Salgspant - en illusorisk sikkerhet?
De fleste bedrifter som selger elektronikk til profesjonelle kjøpere gir kjøper 30 dager kreditt etter levering og sikrer kravet med salgspant. Man skulle dermed tro at selger har rett til å ta varene tilbake hvis kjøper ikke betaler eller går konkurs. Flere bedrifter har imidlertid opplevd at salgspantet er verdiløst i slike situasjoner - både salgssummen og varene vil ofte være tapt.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
Hvorfor er det slik når selger og kjøper har en klar avtale om salgspant? Problemet for selger ligger ikke i avtalen med kjøper, men i lovbestemte regler. Panteloven har nemmelig regler som i mange tilfelle gjør en klar avtale om salgspant ugyldig. Bakgrunnen for dette er at lovgiver har ønsket å svekke salgspantet for å styrke andre former for sikkerhet, f. eks varelagerpant.
Gyldig eller ugyldig salgspant?
Vi skal først se på tilfellene hvor salgspantet er ugyldig og dermed helt verdiløst for selger. Svært mange elektroniske produkter som selges omfattes av disse reglene.
Salgspantet er ugyldig hvor bedriften selger ferdige elektroniske produkter som kjøper skal videreselge. Et lite anvendelig unntak fra regelen har vi hvor selger ikke vet eller burde vite at produktene skal videreselges. Før en lovendring i 1999 gjorde panteloven unntak fra forbudet mot salgspant i produkter for videresalg dersom videresalg først var forutsatt å skulle skje etter at gjenstanden var bearbeidet eller inkorporert som del av eller tilbehør til en hovedgjenstand. Dette unntaket er nå opphevet og salgspant kan dermed heller ikke gyldig avtales for produkter kjøper skal bearbeide eller inkorporere før de videreselges. En bedrift som selger komponenter som skal inkorporeres i et hovedprodukt og deretter videreselges, vil for eksempel rammes av denne regelen.
Finnes det etter dette elektroniske produkter hvor salgspantet er gyldig? Svaret er ja. Hvor kjøper skal benytte eller forbruke produktet i sin produksjon, holder salgspantet. Dette vil for eksempel være tilfelle hvor en bedrift selger måleutstyr som skal brukes i kjøpers produksjon.
Hvordan kan selger benytte et gyldig salgspant hvis kjøper ikke betaler?
Når det har gått en måned etter forfall og kjøpesummen fortsatt er ubetalt, kan selger kreve varene tilbakelevert. Kravet kan i første omgang rettes direkte til kjøper. Dersom kjøper ikke frivillig aksepterer tilbakelevering, må namsmannen bringes inn i saken. Dette gjøres ved å fremsette en såkalt "begjæring om tilbakelevering". Namsmannen har et eget skjema som kan benyttes. Før begjæring om tilbakelevering kan sendes til namsmannen, må kjøper ha fått et varsel om at tilbakelevering vil bli krevd dersom kravet ikke gjøres opp innen 14 dager.
Hvilken stilling har et gyldig salgspant hvis kjøper går konkurs?
Et spørsmål som oppstår ved kjøpers konkurs er om salgspantet holder dersom det solgte produktet inngår i et varelagerpant eller et driftstilbehørspant. Her er jussen klar - salgspantet går foran både varelagerpant og driftstilbehørspant. I praksis vil salgspanthaver i mange tilfeller likevel ikke få sine varer tilbake. Problemet er at i tiden rundt konkursåpningen vil varer ofte bli forbrukt, inkorporert og bearbeidet for å øke verdien av bedriften på bekostning av salgspanthaverne. Et annet problem er at varer i en del tilfelle "forsvinner".
Hurtig handling er den beste måten å beskytte seg mot disse problemene. Få skriftlig godkjenning av bostyrer og hent varene så raskt som mulig. Dersom varene hentes uten godkjennelse, risikerer man anmeldelse for bounndragelse.
Et annet aktuelt spørsmål er om salgspanthaver kan kreve varene tilbakelevert selv om boet vil fortsette produksjonen. Svaret er klart: Er varene i behold, kan selger kreve dem tilbake. Her vil imidlertid selger ofte være i en god forhandlingsposisjon overfor bostyrer, siden varene sannsynligvis trengs i produksjonen og bostyrer antagelig ønsker å kjøpe dem. Sørg i så fall for at boet garanterer for betalingen.
Hvordan kan selgere beskytte seg mot tap?
Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor, vil salgspantet være verdiløst for mange bedrifter som selger elektronikk fordi varene som selges ofte er ment for videresalg - enten bearbeidet eller ubearbeidet. Selv om salgspantet er gyldig, fordi varene skal forbrukes i produksjon eller er produksjonsutstyr, vil pantet ofte være en dårlig sikkerhet hvis kjøper går konkurs.
For å beskytte seg mot tap bør selger derfor gi kjøper kortest mulig kredittid. Samtidig bør selger være føre var og ha et våkent øye til den økonomiske situasjonen i kjøperbedriften. Overfor faste kunder kan det eventuelt opprettes faste kredittrammer som sikres med andre og bedre former for sikkerhet enn salgspant.