En av bedriftene som har fått investeringer fra presåkornordningen er Epiguard. Selskapet produserer et isolasjons- og transportsystem for pasienter som utgjør en smittefare. Produktet, som ser mer ut som en kapsel, vil for eksempel kunne tas i bruk ved transport av pasienter med Ebola og andre epidemier. Bedriften mottok én million kroner i presåkornmidler, og har selv hentet inn én million kroner fra investorer.

Tidlig såkorn gir vekst i gründerkapital

49 oppstartbedrifter har hentet inn til sammen 233 millioner kroner fra investorer gjennom ny gründerordning, såkalt presåkornordning.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

– En viktig oppgave for Innovasjon Norge har vært å utløse privat kapital ved å dele risikoen med investorene når de investerer i selskaper i en tidlig fase, sier Pål T. Næss, direktør for gründere og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge. – Presåkornordningen har vist seg som et godt virkemiddel for nettopp dette, og har bidratt til viktige satsninger som ellers ikke ville funnet sted. Det at vi sammen tilfører kompetent kapital til selskapene vil være viktig i deres videre vekst.

Presåkornordningen er en del av regjeringens gründerplan i samarbeid med Innovasjon Norge. Formålet med presåkornordningen er å gi gründerne lettere tilgang til kapital og kompetanse, fortrinnsvis fra forretningsengleinvestorer. Presåkornkapitalen går gjennom mellomledd, som låner kapitalen av Innovasjon Norge for å investere det i oppstartselskaper. Forutsetningen for investeringene er at bedriftene henter inn minimum samme beløp fra private investorer.

Totalt ble det i 2016 investert 61,5 millioner i presåkornkapital fordelt på 52 investeringer. Dette ble matchet med 171,5 millioner i privat finansiering, som til sammen utgjør totalt 233 millioner kroner i ny kapital investert i oppstartselskaper i tidlig fase. Totalt har regjeringen satt av 140 millioner kroner til ordningen.

Til nå har ordningen generert nær tre ganger så mye privat som offentlig kapital.

Powered by Labrador CMS