Digitaliseringsministeren:

Det blir ikke mye kunstig intelligens uten mikrobrikker og sensorer, og Norge har kompetanse og ressurser til å ivareta noe av dette behovet.

– Jobber med tilknytning til European Chips Act

Etter at adm. direktør i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv i januar kom med en oppfordring til mer satsing på «mikrobrikker», har både politiske og industrielle aktører reagert positivt.

Publisert Sist oppdatert
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF ønsker et nasjonalt løft innen mikroelektronikk.

Leveringssikkerheten for halvledere er fortsatt preget av uro med pågående teknologiske, økonomiske og militære konflikter rundt om i verden, og EU har varslet en storstilt satsing på å etablere mer lokale leveringskjeder. Samtidig trenger norsk industri fremtidsrettede virksomheter som kan ta over etter oljealderen.

Må satse på maskinvare

I januar kom SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv med et betimelig innspill til norske politikere: «Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben». Det blir ikke mye kunstig intelligens uten mikrobrikker og sensorer, og Norge har kompetanse og ressurser til å ivereta noe av dette behovet, mener hun.

Europeiske verdikjeder

I alle deler av verdikjeden, fra materialutvinning til halvlederprosessering, design og produksjon, arbeider amerikanske og europeiske virksomheter og myndigheter febrilsk for å skape lokale verdikjeder som kan redusere avhengigheten av asiatiske og spesielt kinesiske aktører. Norske selskaper har for eksempel engasjert seg i å fremskaffe råmaterialer for batteriproduksjon, foruten batteriproduksjon. Men har vi noe å gjøre høyere oppe i verdikjeden når det gjelder halvledere?

Trenger nasjonalt løft

Gjørv ønsker å sette lys på mulighetene i Norge, og peker på at vi allerede har avanserte virksomheter innen mikrobrikker og sensorer, både som leverandører og brukere, samt et rimelig kompetent forsknings- og utdanningsmiljø. Men hun mener vi i tillegg trenger «et nasjonalt løft innen forskning, innovasjon og infrastruktur for utvikling av spesialiserte mikrobrikker og sensorer», og nevner spesielt deltagelse i EUs «The European Chips Act» som et middel.

Ryggraden i digitalisering

– Vi jobber nå konkret med en prosess for å vurdere norsk tilknytning til EUs Chips Act. Mikrobrikkeindustrien er en forskningsintensiv industri som vi heier på, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Det har man merket seg på politisk nivå. Digitaliseringsminister Karianne Tung påpeker overfor Elektronikk at mikrobrikker er ryggraden i all digitalisering. – Regjeringen jobber langs flere spor for å gi den norske mikrobrikkeindustrien gode rammevilkår, understreker hun, uten å spesifisere dette nærmere. – Vi har sterke forsknings- og fagmiljøer som vi vil bygge videre på, sier hun videre.

Vurderer EUs «Chips Act»

De europeiske støtteprogrammene vil bli sentrale, ifølge Tung. – Vi har god tilgang til betydelige virkemidler gjennom vår deltakelse i europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammer, sier Tung, som kan opplyse at regjeringen nå jobber med å vurdere Norges tilknytning til European Chips Act. – Der kan det bli muligheter for den norske næringen å hente forsknings- og utviklingsmidler. Hvordan satsingen konkret vil bli, må vi komme tilbake til, sier Tung.

Veikart for teknologinæringen

Digitaliseringsministeren forteller at hun samarbeider tett med blant annet næringsministeren om satsingen på norsk mikrobrikkenæring. – Vi jobber nå konkret med en prosess for å vurdere norsk tilknytning til EUs Chips Act. Dette må i siste instans godkjennes av Stortinget. Og så har vi startet arbeidet med et veikart for teknologinæringen, som jeg ser fram til å gjennomføre innspillsmøter på, opplyser hun.

Kritiske investeringer

– Mikrobrikkeindustrien er en forskningsintensiv industri som vi heier på, og som har betydning for en rekke sektorer i næringslivet, sier Tung, men kan ikke love spesielle incentiver for å investere i mikroelektronikkbransjen. – De norske bedriftene hevder seg allerede godt og det må vi bygge opp under. De norske bedriftene er spesielt sterke på mikrobrikkedesign. Det vil være viktig å bygge videre på områdene der Norge kan ha en merverdi i forhold til det som skjer ellers i Europa og i verden, fremholder Tung.

Nasjonal innsats

At mange av de norske halvlederselskapene har utenlandsk eierskap er ikke noe Tung ser som et problem. – Dette er en kapitalintensiv bransje, men jeg tror det er bra med en miks av eierskap. Vi må bygge opp kapital og innsats nasjonalt. Dette er noe regjeringen vil komme tilbake til når vi skal lansere veikart for teknologinæringen til sommeren. Samtidig er det ikke regjeringens rolle å peke ut vinnere. Vi er opptatt av å legge til rette gjennom stabile rammevilkår og gode virkemiddelordninger, avslutter Tung.

 

 

 

 

 



Powered by Labrador CMS