Regjeringen med penger til rom-FoU

 I sitt statsbudsjett foreslår Regjeringen å tildele 40 mill. kroner i 2027 til forskning og innovasjon innen romteknologi, fordelt likt mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. 

Helårseffekten av satsingen utgjør 80 mill. kroner fra og med 2028, fordelt med 20 mill. kroner til hvert universitet.  

– UiB ser svært positivt på regjeringens prioritering av en koordinert, nasjonal satsing, og vil bidra aktivt gjennom våre sterke fagmiljøer innen fysikk og informatikk, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.  Universitetet i Bergen har ledende forskningsmiljø innen romfysikk, på blant annet nordlys, romvær og jord-rom koblinger. Dette miljøet vil bidra aktivt inn i den nasjonale satsingen.  

Miljøet har også solid erfaring med utvikling av vitenskapelig instrumentering, blant annet gjennom det banebrytende SMILE-prosjektet (ekstern lenke).    

Dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Gunn Mangerud, sier fagmiljøet innen romfysikk ved UiB har en særskilt styrke gjennom kombinasjonen av grunnforskning og utvikling av instrumenter som faktisk sendes ut i rommet. – De har hatt sentrale roller i flere internasjonale romprosjekter og satellittoppdrag, og vil, sammen med vårt sterke kryptologimiljø, være svært viktig i videre oppbygging av norsk kompetanse, sier Mangerud.    

– Satsingen skal styrke de ledende forskningsmiljøene ved UiB, UiO, NTNU, og UiT, og legge til rette for bedre samarbeid mellom universiteter, næringsliv og offentlig sektor. Dette er også et viktig bidrag til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om romvirksomhet. Vi skal ikke bare være brukere av romteknologi, men også utvikle kunnskapen og teknologien som skaper fremtidige arbeidsplasser og verdier i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.  

– Vi er begeistret, sier dekan Thomas Tybell ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, NTNU. Romfartsmiljøet ved NTNU har lenge jobbet med å utvikle, bygge og sende satellitter ut i verdensrommet. Universitetet har så langt deltatt i oppskytingen av seks småsatellitter og utdanner hvert år flere titalls studenter innen satellitt- og romteknologi.

Tybell peker på at Norge har gode forutsetninger for å bli en betydelig romaktør. Ambisjonen er et fullverdig romprogram med egen utdanning, egne satellitter og egen oppskytingsbase. For å lykkes må universiteter, industri og myndigheter samarbeide, både nasjonalt og med fagmiljøer i Europa.

Studentene er en viktig del av denne utviklingen. Blant annet i Orbit NTNU får de bruke kunnskap fra forelesningssalen til å løse reelle tekniske utfordringer:  – Å få være med på å utvikle og teste teknologi som faktisk skal brukes i verdensrommet gir utrolig verdifull erfaring, sier Helga Therese Tomaszewski Vrenne, leder i Orbit NTNU.