Samler seg om RISC-V

I flere tiår har romfartens datamaskiner vært dominert av spesialtilpassede varianter av prosessorarkitekturer som SPARC og PowerPC. Nå er et teknologisk skifte i gang. Både europeiske og amerikanske romorganisasjoner satser i økende grad på RISC-V, den åpne instruksjonsarkitekturen som de siste årene har fått stadig større fotfeste innen innebygde systemer, KI og høyytelses databehandling.

Under RISC-V Summit Europe 2026 i Bologna viet ESA, NASA, prosessorleverandører og romfartsindustrien en egen sesjon til temaet «RISC-V in Space». Budskapet var tydelig: RISC-V er i ferd med å bli den nye standarden for rombasert databehandling.

Fra SPARC til RISC-V

Europeisk romfart har lenge vært tett knyttet til SPARC-arkitekturen. ESA valgte allerede på 1990-tallet den åpne SPARC-standarden som grunnlag for sine romprosessorer, noe som senere resulterte i LEON-familien utviklet av svenske Gaisler Research, i dag Frontgrade Gaisler. LEON-prosessorene har siden blitt brukt i et stort antall europeiske satellitter og romfartøy.

Men selv om SPARC har vist seg robust og pålitelig, har tiden innhentet arkitekturen. Tilgangen på utviklere med SPARC-kompetanse er begrenset, og kostnadene ved å videreutvikle proprietære eller aldrende plattformer øker.

RISC-V tilbyr et attraktivt alternativ. Instruksjonssettet er åpent, lisensfritt og støttes av et voksende globalt økosystem. Samtidig gir arkitekturen større frihet til å skreddersy prosessorer for spesifikke oppgaver uten å være bundet til én leverandør.

Bakoverkompatibilitet som overgangsstrategi

For romfartsindustrien er det imidlertid ikke mulig å bytte teknologi over natten. Programvare som er kvalifisert for rombruk representerer ofte investeringer over flere tiår.

Derfor utvikler Frontgrade Gaisler nå prosessorer som støtter både den gamle og den nye verdenen. Selskapets kommende GR765 er en strålingsherdet åttekjerneprosessor som kombinerer LEON/SPARC- og NOEL-V RISC-V-kjerner i samme systembrikke. Prosessoren kan starte opp i enten SPARC- eller RISC-V-modus, noe som gjør det mulig å gjenbruke eksisterende programvare samtidig som nye systemer kan utvikles på den moderne arkitekturen.

Navnet NOEL er heller ingen tilfeldighet. Det er LEON skrevet baklengs og symboliserer overgangen fra den tradisjonelle SPARC-verdenen til RISC-V.

NASA satser på neste generasjon romprosessorer

Også i USA er RISC-V blitt en sentral del av fremtidens romfart.

NASA tildelte i 2022 Microchip kontrakten for utviklingen av High-Performance Spaceflight Computing (HPSC), et prosjekt som skal levere neste generasjon romprosessorer for alt fra satellitter til måne- og Mars-oppdrag. Målet er å gi fremtidige romfartøy minst hundre ganger høyere regnekraft enn dagens systemer.

Resultatet er PIC64-HPSC-familien, en serie strålingsherdede og strålingstolerante prosessorer basert på RISC-V-kjerner fra SiFive. Prosessorene kombinerer høy prosessorytelse med moderne grensesnitt som PCI Express, Ethernet TSN, virtualisering, KI-akselerasjon og avanserte sikkerhetsmekanismer.

For NASA handler satsingen om mer enn bare høyere ytelse. Fremtidige romsonder må kunne behandle stadig større datamengder lokalt i fartøyet. Kommunikasjon med Mars kan innebære forsinkelser på flere titalls minutter, noe som gjør autonom beslutningstaking stadig viktigere.

Åpne standarder blir strategisk viktige

Et gjennomgående tema i romindustrien er ønsket om å unngå leverandørbinding.

Historisk har mange romprosjekter vært avhengige av proprietære prosessorarkitekturer og lukkede utviklingsmiljøer. RISC-V representerer et brudd med denne modellen. Både ESA og NASA fremhever verdien av åpne standarder som kan støttes av flere leverandører og utviklingsmiljøer.

Dette er spesielt viktig i romprosjekter med levetider på 15–30 år. Når en satellitt fortsatt er i drift flere tiår etter oppskytning, kan manglende tilgang på verktøy, programvare og ekspertise bli en betydelig risiko.

KI og datasentre i bane

Overgangen til RISC-V handler heller ikke bare om tradisjonell romfart.

Nye satellittkonstellasjoner, jordobservasjon, rombasert kommunikasjon og kunstig intelligens skaper behov for langt kraftigere databehandling i bane. Flere europeiske forskningsprosjekter undersøker allerede hvordan RISC-V kan kombineres med GPU-er og KI-akseleratorer i sikkerhetskritiske romsystemer.

Samtidig arbeider Europa med den sikre satellittinfrastrukturen IRIS², mens kommersielle aktører som SpaceX driver frem stadig større satellittnettverk. Slike systemer krever prosessorer som kan håndtere både kommunikasjon, databehandling og KI-funksjoner direkte i rommet.

Et skifte som kan vare i flere tiår

Selv om SPARC og PowerPC neppe forsvinner fra romfarten med det første, peker utviklingen tydelig i én retning. Både ESA, NASA og ledende leverandører bygger nå sine neste generasjoner prosessorer rundt RISC-V.

For en industri der teknologi ofte forblir i bruk i flere tiår, kan dagens beslutninger definere romfartens dataplattformer langt inn på 2040-tallet. Dersom utviklingen fortsetter i samme tempo, kan RISC-V få den samme rollen i fremtidens romsystemer som SPARC fikk på 1990-tallet – men med et langt større globalt økosystem i ryggen.