Havbruk:
Elektromagnetisk felt stopper lus
Randaberg-selskapet Harbor AS har utviklet et «elektrisk gjerde» som skal kunne uskadeliggjøre luselarver før de driver inn i merden og potensielt fester seg på fisk.
Harbor har utviklet en heller ukonvensjonell metode for å hindre lakselus i å feste seg til laks: Elektriske gjerder. Erfaringer tyder på at et omsluttende elektromagnetisk felt rundt en laksemerd effektivt kan redusere angrep fra lakselus og maneter.
Elektromagnetisk felt
Det elektriske gjerdet, Harbor Fence, genererer elektromagnetiske felt med en frekvens på rundt 20 pulser per sekund ved hjelp av spesielle elektrodekabler som er omtrent 10 meter lange og henger utenfor merdene. Gjerdets størrelse kan justeres for å passe til forskjellige anlegg, mens fjernovervåking og -styring via mobiltelefon gjør det mulig å optimalisere frekvensen og lengden på de elektromagnetiske feltene basert på data som saltinnhold, temperatur og strømningshastighet.
Forebygge
– Lus har lenge vært et kjent problem i oppdrettsnæringen. Nå dukker også nye trusler opp, slik som perlesnormaneter. Disse problemene kan vår løsning gjøre noe med, sier salgs- og prosjektleder Christian Eritzland i Harbor. – Idéen har vært å forebygge angrep tidlig, for å unngå skader på fisk, og eventuelt kostbar – og for fisken ubehagelig – avlusing, forklarer han. Og løsningen? Et elektromagnetisk felt som uskadeliggjør «luselarvene» og manetene før de når fisken. Gjennom 14 år har selskapet arbeidet for å finne riktig kombinasjon av signal og elektroder som kan gi tilstrekkelig effekt.
Lusen besvimer
Forsøk skal ha vist at lakselus kan immobiliseres i løpet av deres frittsvømmende, tidlige planktonstadium, også kjent som nauplius- og copepodittstadier. Fordi copepodittstadiet er det mest smittsomme – når lakselus søker en vert – reduserer det å gripe inn på dette tidspunktet risikoen for infeksjon hos oppdrettslaks, villfisk og nærliggende anlegg. Når lusen treffer det elektromagnetiske feltet, lammes den og synker ned. Også den delen av maneter som kan skade fisk, blir uskadeliggjort.
Avvæpner maneter
– Vi startet med en hypotese om at strømstøt mot maneter måtte kunne fungere. I forsøksprosjekter ble det vist at strøm «trigger» alle giftcellene hos maneten – og dermed tømmer den alle tentaklene. Dermed kan den ikke skade fisken, forklarer han. Frekvensene som brukes ligger i lavere områder – langt unna de som kan plage fisk.
Robust
En av utfordringene har vært å skape robuste nok produkter. Det er et røft miljø, og mye av arbeidet har dreid seg om å finne elektroder som kan stå lenge og tåle mye, og samtidig «lekke» nok energi til å opprettholde feltet. – Her har vi hatt et tett og godt samarbeid med elektrodeleverandøren, som har hjulpet oss mye, opplyser Eritzland. Elektrodene må stå tett nok – rundt 15 cm – til å skape nok effekt. De elektriske pulsene er tross alt i lavvolt-området. Til sammen blir det riktignok endel strøm. En merd på 160 meter har 4 stykk 50V pulsgeneratorer med 400 A strømkapasitet (sikret med 4x400v 16A motorvern pr merd).
Kommersialisering
Selskapet håper å starte kommersiell utrulling av produktet i år. – I dag finnes det vel 6-700 oppdrettslokasjoner i Norge, med 6 til 8 merder hver, så det er et stort hjemmemarked. Vi tar sikte på å bli den foretrukne leverandøren av preventive løsninger, fastslår Eritzland. Han mener denne typen løsninger er viktig for å kunne utnytte Norges fortrinn innen havbruk uten å gå på akkord med fiskevelferd og miljø.
Produseres lokalt
Produktene skal produseres og sammenstilles innomhus hos bedriften i Randaberg, med unntak av kablene, som kommer fra en «utenlandsk kabelleverandør med tilknytning til Norge». – Vi er godt rigget for vekst, understreker Eritzland. Selskapet har i dag 5 kommersielle kunder; Cermaq, Grieg Seafood, Alsaker Fjordbruk, Austevoll Melaks samt en anonym kunde, med til sammen 24 merder i kontinuerlig drift.
Lykkes teknisk
– Erfaringene fra disse anleggene, samt årevis med uttesting før det, har vist god lusekontroll med dette systemet. I tillegg har vi hatt null nedetid, selv med røffe vinterstormer underveis, sier Eritzland, og legger til at «det har vært godt å lykkes teknisk».
God kontroll
Overvåking og drift av anleggene er i stor grad skybasert, noe som forutsetter god mobilnettdekning: – Vi har prøvd litt forskjellig, kommenterer Eritzland, og antyder at ikke alle operatører gir like godt resultat. – Med lokal, automatisk styring gjennom styreskap og kontinuerlig overvåking via skyen får vi god kontroll på anlegget, samtidig som vi reduserer reisetid og utgifter i felten, påpeker han.
– Nå har vi bevist potensialet i produktet, og forventer tilslag på salg til nye kunder og mersalg til eksisterende kunder fremover, sier Eritzland.