I serien om Radionette og Tandberg:

Nesten-suksessen med énspolet båndopptaker

Tidlig ute som de var med mange teknologifremskritt, utviklet Radionette blant annet en bærbar, énspolet båndopptager.

Publisert Sist oppdatert

Det er kanskje lite kjent i dag at Radionette på slutten av sekstitallet utviklet bærbare, én-spolete båndopptakere –produktene Multicorder, Multirecorder FM og Soundrecorder FM.

Kompakt og bærbar

Radionettes første bærbare og en-spolete båndopptaker var Multicorder. Den var kompakt og hadde spoletallerken som var i bevegelse når apparatet spilte. Spoletallerkenen fra en underleverandør var støpt i plast. Etter en kort tid i produksjon i Radionette, viste det seg at spoletallerkenen hadde «sleng» som ga et ujevnt lydbilde. Ute på byen fikk Multicorder tilnavnet «multitrøbbel», da den ikke var driftssikker og trengte etterservice. Et tilnavn som ble tatt vel imot av Radionettes konkurrent Tandbergs Radiofabrikk.

Innovasjon, lederskifte og streik

I denne artikkelen tar jeg med hva som skjedde i Radionette med den siste en-spolete båndopptaker Soundrecorder FM. Og om lederskiftet i Radionetteselskapene fra direktør Jan Wessel til direktør Asbjørn Bjørvik. Likeledes om at forhandlinger av lønnsreduksjon for produksjonsarbeiderne førte til streik. Dramatiske forhold.

Tandberg ønsket satsing på Radionette-produkt

Samtidig kan jeg opplyse leserne: Etter fusjonen mellom Tandberg og Radionette høsten 1972, tok adm. direktør og styreformann Vebjørn Tandberg opp i Administrasjonsrådet om at nå kunne Tandberg benytte anledningen til å videreutvikle Radionettes nedlagte produkt, den en-spolete, transportable båndopptaker Soundrecorder FM.

Vebjørn Tandberg var fascinert av at produktet hadde spolebånd, dermed høy lydkvalitet som spolebånd ga og innbygget FM-radio. Administrasjonsrådet som besto av konserndirektørene, gikk sterkt imot Tandbergs tanker og begrunnet det med at det var kassettbåndopptaker med Philips Compact Cassette system (den nye internasjonale lydkassetten/musikkassetten) bedriften burde satse på. Vebjørn Tandberg ga seg.

Det var nok riktig etter min mening.

Tekniske data: Fra katalog.
Tekniske data: Fra katalog.

Et kjent norsk merke – nå med bærbar båndopptaker

Nå kunne publikum velge mellom to norskproduserte båndopptakere, Tandberg og Radionette, riktignok i to helt forskjellige brukerklasser og prisklasser.

Tandbergs var stasjonær og til høyere pris. Radionettes transportabel, drift fra batterier eller fra batterieliminator, til en lavere pris i forhold til Tandbergs.

Utsalgsprisen var kroner 680 for Multicorder. Det var to vidt forskjellige produkter på dette viktige markedet, hvor begge fabrikkene med kjente merker var konkurrenter.

Jan Wessel skapte et nytt produkt

Radionettes eneeier Jan Wessel søkte etter å kunne konstruere og produsere i sin egen fabrikk, produkter som var annerledes, bruksmessig enkle, kjøpes av alle, rimelig pris i møte med konkurrentene både hjemme og ute. Jeg kan nevne tre unike radioer: Europas første radio for lysnettdrift i 1927 Radionette R3, og reiseradioene Kurér og Combi på 1950-tallet. Var den en-spolete Multicorder et slikt unikt produkt? Ja, det mener jeg. Kom båndopptakeren for sent på markedet, grunnet den internasjonale, anerkjente Philips Compact cassette? Ja, er svaret.

Akkurat litt for sent

Wessel sa senere til meg, var mer en refleksjon enn en uttalelse «ikke over spilt melk», innholdsmessig nokså korrekt gjengitt av meg: » Det var synd at vi var 3-4 år for sent ute. Nå har Philips-kassetten lydmessig blitt bra og fått overtak i markedet. Det hadde ikke kassetten tidligere. Hvis vi hadde fått det til tidligere, ville Radionette på grunn av sin sterke posisjon på det norske markedet, hatt et eget båndopptakerprodukt med FM radio (Den første med FM radio var Multirecorder FM, utsalgspris kroner 925) med god lydkvalitet som spolebåndet gir».

Viktig prosjekt

På de tidligere interne møtene i Radionette på Wessels kontor med laboratoriet og salgsavdelingene om nye produkter, sto den en-spolete båndopptaker alltid først på dagens program. Hvis den ble flyttet litt ned på programmet, etterlyste Wessel den med spørsmål om hvor langt laboratoriet hadde kommet med utviklingen. Da kom den raskt opp som tema. Den en-spolete båndopptaker var tydeligvis blant Wessels viktigste produkt på slutten av 60-tallet.

HiFi-norm

Men siden produktet hadde kommet i produksjon til slutt i tre varianter, den siste i 1970, Soundrecorder FM, utsalgspris kroner 1190, holdt HiFI-normen DIN 45500, kunne spolesystemet i produktet være liv laga. Det var et nisjeprodukt som Radionette var alene om. Unikt på flere områder: Bærbar, driftssikker og med en god og følsom FM-radio for direkte opptak fra FM-sendinger. Nærmest å få gratis musikk inn på spolebåndet. Musikkassetter til Philipssystemet måtte kjøpes eller lånes av andre. Det var Jan Wessels sønn, Peter Wessel, som begynte å konstruere den en-spolete båndopptaker, etter at han nylig hadde kommet hjem etter avsluttet sivilingeniørstudiet hos MIT i Boston, USA. Far og sønn arbeidet tett, også privat. Da produktet skulle tilrettelegges for produksjon, ble produktet overlatt til de rette folk i Radionette, siden Peter Wessel ikke hadde den erfaringen.

Opprydding i økonomien

På grunn av Radionettes dårlige økonomiske stilling og skiftet til adm. direktør Asbjørn Bjørvik (1922-1994), kunne ikke det en-spolete produktet få lengre levetid. Noe måtte gjøres. Jan Wessel bør ikke klandres, heller få ros for at han hadde ideen om en transportabel båndopptaker for spolebånd, lang spilletid, kompakt, og med en vekt på omtrent 3 kg. Det enda mer unike produktet kom med varianten med FM-radio, produktet Multirecorder FM. Det var typisk for Jan Wessel å være først med ny teknologi.

Direktør Asbjørn Bjørviks oppgave var å skulle få økonomien i pluss. Jan Wessel var fremdeles eier av Radionette-selskapene og styreformann. Det var Jan Wessel som hadde utnevnt Bjørvik som ny adm. direktør. Da måtte Wessel akseptere andre avgjørelser, selv om det var nokså vanskelig for ham. Resultatet var at Wessel holdt seg mer vekk fra å besøke bedriften. Jan Wessel ble ikke «syvende far i huset» som Vebjørn Tandberg ble i Tandbergfabrikkene. Møter hadde Wessel med Bjørvik. Det var begge to vant med fra 1958, Bjørvik som disponent i Radionettes datterselskap RadioVisjon i Oslo.

Bjørviks mål var mer effektiv produksjon og et overskudd på 10 millioner i 1971. Spares hvor det kunne, hurtigst mulig!!

Ville redusere lønnsnivået

For å få dette til, ble det satt i verk flere tiltak: Produksjonsstopp av produktene mini jukebox Multiplayer og Soundrecorder FM. Jukebox Multiplayer ble solgt til ansatte til halvert pris, mindre lagerhold og penger inn. Produktet var totalt sett et tapsprosjekt. Eksport av stereoanlegg og fjernsyn skulle mest mulig gå til det svenske datterselskapet og til eksisterende eksportkunder. Jeg skulle arbeide mest med importvarer fra Japan, kassettradioer og tapedeck. Etterspurte varer på markedet som Radionette ikke produserte, internt i bedriften gikk under navnet «handelsvarer». Det norske markedet skulle prioriteres siden fortjenesten var større på det norske markedet enn for eksporten. Datterselskapet i Danmark ble nedlagt. Å nedlegge er krevende overfor uskyldige mennesker som blir rammet, koster også store penger å nedlegge, det skal erindres, det også! I tillegg var Bjørviks viktige mål å få redusert lønningene i produksjonsdelen i Radionette i selskapet Jan Wessels radiofabrikk Radionette. De ansatte i selskapet var fagorganisert i LO-forbundet Jern & Metall. Lønningene i dette selskapet lå omtrent tyve prosent over lønningene i tilsvarende norske bedrifter og i RadioVisjon, som Bjørvik tidligere var sjef for i flere år.

Bjørvik og jeg reiste ofte sammen til København og Stockholm. På disse reiser var han noe åpen til meg om sine tanker, sine mål. Ellers var Bjørvik en noe taus person, men ikke i forhandlinger og i andre fora. I Danmark gikk han under navnet «den tause nordmann». Bjørvik og jeg hadde hyggelig, personlig kontakt, besøkte hverandre på Røyse og i Oslo, helt til han gikk bort i 1994, etter alvorlig sykdom.

Møtt med streik

Forhandlingene låste seg fort. Beskyldningene fra fagforeningen var mange og en av dem var «nå skal vi betale for bedriftens dårlige ledelse». En streik som også kostet bedriften summer. Nye forhandlinger og Bjørvik måtte bite i gresset overfor fagforeningen og LO. Produksjonsarbeiderne beholdt sin lønn. Å nå målet med et overskudd på 10 millioner ble det ikke noe av. Asbjørn Bjørvik fortsatte som adm. direktør og Jan Wessel som eier. Ny styreformann for Radionetteselskapene i Sandvika ble advokat Jens Chr. Hauge.

Fusjonen mellom Radionette og Tandbergs radiofabrikk skjedde i mai 1972, godkjent av generalforsamlingene i begge bedriftene om sommer.

Her kan du for øvrig se en original Multicorder FM i aksjon (ekstern lenke) https://www.youtube.com/watch?v=ZCAwXYK2wgo

Fredrik C. Hildisch er tidligere eksportsjef i Radionette.

Powered by Labrador CMS