Mobilsøppel blir problem

I fjor ble fire av ti mobiltelefoner byttet ut, ifølge Forbrukerrapporten. Først og fremt grunnet ønsket om MMS og innebygd kamera. Det er i alle fall EE-bransjens forklaring på den rekordstore omsetningen på nærmere 1,6 millioner solgte mobiltelefoner i 2003.

– Det er særlig ungdom som driver denne utviklingen framover. De vil stadig ha det nyeste, og derfor går brukstiden nedover. Mobilene kasseres ikke fordi de er ødelagt, men fordi forbrukeren får noe nytt, forteller informasjonssjef Erik Andersen i EE-bransjen.

EE-bransjens tolkning av omsetningstallene stemmer med en spørreundersøkelse som den nederlandske forbrukerorganisasjonen Consumentenbond har gjort. Bare 18 prosent av de intervjuede kjøpte ny mobil fordi den gamle var ødelagt.

Men mobiltelefoner er faktisk spesialavfall. En kassert mobil må derfor tas forsvarlig hånd om. El-Retur er hvitevare- og elektronikkbransjens egen avfallsordning. Alle mobiltelefoner som blir levert inn i forretningene, havner her. Teknisk sjef Ole-Viggo Svendsen i El-Retur forteller at mobilindustrien har blitt mer miljøvennlig de siste årene. Det er først og fremst batteriene som har blitt bedre, hvor det kreftfremkallende og giftige stoffet kadmium tidligere ble brukt. Nå er heldigvis slike batterier på vei ut, og er blitt erstattet med nikkel metallhydrid batterier.

– Mobilindustrien er nå midt opp i en utvikling for å finne alternativer til bromerte flammehemmere som brukes i kretskortet for å forhindre varmeutvikling, legger Svendsen til.

Når mobilen havner hos El-Retur blir batteriet tatt ut og sendt til spesialgjenvinning hvor nikkelet blir resirkulert, og kadmium og eventuelle tungmetaller tatt vare på.

Resten av mobilen havner i et kobbersmelteverk i Nord-Sverige hvor rubb og stubb blir smeltet om, og hvor selv de minste mengder metaller blir gjenvunnet, forteller Svendsen.

Problemet med disse forbrenningsanleggene er at man ikke klarer å forbrenne tungmetaller og at det dannes andre miljøfarlige stoffer under forbrenningen. Disse stoffene må ikke slippe ut i naturen, og dermed må man finne en forsvarlig måte å deponere disse stoffene på. Hvilket industrien og naturvernerne fremdeles strides om.