Med falkeblikk på infrastruktur

Hvordan kan man se om en gammel telefon- eller strømstolpe er moden for utskifting? Det bruker gjerne kraftselskapene erfarne montører til, men de må ofte likevel ta boreprøver, ettersom en stolpe som ser bra ut kan være dårlig på innsiden - og omvendt! Og prøvetakingen i seg selv kan danne grunnlag for råte.

Ser gjennom stolpene

Dette er en av utfordringene bergensfirmaet Birdsview AS prøver å løse. Ved å ta i bruk eksisterende, radar- basert teknologi som allerede brukes bl.a. for å finne armeringsjern i betong, kan de «se» gjennom stolpene, og ved hjelp av egenutviklede metoder presentere et bilde av tilstanden i treverket. – Utfordringen kan sammenlignes med å stå ved inngangen av en mørk hule, rope inn i den og ved hjelp av det resulterende ekkoet tegne opp akkurat hvor stor hulen er og hvordan den ser ut innvendig. Det er en kompleks oppgave, sier teknisk sjef Simen Husøy.

Tilstandsvurdering

På jakt etter fasit

For å hente inn data fra den virkelige verden, har Birdsview sagd opp og analysert stolpe etter stolpe.

I deres kombinerte verksted og elektronikk-lab har de kuttet opp mengder av stolpeprøver for analyse. Her freser man ut tverrsnitt og måler fiberstyrken i treverket. – Vi har bygget en egen maskin for å gjøre dette, og så overføre sensordata til noe vi kan bruke i produktet vårt, forteller DSP-utvikler Endre Dåvøy. – Vi må finne fasiten i stolpene, sier han.

Nå sitter de med et helt lager av stolpeprøver som brukes til å lage profiler av f.eks. brunråte, som gjerne forårsakes av brudd i impregneringen som følge av fugler eller maur. Ved hjelp av disse profilene «lærer» de programvaren opp til å kunne analysere riktig.

- Dette er også en helt ny måte å gjøre tilstandsvurding av kritisk infrastruktur, sier produktsjef Sondre Nærland, som peker på at de får langt mer ut av radarsensoren enn det den tradisjonelt har vært brukt til. Og behovet er stort. – Mye av det som ble bygd i etterkrigstiden er på vei inn i sin slutten av sin levetid, fremholder han, og forteller om en voksende «eldrebølge» av vedlikehold på infrastruktur.

Bildeanalyse

- Vi lager utstyr som henter ut og analyserer data for å bestemme kvaliteten på f.eks. gamle stolper, og uten at brukeren trenger å ha inngående kjennskap til fagområdet, sier Nærland. – Basert på et innebygd erfaringsgrunnlag kan vi også si noe om hva slags type skader det eventuelt er, restlevetid og lignende, forklarer han.

Svært tverrfaglig

Grunnlaget for bedriften ble dannet allerede tidlig i studiene til gründerne, med bakgrunn både i fysikk, elektronikk, kybernetikk, energi & miljø, matematikk, data og design. Samt finans. Åtte personer jobber i dag på fulltid, men bedriften rekrutterer, og vil være minst 12 til sommeren. Nå har bedriften eksistert i 6 år. – Vi er et ungt team, men har utviklet oss raskt. Det har vi gjort ved å følge med på og studere forskning som er gjort på området, forteller Husøy.

Flinke folk

- Vi har brukt mye tid på å opparbeide kunnskap, supplerer Nærland. – I tillegg til at vi har gode ressurser rundt oss, har alle tatt ansvar for å innhente kunnskap. Vi har utrolig flinke folk som har bygget opp verdensledende kompetanse på området, understreker han. Fra dag én har de jobbet strukturert og som et profesjonelt selskap. – Det er viktig å ha en klar plan, er rådet fra Husøy. Og hele tiden har bedriften vært bevisst på kommersialisering:

Gå ut!

- Mange går i den klassiske fellen å bli sittende inne og jobbe med sin egen idé, uten å gå ut for å sjekke hva kundene faktisk vil ha, sier Nærland. Derfor har Birdsview hele tiden hatt nært samarbeid med partnere. I fjor høst rullet de ut produkter for pilottest, og allerede et halvt år senere er man i gang med å konvertere pilotene til kommersielle kontrakter.

- Vi har hatt fantastiske partnere, skryter Nærland. – De har bidratt med kompetanse, hjelp til testing og gitt oss innsikt i utfordringene vi kan bidra å løse, forteller han, og nevner blant annet det trønderske nettselskapet Tensio, som har fulgt dem fra starten. Andre partnere er Elvia, Arva, BKK, Eviny, Statnett samt noen mindre nettselskaper.

Gøy: Flytter grenser

- Det er gøy. Vi flytter stadig grenser for hva som er «spennende», sier Nærland, med henvisning til stadig oppgraderte målsettinger. Nå står de først og fremst foran en kommersiell oppskalering av produktet de har tatt frem for stolpeskanning. – Dette er et produkt med en «heit» kjerneteknologi. Og kanskje det kan finnes flere anvendelser for denne teknologien, spør Nærland retorisk. For i prinsippet er den anvendelig til mye, for eksempel tilstandsvurdering i hus, der det ville være mulig å detektere fukt i vegger. I dag må du bore hull i flisene på badet for å sjekke det samme.

En god start – også i Bergen

Startuplab har vært tilstede i Bergen i fire år, og begynner å se resultater av satsingen. Blant dem Birdsview og Counting Hero, som vi har omtalt her i Elektronikk.

Det kreves dyktige gründere for å skape nye vekstbedrifter. Men de trenger også gode hjelpere og et miljø rundt seg for å komme skikkelig ut av startblokkene. Startuplab så dagens lys i Oslo i 2012, nettopp for å ivareta et slikt miljø. Organisasjonen tilbyr et faglig nettverk, kopling til mulige investorer og inkubatorplasser til lovende oppstarter.

Kommersialisering

- Poenget er å hjelpe oppstartene fra idé til kommersiell drift – her med mest fokus på kommersialiserings- og kapitalfasen, sier leder for bergensavdelingen av Startuplab, Erlend Waaler. Etter suksessen med Startuplab i Forskningsparken i Oslo, oppstod det det ønske om en avdeling også i Bergen. Den ble etablert i 2019.

Dyktige gründere

- Vi ønsker å se flere norske selskaper lykkes internasjonalt, og det er et mål for oss å gjøre dem i stand til det, sier Waaler. Selv om omfanget ikke er like stort i Bergen som i Oslo, ser han mye programvare og maskinvare for fremtiden her. – Riktignok er mye av kompetansen her i dag knyttet til olje- og gassvirksomhet, men det er potensiale for andre anvendelser. Når det gjelder utvikling av teknologiprodukter må du som regel ha noen som har gjort det før. Eller så må du ha noen særdeles dyktige gründere – og det har vi noen av, fastslår Waaler.

Programvare og maskinvare

Mange av prosjektene er knyttet til programvare, men også i Bergen jobbes det med maskinvare. – Det er interessant, for noen av de største suksessene i Startuplab-historien har vært knyttet til maskinvare, sier Waaler, som gjerne fremhever innsatsen Kristian Hesthaug har gjort for å bygge opp maskinvaremiljøet, inkludert den såkalte Hardwarelaben, i Oslo – som også bedriftene i Bergen kan benytte seg av. Sammen med Stiftelsen Teknologiformidling har Startuplab økt «hjemme»-produksjonen til norske startups og på den måten skapt mye ny «business» for elektronikkbransjen, understreker han.

Skal være tøft

- Vi skal være et sted for de mest ambisiøse selskapene. Det betyr også at det skal være litt tøft. For eksempel er det viktig å sette tidlige krav til enkeltindivider, og hele tiden fokusere på forbedringspunkter. Dessuten MÅ selskapene ha teknologikompetanse både i teamet og på eiernivå, poengterer han. – Dette må inn så tidlig som mulig. Du har faktisk ikke tid til å gjøre feil i vekstfasen, advarer han. Alle valg underveis må være bevisste.

– Dermed vil du også være bedre rustet i møte med investorer, i tillegg til å kunne forbedre produktet i tide.

Startuplab har sitt eget investeringsfond som investerer i størrelsesorden 1 til 3 millioner kroner for inntil 15 % av selskapene. Pengene kommer ifølge Waaler utelukkende fra norske teknologigründere med internasjonal suksess. Per i dag har Startuplab Bergen omkring 20 selskaper under sine vinger.