Mikrosystemer: 54.7 snart ut av

– Det har ikke gått fullt så kjapt som vi hadde regnet med, innrømmer daglig leder i 54.7 (Fifty-four point Seven), Per Øhlckers. Begrenset tilgang på midler har gjort at utviklingen har gått på sparebluss, samtidig som markedsbearbeidingen har vært så som så. Men Øhlckers understreker at det hele tiden har vært meningen å kjøre en nøktern profil. Selskapet satser nå på å ha kommersielle produkter i løpet av året.

Nøkternt

Knoppskytingen fra SINTEF-miljøet har kun 1,2 millioner i aksjekapital, og har i dag 1,5 ansatte. Flere vil selvsagt bli ansatt når man kommer i gang med konkrete utviklingsprosjekter. I løpet av det neste halve året skal selskapets teknologi presenteres ved flere internasjonale konferanser, og man håper dette kan bidra til å sette fart i sakene.

Mikromaskinert silisium

Basis for 54.7 er de fotoakustiske gassensormodulene som tar i bruk mikrosystemteknologi utviklet ved SINTEF. Ved hjelp av mikromaskinert silisium er det mulig å lage følsomme akustiske trykksensorer (altså en mikrofon), i praksis en piezoresistiv bro, som kan registrere et fotoakustisk signal. Når en slik sensor bygges inn i et kammer med en referansegass, vil økende mengder av den samme gassen (belyst med en IR-kilde) utenfor et vindu i kammeret gi en tilsvarende reduksjon i den fotoakustiske responsen målt i sensorene. Slik kan man måle en nøyaktig mengde av en bestemt gass på en relativt rimelig måte.

Utviklingsprosjekt

Mye av teknologien ble forøvrig utviklet med tette bånd til ESPRIT-programmet TESS (Total Environmental Surveillance Sensors) og fulgt opp i EUREKA-programmet PAMPAS (Practical Applications of Microminiaturized Photo Acoustic Sensors).

Det er laget tidlige prototyper av systemet, basert på en SINTEF-utviklet og -produsert IR-kilde, og en mikromaskinert akustisk trykksensor basert på SensoNor-sensoren SP80. Denne var i stand til å detektere 100 ppm N2O.

Demonstrator som virker

Øhlckers og kompanjong Alain Ferber har bygget en fungerende prototyp/demonstrator som måler CO2-innholdet i luften. Verdien kan avleses på et display, slik at man når det blir dårlig luft i rommet (ex. over 500 ppm CO2) kan treffe mottiltak. En aktuell anvendelse for en slik sensor kan f.eks. være i automatiske ventilasjonssystemer. – Demonstratoren har sine svakheter, slik som litt temperaturdrift. Men det er noe som kan kompenseres elektronisk, kommenterer Øhlckers.

Kan produseres i ett stykke

Prototypen er et ekte «mikrosystem», men i stedet for den piezoresistive broen, som i prinsippet minner mye om en mikrofon, har man benyttet en mikrofon fra et høreapparat. Når man kan levere volumer, vil imidlertid komponenten settes i produksjon. – Ved produksjon i mikromaskinert silisium vil vi kunne lage hele komponenten i ett stykke, noe som vil senke kostnadene betraktelig, påpeker han. – Men vi trenger altså et visst volum.

Nettverksvennlig

Sensoren bygges med et grensesnitt som skal være lett å implementere i industrien, i datainnsamlingssystemer og nettverk. Modulen inneholder således all digital og analog elektronikk som er nødvendig, inkludert, mikrokontroller, UART osv.

Store markeder

Nå må det lille selskapet bare få fart på markedsføringen. – Det er her vi har en jobb å gjøre nå, og må profilere oss bl.a. mot offshore- og miljønæringen, fremholder Øhlckers. Konkurrentene er mange, men markedet er svært segmentert, og de ulike sensorene som tilbys har et begrenset bruksområde.

– Til sammenlikning kan vår sensor brukes til å detektere en mengde ulike gasser. Samtidig er den svært selektiv, det vil si at den kun kjenner igjen den gassen vi har fylt kammeret med, forklarer han. Balnt meget annet er sensoren velegnet til å måle lystgass (N2O), og det er aktuelt å gjøre et fremstøt mot sykehussektoren, som i enkelte tilfeller har hatt problemer med f.eks. å måle lekkasjer.

Et annet aktuelt område er overvåking av gasser i kjøleanlegg. Det er nemlig store problemer med håndteringen av disse kraftige «miljøgassene». Nær halvparten av all gass som blir installert hvert år lekker ut igjen. Men trolig er dette markedet ennå litt umodent.

Produkter i år

54.7 har kommet så langt at produktene kan kommersialiseres. – Vi forventer å har kommersielle produkter i løpet av året, sier Øhlckers. – Problemområdene har først og fremst vært langtidsstabilitet og temperaturdrift. Det første problemet har vi løst, og det andre løser vi i løpet av noen måneder, tror han. – Vi har tross alt snakket med endel kunder. Men man selger først når man kan vise frem noe som fungerer, og slik sett vil den nye demonstratoren være nyttig, fremholder Øhlckers. Foreløpig har den kun blitt vist for én kunde – som til gjengjeld ble meget interessert.

Ut i fagmiljøet

I den nærmeste fremtid skal Alain Ferber presentere teknologien på en konferanse i Birmingham, og man satser også på å delta på en spesialkonferanse for måleteknikk i München i sommer. Det er levert forslag til et foredrag også her, og Øhlckers håper det kan bli et gjennombrudd i markedsføringen.

Bit for bit

I forhold til å komme raskt frem til en billig, mikrosystembasert løsning, ligger man som antydet noe etter skjema. I stedet vil man satse på en enklere sensor for nisjemarkeder, og derifra bygge opp produktspekteret bit for bit. – Det handler også om å bygge opp markedskunnskap på områder vi tradisjonelt ikke har beskjeftiget oss med, sier Øhlckers.