Studentprosjekt i verdensrommet

Går alt etter planen, suser lille ncube mot stjernene i oktober 2004. Dette er en liten "nanosatellitt", en terningformet enhet som haiker til verdensrommet med større raketter. Norske studenter har jobbet med denne siden 2001.

- Romvirksomheten øker i omfang, og det finnes mange flere romrelaterte jobber enn vi tror, sier Egil Eide, som er radioingeniør ved NTNU og teknisk koordinator for prosjektet. Industrien både i inn- og utland søker stadig folk med riktig kompetanse, og derfor er det viktig at også norske studenter har erfaring med romteknologi.

Og det får altså en håndfull heldige studenter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Narvik (NiH) og Norges landbrukshøgskole (NLH). De har fått hjelp av både Universitetet i Oslo, Andøya Rakettskytefelt og norsk industri, og hele prosjektet er finansiert av Norsk Romsenter og Andøya Rakettskytefelt.

I satellitten finnes flere avanserte systemer som skal testes i rommet. Vel oppe i bane skal ncube for eksempel fange opp signaler fra skip, og rapportere posisjonene tilbake til jorda.

Dessuten skal den overvåke radiomerkede reinsdyr på Hardangervidda. Studenter fra NLH lager spesielle halsbånd med radiosendere som kan røpe både tilholdsstedet og tilstanden til dyra som skal merkes. Den lille satellitten plukker opp signalene fra vidda, og melder fra til stasjoner nede på jorda.

Dette betyr at ncube må ha både antenne, radiomottager og sender. I tillegg skal satellitten ha egen solcellepanel som kraftforsyning, og et stabiliseringssystem som skal hindre at den spinner rundt i rommet. ncube lager sitt eget lille magnetfelt, som kommer til å orientere seg mot Jordas felt. Dermed slutter den å tumle rundt seg selv der oppe.

Pakketeknologi og ekstreme miljøkrav har vært de største utfordringene.

I oktober 2004 suser ncube mot stjernene i magen på en russisk rakett som skal skyte opp en diger satellitt fra Kasakhstan. Til sammen skal 12 små kuber være med som ballast.

(forskning.no)