Romfart:

FFI har utviklet mekanikken til strålingsdetektoren Norm fra Ideas. Det gjelder både kapslingen til sensoren og elektronikken. Begge deler er gjort i tett samarbeid med Oslo-bedriften.

Norsk detektor forbedrer romvær-varsling

Publisert

To norske ASBM-satellitter fra Space Norway ble skutt opp 12. august fra fra Vandenberg-basen i California, ved hjelp av en SpaceX Falcon 9-rakett. Den historiske oppskytingen skal sikre Forsvaret viktig kommunikasjonskapasitet i arktiske strøk.

Unike muligheter

Space Norways satellitter er bygd av Northrop Grumman. Målet er at de skal gi bredbåndsinternett i nord. I og med at banen deres er elliptisk gir det også unike muligheter til å måle strålingsmiljøet i ulike høyder over jorda. En av dem er derfor utstyrt med et lite, men viktig instrument: En strålingsdetektor fra den norske bedriften Ideas (Integrated Detector Electronics AS). Instrumentet bærer navnet Norm (Norwegian Radiation Monitor).

ASBM-1-satellitt på vei inn i kammeret for termisk vakuummiljøtesting ved Northrop Grummans satellittproduksjonsanlegg i Dulles i Virginia.

Måler intensitet

Detektoren vil måle intensiteten av strålingen. Instrumentet vil gi slik verdifull informasjon også for neste generasjon Galileo-satellitter, som er en del av det europeiske satellittnavigasjonssystemet. De skal også utstyres med Ideas-detektorer. De norske instrumentene vil være med og sikre at både ASBM- og Galileo-satellittene kan fungere godt og jobbe lenge i rommet, til tross for den skadelige strålingen de blir utsatt for.

Stor anerkjennelse

Ideas-direktør Gunnar Mæhlum sier at samarbeidet med ESA gjør at bedriften i Nydalen nå kan fortsette å utvikle enda mer innovativ teknologi til bruk i verdensrommet.

– Galileo er en betydelig leveranse, og også en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort med Norm. Instrumentet ble utviklet av oss for å overvåke stråling i rommet, sier Gunnar Mæhlum, administrerende direktør i Ideas. – Det er utviklet for at vi skal forstå mer av romfysikken, forbedre værvarslingen i rommet og ha en monitor for romstråling ved satellittoppdrag. Galileo-kontrakten ble vunnet i åpen konkurranse med rombedrifter fra hele Europa.

Utløsende faktor

– Strålingsdetektoren på ASBM-satellitten var en utløsende faktor for å få til leveransen. Norm ble mulig mye på grunn av et initiativ fra Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, og velvilje fra Space Norway. Finansieringen kommer gjennom Norges bidrag til ESA.

– Samarbeidet med ESA gjør at Ideas nå kan utvikle enda mer innovativ teknologi til bruk i rommet, sier Mæhlum.

FFI-løsning

– Innkapslingen til sensoren er utviklet i samarbeid med FFI, forteller forskningsleder Bendik Sagsveen ved FFIs avdeling Innovasjon og industriutvikling. Selve produktet er laget ved FFIs PTV-avdeling (Produktutvikling, test og verifikasjon). – Vi har utviklet mekanikken til instrumentet, altså kapslingen til sensor og elektronikk. Dette er gjort i tett dialog med Ideas, og etter deres spesifikasjoner. Arbeidet omfattet innledende sparring rundt utforming. Deretter fulgte 3D-modellering, termiske og mekaniske analyser, pluss å utarbeide produksjonsunderlaget. Produksjonen har foregått med CNC-maskinering her hos oss, fremholder Sagsveen.

Ikke stor, men viktig: Slik er Norm-detektoren plassert i ASBM-satellitten.

ASBM gir bredbånd til Arktis

ASBM-satellittene vil gå i en høyelliptisk bane. Da vil de passere gjennom samme område som Galileo-satellittene i sin «orbit rising»-fase. Mulighetene for å samle inn data om strålingsmiljøet i forskjellige høyder over jorda er svært gode. Dataene fra ASBM- satellittene blir dermed verdifulle for de kommende Galileo-satellittene. Oppskytningen av den første av disse vil skje fra Fransk Guyana i 2026.

Powered by Labrador CMS