Bærekraftig produksjon:

Bærekraft og mønsterkort

Bærekraft og sirkularitet er begreper som for lengst har inntatt elektronikkindustrien. Men hvor langt er vi kommet når det gjelder selve elektronikkbæreren – mønsterkortet?

Publisert

En av de fremste ekspertene på dette feltet er teknologidirektør Jan Pedersen i NCAB Group, som har gjort bærekraft til ett av sine hovedfokus. – Dette er noe det må jobbes langsiktig med. Satsing på bærekraftig produksjon kan nok virke positivt i markedsføring, men man skal ikke regne med noen kortsiktig gevinst, påpeker han.

Design for bærekraft

Pedersen presenterte problemstillingen «Design for bærekraft – hva kan vi gjøre i dag» under et frokostmøte i regi av Electronic Coast før jul. Her ble det lagt vekt på konkrete tiltak som kan redusere miljøavtrykk i elektronikkindustrien, og satt fokus på overgangen fra rapporteringskrav til handlingskrav og materialkrav.

Dokumentasjon og materialer

Her fikk deltagerne eksempler fra industrien som viser hvordan selskaper arbeider systematisk for å integrere materiell bærekraft i produktdesign, produksjon og leverandørkjeder – med fokus på dokumentasjon, sporbarhet og reell forbedring. Med seg hadde man også Rasmus Jørgensen fra Danfoss, som foruten å snakke om gjenbruk av komponenter, også åpnet for et sterkere nordisk samarbeid rundt bærekraft.

Stor interesse

– Den første ordentlige konferansen rundt bærekraft i elektronikkindustrien fant faktisk sted på Electronic Coast i 2023 (EC-konferansen, red. anm.). Det var da diskusjonen kom inn på mønsterkort at jeg ble skikkelig engasjert i dette temaet, forteller Pedersen. I fjor holdt NCAB Group en lukket konferanse i Stockholm med 30 inviterte deltagere fra større europeiske industribedrifter. – Jeg tror jeg aldri har fått så mange spørsmål etter en presentasjon, oppsummerer han.

– Design for bærekraft og miljø er noe vi må begynne med nå for å henge med, mener Jan Pedersen (t.v.), her under frokostmøtet i Electronic Coast, sammen med Linn Fagerberg fra Electronic Coast og Rasmus Jørgensen fra Danfoss.

– Må gire opp

Bærekraft, selv isolert for mønsterkortproduksjon, er et langt lerret å bleke, fra materialteknologi og -valg til livssyklushåndtering (LCA) og miljømessig produktdeklarasjon (EPD). – Vi må gire opp på dette også i Norge, og ikke bli hengende etter, advarer Pedersen. Det gjelder både teknologi og rapporteringskrav. I Sverige har NCAB allerede et fruktbart samarbeid med Ericsson og Volvo som har gitt gode og viktige erfaringer.

Utfordringer

Mønsterkortindustrien har sine utfordringer med materialer som ikke kan gjenvinnes eller blir brutt ned (PFAS), store variasjoner i energiforbruk og karbonavtrykk, giftige materialer som blir faset ut (f.eks. teflon) og liten oversikt over hva som skjer med avfall.

Tester laminat

NCAB er, foruten det regulatoriske, sterkt engasjert i å teste ut nye materialer med tanke på produksjonsvennlighet, redusert karbonutslipp og mulighet for resirkulering. Pedersen nevner som eksempel SoluBoard fra Jiva Materials, et vannoppløselig, biobasert (cellulose) laminat med lavt karbonutslipp for enklere elektronikk. En annen leverandør som utforskes er Shengyi med sine RecyClad og Bioclad som allerede nå skal være FR-4-kompatibelt men basert på petroleumsfri resin. Begge bruker resirkulert kobber og har et vesentlig lavere karbonutslipp enn FR-4.

Resirkulering

– Det er viktig å huske at vi begynner NÅ på noe som kan resirkuleres om 10 år, så dette er teknologi under utvikling, påpeker Pedersen. Nevnte Danfoss er ett av få selskaper i verden som har fokus på gjenbruk. Og hvis det er feil på produkter tas de tilbake, repareres og selges som nye. Den samme modellen kan brukes hos flere kundegrupper, mener Pedersen. I dag regnes det oftest som billigere å kaste enn å reparere.

Trenger infrastruktur

– Danfoss mener det er feil. Du må bare han en infrastruktur for å håndtere retur og reparasjon, understreker Pedersen. – Vi må også han noen store «lokomotiver» for å drive en slik utvikling. Men dersom vi kan samarbeide, slik bl.a. Danfoss signaliserer ønske om, er vi i Norden store nok til å påvirke mønsterkort-verdenen. Vi ser allerede at andre følger etter, og dette er noe vi bør kunne samarbeide om, påpeker Pedersen, som mener dette også vil gagne oss markedsmessig.

Kommer veiledning

Pedersen har utarbeidet presentasjonen «Design for Environment», som vil bli lagt ut for NCABs kunder og øvrige interesserte. Her vil man få en introduksjon rundt hva som er mulig å gjøre nå, med 9 mer eller mindre konkrete forslag. – Det er viktig å komme i gang nå, gjentar Pedersen, som inviterer folket til å komme med innspill rundt temaet.

Hvordan håndtere livssyklusen

NCAB har i samarbeid med kunder engasjert konsulenter i Stockholm for å se på hvordan man kan håndtere «Life cycle assessment» (LCA).

– Dette er noe vi bruker store ressurser på nå, for å få svar på en rekke spørsmål, som f.eks. hvordan datainnsamling for bærekraft skal være i et LCA, forteller Pedersen. Selv heller han mot å bruke en eksisterende IPC-standard, fremfor å utvikle en standard selv. Den må bare møte gjeldende ISO-krav og EU-standarder.

Som basis for en LCA må det først utarbeides regler for produktkategorier (PCR). – Her ser vi på IPC 1783CO2E som et mulig utgangspunkt for PCR, sier Pedersen. – Det er en standard som skal være ferdig i løpet av året, og som bl.a. vil inkludere CO2-utslipp, forteller han. Pedersen har selv meldt seg inn i arbeidsgruppen for standarden for å kunne gi innspill.

– Flere store kunder i utlandet begynner å komme med krav til LCA. Da må vi også ha en relevant PCR. Dette er noe vi skal jobbe med utover våren. Det som skiller oss ut fra andre leverandører, er at vi gjør dette helt åpent. Men vi har et ønske om å utvikle løsninger sammen med andre, og bruke dem til felles gode i industrien, fremholder han.

Denne artikkelen ble først publisert i Elektronikk nr. 1/2026.

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS