsk Automatisering/NTNU) å lage et konsortium av virksomheter til å ta prosjektet videre.

– Vi ønsker å lansere et større prosjekt på minimum 12 - 15 millioner kroner med de sentrale brukerne og leverandørene. Slik kan vi og NCEI bidra til å trygge norske arbeidsplasser i fremtiden med moderne løsninger.

Med støtte fra Regionalt Forskningsfond Midt-Norge har Skavhaug og NCEI nettopp avsluttet et forprosjekt for å berede grunnen for et større initiativ.

Prosjektet identifiserte i følge Skavhaug mange interessante problemstillinger, men viktigst var trolig oppdagelsen at veldig mye er ugjort på dette feltet.

– Vi så blant annet at vanlig forbrukerteknologi vil kunne ha stor verdi i industrielle applikasjoner. Det er et viktig resultatet som gir oss et sterkt signal om å ta dette videre til neste fase.

Fortsatt muligheter å bli med
I prosjektet skal Sjong og Skavhaug gjennom selskapet Norsk Automatisering samarbeide med SINTEF og NTNU, og Trollhetta som spesialiserer seg i kunstig intelligens.

– Workshopen bekreftet våre antagelser, at interessen og relevansen er høy. Men vi ønsker flere deltakere som kan bidra inn i prosjektet med kompetanse og behov. Slik kan vi tilrettelegge prosjektet for deres markedsområder og øke relevansen ytterligere, avslutter Skavhaug.

Interesserte kan kontakte Amund Skavhaug, amund@itk.ntnu.no