Næringsdepartementet:
Heier på mikroelektronikk-industrien
Næringsdepartementet har tro på mikroelektronikkindustrien i Norge og ønsker å legge rammevilkårene til rette, men ser ikke for seg storskala produksjon, ifølge statssekretær Tore O. Sandvik.
Etter innspill fra bl.a. konserndirektør Alexandra Bech Gjørv i SINTEF om at vi trenger et nasjonalt løft innen halvledere/mikroelektronikk i Norge har det vært økende oppmerksomhet rundt saken både i bransjen selv og politisk. Blant annet har digitaliseringsminister Karianne Tung engasjert seg sterkt.
– Sterk base
I Næringsdepartementet møter vi en positiv, men nøktern tilnærming. Statssekretær Tore O. Sandvik peker på at Norge har en sterk forskningsbase for mikrobrikker, med selskaper som leverer produkter internasjonalt. Norge har også relevant material- og prosesskunnskap samt produksjon av silisium. Og deltakelse i EUs Chips Act er aktuelt for å styrke vår posisjon.
«Heier på»
– Dette er en kunnskaps- og forskningsintensiv industri som vi heier på og som har betydning for en rekke sektorer i næringslivet for øvrig. De norske aktørene hevder seg allerede godt og det må vi bygge opp under, understreker Sandvik.
Verdiskapning til utlandet
Det anslås at halvlederindustrien i Norge eksporterer for omkring 10 milliarder kroner. Noen mener tallet i realiteten trolig er mange ganger høyere, ettersom mange virksomheter er rene
designsentre for store utenlandskeide selskaper. Derfor er det stilt spørsmål om hvorvidt noe kan gjøres for å beholde en større del av verdiskapningen i Norge.
Statssekretæren viser imidlertid til at utenlandske oppkjøp av norske teknologibedrifter er en generell problemstilling og ikke spesielt for halvlederverdikjeden. – Når det er sagt, viser jo det at norske bedrifter er attraktive og tiltrekker seg utenlandsk kapital, legger han til.
Må ha stabile rammer
– Samtidig bør vi ha en ambisjon om å beholde gode teknologiselskaper i Norge, som kan bidra til både verdiskaping og arbeidsplasser. Da må vi legge til rette for stabile rammevilkår og et godt virkemiddelapparat. Vi jobber også nå med et veikart for teknologinæringslivet, der denne problemstillingen er relevant, understreker Sandvik.
Utfordringer for oppstarter
Halvlederbransjen kjennetegnes av en ekstrem innovasjonstakt, men er avhengig av tilgang på ressurser og utstyr. Ser næringsministeren muligheter for å styrke rammevilkårene for oppstarter og etablerte bedrifter innenfor halvleder-/elektronikksektoren?
"De flinkeste vinner uansett"
– Mikrobrikkeindustrien er som sagt en kunnskaps- og forskningsintensiv industri med til dels høy inntjening, og representerer sånn sett næringsvirksomhet vi ønsker oss mer av, bekrefter Sandvik, men fremholder samtidig at det ikke er regjeringen sin rolle å peke ut vinnere. – De som er flinkest i klassen vinner frem på egenhånd. Vi er opptatt av å legge til rette gjennom stabile rammevilkår, inkludert tilgang på nok og riktig kompetanse, samt gode virkemiddelordninger for industrien. I tillegg har vi sørget for at også denne delen av næringslivet har god tilgang til betydelig med europeiske forsknings- og innovasjonsvirkemidler gjennom vår deltakelse i Horisont Europa, Digital, InvestEU, Eurostarts etc., forklarer han.
Neppe store fabrikker
det er realistisk at vi kan være best innenfor noen nisjer
Tore O. Sandvik
På verdensbasis er det en nesten umettelig etterspørsel etter produksjonskapasitet for halvledere, og innenfor mange prosesstyper og anvendelser. Men statssekretæren heller kaldt vann i blodet på de som kunne tenke seg en nasjonal offentlig strategi for å bidra til å bygge en eller flere større produksjonsfasiliteter for halvledere i Norge (utover de mindre fasilitetene som er foreslått innenfor sensorteknologi, som f.eks. Sintef Minalab).
Ingen viktig rolle
– Vi må være tydelige på at dette er en global verdikjede der for eksempel mesteparten av produksjonen skjer i Asia. EU og USA har riktignok ambisjoner om å hente mer av produksjonen «hjem», men det er lite som tyder på at Norge har en viktig rolle å spille i storskala produksjon av mikrobrikker, sier Sandvik, som mener mye av tilnærmingen i EU også går ut på å tiltrekke seg fabrikketableringer fra de store etablerte aktørene, fremfor å utvikle nye.
Gigantiske investeringer
– Som du vet har heller ikke viktige næringsaktører på feltet i Norge, som Nordic Semiconductor, tro på at Norge skal kunne ha en rolle innenfor storskala produksjon. Etablering av slike fabrikker er gigantiske investeringer, og krever ofte at en klynge av fabrikker etableres for å bli effektive, slik at det også etableres en effektiv underleverandørindustri. Det er derfor urealistisk å tro at Norge skal etablere storskala produksjon som kan utkonkurrere de etablerte globale aktørene, mener Sandvik.
Best på nisjer
Men kommer også med noen oppløftende ord: – Norge har imidlertid andre styrkeområder, og det er realistisk at vi kan være best innenfor noen nisjer. Norske aktører er til dels sterke på mikrobrikkedesign og det er en noe produksjon av mindre volum rettet mot nisjemarkeder, så det vil være viktig å bygge videre på de områdene Norge kan ha en merverdi i forhold til det som skjer ellers i Europa og i verden.
Leveransesikkerhet
– Nettopp derfor jobber vi som sagt nå intenst med å vurdere Norges tilknytning til det europeiske initiativet innenfor Chips Act, som også vil kunne gi norske næringsaktører som benytter brikker i sine produkter tilgang på EUs beredskapsmekanisme for mikrobrikker i en evt. fremtidig situasjon med brudd i globale leveranser av mikrobrikker, avslutter Sandvik.
.
.
