Rekord i nobelpriser?

I disse Nobel-pristider tikker det inn en melding fra Alcatel-Lucent, som lurer på om de kanskje har en rekord i antall nobelprisvinnere.

Alcatel-Lucent Bell Labs i New Jersey har siden 1925 vært en spydspiss for utviklingen innen telekommunikasjon. Stikkord er transistor, datanettverk, laser, digital transmisjon og svitsjing, kommunikasjonssatellitter, osv.

Forskningsinstitusjonen har også fostret ikke mindre enn 10 nobelprisvinnere. Seks forskere har tatt imot nobelprisen for arbeid de utførte mens de var ansatt på Bell Labs, og ytterligere fire nobelprisvinnere har tidligere arbeidet der.

Også i dag er Bell Labs Alcatel-lucents teknologiske høyborg. Neppe noe forskningssenter i verden jobber med samme bredde innen telekom og med like mange spydspiss-teknologier. I 2006 investerte Alcatel-Lucent 2,7 milliarder euro (mer enn 216 milliarder kroner) i forskning og utvikling.

Les mer om Alcatel-Lucent Bell Labs her: http://www.alcatel-lucent.com/wps/portal/BellLabs

Her er nobelprisvinnerne fra Alcatel-Lucent Bell Labs:

Den brøk-kvantiserte Halleffekten (1998)

Horst Stormer, Robert Laughlin, nå ved Stanforduniversitetet, og Daniel Tsui, nå ved Princetonuniversitetet, ble tildelt Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen og forklaringen av den brøkkvantiserte Halleffekten.

Optisk sirup (1997)

Steven Chu, nå ved Stanforduniversitetet, delte Nobelprisen i fysikk for sine forsøk på å utvikle metoder for å kjøle og fange atomer med laserlys.

Radioastronomi (1978)

Arno A. Penzias og Robert W. Wilson delte Nobelprisen i fysikk. Penzias og Wilson fikk prisen for sin oppdagelse av den svake bakgrunnsstråling som fremdeles finnes etter Big Bang.

Dypere forståelse for elektronstrukturer i magnetiske og uordnede systemer (1977)

Philip W. Anderson delte Nobelprisen i fysikk for sin grunnleggende teoretiske innsats angående elektronstrukturen i magnetiske og uordnede systemer.

Transistor (1956)

John Bardeen, Walter H. Brattain og William Shockley mottok Nobelprisen i fysikk for deres oppfinnelse av transistoren i 1947.

Materiens natur (1937)

Clinton J. Davisson delte Nobelprisen i fysikk for å ha påvist materiens bølgeegenskaper. Hans grunnleggende arbeid er fundamentet for en stor del av dagens halvleder elektronikk.

I tillegg har fire forskere som tidligere i sin karriere arbeidet på Bell Labs tatt imot Nobelprisen.

1996

Sir Harold Kroto, fra Sussexuniversitetet, delte i 1996 Nobelprisen i kjemi med Richard Smalley og Robert Curl, begge professorer ved Riceuniversitetet. De oppdaget i 1985 nye former av grunnstoffet kull som de ga navnene buckminsterfullerenes, fullerenes, eller bare "buckyballs.."

Kroto tilbrakte et år etter avlagt doktoreksamen ved Bell Labs 1966-67, før han påbegynte det arbeidet han vant Nobelprisen for.

1996

Douglas C. Osheroff, forsker ved Bell Labs i 15 år, delte Nobelprisen i fysikk for det arbeid han som doktorand utförte ved Cornelluniversitetet om hvordan helium oppfører seg ved ekstremt lave temperaturer.

1981

Arthur L. Schawlow fikk Nobelprisen i fysikk for sitt bidrag til utviklingen av laserspektroskopien.

Schawlow oppfant laseren sammen med Charles H. Townes mens han arbeidet for Bell Labs i 1958.

1964

Charles H. Townes delte Nobelprisen i fysikk med A. Prokhorov og N. Basov fra Lebedev-instituttet i Moskva for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikken, som ledet til fremstilling av oscillatorer og forsterkere etter maser-laser prinsippet. Townes oppfant laseren sammen med Arthur L. Schawlow mens han arbeidet som konsulent for Bell Labs i 1958..