Chip NanoImaging er et utspring fra UiT og som nå har fått midler fra EU. Fra venstre: Merete Storflor (applikasjonsforsker), Jon-Kristian Hagene (CEO), Øystein Ivar Helle (CTO) og professor Balpreet Singh Ahluwalia.
Chip NanoImaging er et utspring fra UiT og som nå har fått midler fra EU. Fra venstre: Merete Storflor (applikasjonsforsker), Jon-Kristian Hagene (CEO), Øystein Ivar Helle (CTO) og professor Balpreet Singh Ahluwalia.

Fikk EU-millioner for fjerde gang

UiT-professor Balpreet Singh Ahluwalia og teamet hans på Chip NanoImaging fortsetter å lykkes med søknadene sine. Nå skal nanoskopi-brikken kommersialiseres.

Publisert Sist oppdatert
Professor Balpreet Singh Ahluwalia ved Institutt for fysikk og teknologi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Professor Balpreet Singh Ahluwalia ved Institutt for fysikk og teknologi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

– Dette viser at med den rette ideen og de rette folkene, kan man gjøre høyteknologiske gjennombrudd over alt, også langt mot nord, sier Balpreet Singh Ahluwalia.

Mye penger

Brikken han startet å utvikle for snart et tiår siden har nå blitt til bedriften Chip NanoImaging. Bedriften er en spin-off fra UiT, og det er formelt sett den som har fått 25 millioner kroner fra EU, i den aller første tildelingen fra EIC Transition-programmet. Tidligere har Ahluwalia fått ERC Starting Grant i 2013, og ERC Proof-of-Concept i 2017 og 2019 . De ferske midlene skal brukes på å videreutvikle og kommersialisere ideen: en brikke som gjør det mulig å kjapt og billig se inn i celler og virus.

– Vi er utrolig glade, dette er «serious money», sier Ahluwalia.

Nå kan de jobbe videre med å utvikle og teste en mer robust prototype, finne flere ansatte og starte markedsundersøkelser for å finne de beste bruksområdene for brikken.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SUPERFORSTØRRING:</span> Ahluwalia og kollegaene studerer et nanoskopi-bilde.
SUPERFORSTØRRING: Ahluwalia og kollegaene studerer et nanoskopi-bilde.

Styrker bedrift og samarbeid

Daglig leder i Chip NanoImaging, Jon Kristian Hagene, sier prosjektet vil styrke bedriften på både videreutvikling og ikke minst på markedsarbeid hvor tilbakemeldinger fra brukere er svært viktige element.

Med seg på laget har de Karolinska Institutet, som skal teste hvordan brikken kan benyttes innen patologi, og EMBL, et av Europas ledende laboratorium, som skal gjøre et større testprogram for avansert mikroskopbrukere innen livsvitenskap.

UiT har lenge hatt et sterkt elektro-optikkmiljø og i dette prosjektet vil i tillegg institutt for informatikk bidra med utvikling innen kunstig intelligens for å prosessere bildedata slik at systemene blir enda mer brukervennlige.

– Tildelingen er en sterk indikasjon på at EIC deler vårt syn om at det er et stort markedspotensial for brikkebasert nanoskopi og at vi har et særdeles godt prosjektteam, sier Hagene.

Mikroskopiske bilde av en levercelle. Vanlig mikroskopbilde til venstre, nanoskopi til høyre.
Mikroskopiske bilde av en levercelle. Vanlig mikroskopbilde til venstre, nanoskopi til høyre.

Inspirasjon

Prorektor for forskning og innovasjon, Camilla Brekke, er storfornøyd med at et oppstartsfirma som nylig har spunnet ut fra UiT klarer å hente inn hele 25 millioner til et innovasjonsprosjekt. Hun tror ikke det er tilfeldig at det er akkurat forskningsgruppen innen optikk og nanoskopi som har lykkes.

– Forskningsmiljøet er samlet sett svært dyktige på å hente inn eksternfinansiering, særlig fra EU. Her har gjentatte forskningsmiljø ved UiT også en mulighet til å hente inspirasjon, når vi nå skal styrke innsatsen vår og kompetanse på innovasjonsfeltet, sier hun.

Kan se inn i virus

Selve ideen til Ahluwalia bygger på såkalt nanoskopi, hvor en med spesielt utstyr kan se objekt som er mindre en det som er fysisk mulig med tradisjonelle optiske mikroskop. Den oppfinningen fikk Nobelprisen i 2014, og gjør det mulig å se inn i celler og se individuelle molekyl. For eksempel er et Covid-19-virus 150 nm stort, og ikke mulig å se med tradisjonelle mikroskop som bare kan se ned til 200-250 nm. Med nanoskopi kan man se objekt helt ned til 20 nm, en enorm forbedring. Chipen til Ahluwalia gjør denne teknologien mindre, enklere å bruke og rimeligere.

– Det har tatt nesten et tiår, og enda er det noen år igjen før vi har et ferdig produkt. Dette er fortsatt de første skrittene, sier Ahluwalia.

Ikke frykt for kommersialisering

UiT-professoren er opptatt av at i noen felt må forskning og kommersialisering gå hånd i hånd.

– God forskning kan bli god forretning. Gjennom kommersialisering ser man hvordan produktene kan bli brukervennlig og fungere i et marked. Man skal ikke være redd for kommersialisere, sier Ahluwalia.

Ahluwalia vil også fremheve utmerket støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Norinnova AS og Norsk Elektro Optikk AS under arbeidet med prosjektsøknaden. Han legger videre til at panelene som evaluerer prosjekt i EU anerkjenner både teknologi og team og dessuten markedsmulighetene for on-chip nanoskopi.

Og fire tildelinger fra EU er ikke nok. EIC-programmet er tredelt – Pathfinder, Transition og Accelerator – hvor Transition handler om overgangen fra forskning til kommersielt produkt og Accelerator om å videreføre det kommersielle produktet.

– Vi håper å få EIC Accelerator om noen år, sier han selvsikkert.

Kilde: NTB/pressemelding

Du kan lese mer om teknologien i Elektronikk nr 3/2022 (utgivelse ca. 21. mars). Har du ikke abonnement kan du ordne det her.

Powered by Labrador CMS