– Vi må snakke sammen!

Nettopp det var bakgrunnen for konferansen The Sensor Decade som ble arrangert første gang for to år siden. I juni er det duket for en ny utgave av konferansen som tar mål av seg til å bli den viktigste innen sensorteknologi i Norden.

Jobbe på tvers

– Mange norske bedrifter jobber allerede vertikalt innen sensorer, i form av at de gjerne leverer til ett marked. Men på tvers av disse miljøene finnes det gjerne både folk og kunnskap som er felles, sier forskningsleder Marion O’Farrell i SINTEF. Hun jobber med nettopp smarte sensorer og mikrosystemer, og er initiativtager til The Sensor Decade.

Av med skylappene

Hennes kjepphest er å få fagfolk til å snakke sammen. – Det er fort gjort å jobbe med «skylapper» i sitt eget marked og gitte teknologier. Sensorer er jo utviklet for å måle en spesifikk ting – men kanskje disse sensorene eller kunnskapen og de underliggende teknologiene bak disse sensorene kan brukes også i andre anvendelser? Derfor er det viktig at folk samles og snakker på tvers av interesser – både fagfolk og andre, sier O’Farrell.

Studenter vs industrien

Spesielt møtet mellom industri og studenter er interessant. – Studenter bør forstå bredden i norsk industri og jobbmulighetene der, understreker O’Farrell. Under forrige konferanse arrangerte man Student Challenge, der studenter kunne vise frem sine prosjekter og delta i konkurranse om å vinne veiledning (gjennom et medlemskap i Startuplab og/eller mentortimer) til sin virksomhet. Dette vil videreføres i årets versjon, Student Expo, som er åpen til både studenter og studentforeninger.

Må synliggjøre bransjen

O’Farrell er også opptatt av at bransjen samles, og synliggjør seg og sitt behov overfor politikerne. Ikke minst på bakgrunn av deltagelse i The European Chips Act. – Det er flere viktige poeng vi kan trekke frem her. For det første er sensorer kritisk for det grønne (digitale) skiftet. Vi må måle den fysiske verden for å kunne utnytte digitalisering, og kunstig intelligens.

Stort potensiale

– Og så har vi en rekke industribedrifter her i Norge – både etablerte og startups – med et stort potensial som kan utløses ved å snakke enda mer sammen. Videre tror vi det er viktig å synliggjøre dette fagområdet bedre overfor studenter, og vise frem alle de spennende tingene man kan jobbe med i dette feltet. Vi vil at flere sitter igjen med følelsen: "Her vil jeg jobbe! Her vil jeg bidra!", mener O’Farrell.

Sensor-SFI?

Hvordan offentlige midler kan støtte forskningen i næringen må selvsagt diskuteres. Ett konkret initiativ etter The Sensor Decade 2022 er pågående grunnarbeidet for å etablere et eget forskningssenter på området. Til neste utlysing av SFIer (Sentre for forskningsdrevet innovasjon) vil en søknad til dette trolig ligge på bordet.

Har gjort en forskjell

O’Farrell har notert seg at konferansen har gjort en forskjell. – Vi merker at folk snakker mer om mikroelektronikk og sensorer, og betydningen det har for norske bedrifter. De fleste er enige om at dette er kunnskap vi har og må utvikle videre i Norge, påpeker O’Farrell. – Derfor var det ekstra gøy å se responsen fra studentene som var med sist. Mange ble overrasket over at det fantes et så omfattende teknologinettverk i Norge. Andre fikk til og med jobb etter å ha deltatt på Student Expo, legger hun til.

Nye idéer oppstår

Innovasjon er et viktig tema for The Sensor Decade. – Vi skal vise frem idéer og konkrete ting. Et viktig poeng er også at vi ikke bare skal snakke fag. Nye idéer oppstår når ulike mennesker møtes, poengterer O’Farrell.

Kombinere teknologier

O´Farrell har selv en doktorgrad innen optikk. Men hun mener selv de mest spennende mulighetene oppstår når man kombinerer ulike fagområder. Og store markedsmuligheter kan oppstå med multimodussensorer som kan brukes på flere områder, og/eller integrert med kunstig intelligens i kanten.

Heterogene systemer

Heterogene systemer, dvs. løsninger som kan kombinere forskjellige funksjoner og/eller brikker i én pakke, regnes gjerne som «Den andre bølgen» innen mikroelektronikk. Dette vil ifølge O’Farrell være relevant for flere ulike sensorleverandører og brukere. MiNaLab i Oslo jobber allerede med dette, og industrien begynner å vise sin interesse. Ikke minst for sensorer som tåler det krevende «norske miljøet».

Måleteknologier

Hos SINTEF arbeider man med praktisk talt alle tilgjengelige måleprinsipp og teknologier, fra MEMS til mikrofluidikk, akustikk, spektroskopi, ultralyd, optikk – you name it. – Her kan vi bistå bedrifter i utvikling av spesifikke sensorer som kanskje ikke finnes på markedet. Brukeren er som regel interessert i selve målingen, ikke hvordan den gjøres, forklarer O’Farrell.

Det som ikke finnes

– Industrien kommer gjerne til oss dersom de trenger en spesiell tilpasning av sensoren, eller en helt kundespesifisert versjon. Vi tilbyr ikke «hyllevarer» som sådan, men skal utvikle ting som ikke finnes ennå, eller løsninger som krever en spesiell ytelse. Slik kan vi ta frem en løsning til «prototyp 0» eller som er klar til å testes i felten, men det er andre som tar seg av kommersialiseringen, understreker hun.

I noen tilfeller kan SINTEF få finansiering fra f.eks. Forskningsrådet for å teste ut ting, for å kunne støtte industrien i å prøve noe nytt eller risikofylt.

Industrien må forbedre

– Industrien må hele tiden forbedre produktene sine. Vi kan hjelpe dem med å ta noen skritt fremover. Det er utrolig viktig å tenke videreutvikling og forbedring: Raskere, billigere, mer pålitelig. En etterspurt tjeneste er typisk å få sensorer til å virke bedre i et krevende miljø.