Jubileum for titteboksen

Klokken 14.15 den 12. januar i 1954 åpnet daværende kringkastingssjef Kåre Fostervoll den første offisielle prøvesendingen for fjernsyn i Norge fra NRK på Marienlyst. Programmet ble laget i et studio på størrelse med et kjøkken og ble vist på to fjernsynsapparater i kringkastingshusets kantine. Åpningsprogrammet ble også formidlet over en sender på Tryvann i Oslo, men det er uvisst hvor mange som på dette tidspunktet hadde fjernsynsapparat og kunne se denne begivenheten utenfor kringkastingshusets vegger.

38 TV-apparater i 1954

De historiske statistikkene fra Elektro- og Elektronikkbransjen (EE-Bransjen) viser at det ble solgt 38 fjernsynsapparater i Norge i 1954. De fire årene fram til TV-sendingene ble offisielt åpnet i 1958 ble det totalt bare omsatt litt over 200 apparater. Til sammenlikning blir det nå årlig solgt mer enn 350.000 apparater her i landet.

- For femti år siden visste ingen hvilken betydning fjernsynet skulle få i samfunn. I dag er fjernsyn allemannseie. Fjernsynsmediet har vært igjennom en utrolig utvikling og er nok blitt den viktigste informasjons- og underholdningskanalen vi har. Det er TV-apparater i nesten alle hjem. Vi beregner at det nå er i bruk nærmere 4,4 millioner TV-apparater i Norge. I gjennomsnitt er det mer enn to apparater i hver husstand, sier informasjonssjef Erik Andersen i EE-Bransjen.

"Det fineste instrument mennesket har skapt"

Ved åpningen av prøvesendingene i 1954 var det invitert 50 - 60 gjester til NRKs kantine. De kunne se og høre kringkastingssjef Fostervolls tale. Han sa blant annet: "Fjernsynet er det fineste tekniske instrument mennesket har skapt for overføring av synsinntrykk, tanker og stemninger og kan gi opplysning, orientering og verdifulle impulser til enkeltpersoner og til massene, hvor de enn er å finne." Femti år etter kan vi konstatere at han ga en meget god karakteristikk av det nye mediet.

Inn i den digitale tidsalder

I sine første femti år har fjernsynssendingene i hovedsak gått med tradisjonell, såkalt analog, teknikk. Likevel er det lenge siden overgangen til ny teknologi begynte.

- Den digitale teknologien har kommet gradvis inn både gjennom sendinger først og fremst over satellitt og i litt i kabelnett. I det analoge bakkenettet har lyden de siste årene vært sendt digitalt. Men nå står vi trolig foran en fullstendig overgang til sendinger der både lyd og bilde er digitalt også fra senderne på bakken, sier informasjonssjef Andersen i EE-Bransjen. Han har stor tro på at myndighetene vil vedta å bygge ut et digitalt bakkenett som kan være i drift over hele landet innen 2008.

- Om fire år vil vi trolig ha et nytt, landsdekkende digitalt sendenett med alle de muligheter som denne teknologien gir seerne. Dette nettet vil supplere de digitale sendingene som allerede går over satellitt og i kabelnett. Da vil dagens analoge bakkesendenett bli lagt ned, sier Andersen.

Han tror også at radiosendingene etter hvert bare vil bli sendt digitalt, men denne overgangen får trolig et lengre tidsperspektiv enn fjernsynet. Som kjent startet NRK allerede i 1995 verdens første heldigitale radiokanal, og det digitale sendenettet kalt DAB dekker i dag vel halvparten av landets husstander. Men foreløpig er det få som har kjøpt mottakere for digitalradio, opplyser Andersen.

Digitale TV-apparater

Produsentene og leverandørene av TV-apparater er klare til å markedsføre det nye utstyret når det digitale sendenettet kommer i drift.

- I første omgang kommer det TV-bokser, som omdanner de digitale signalene og tilpasser dem til de TV-apparatene folk allerede har. Denne boksen plasseres mellom antennen og TV-apparatet. Men det kommer selvsagt også nye, digitale TV-apparater i handelen. Her er bilderøret erstattet av et flatt LCD- eller plasmapanel. De digitale TV-apparatene tar imot de nye sendingene uten ekstra boks, sier informasjonssjef Erik Andersen i EE-Bransjen.