Digitalt er Norge det 17. beste landet å bo i

Den fjerde årlige utgaven av Digital Quality of Life Index (DQL) melder at Norge er det 17. beste landet å bo i når det gjelder digital levestandard. Det er blant 117 land, eller 92 % av verdens befolkning. Av de fem grunnleggende digitale pilarene har Norges dårligste poengsum for internettkostnader målt mot inntekt (rangering 52. globalt), og best for e-infrastruktur (5. plass). Norges digitale forvaltningstjenester kommer på 14. plass, mens e-sikkerhet og internettkvalitet ligger på henholdsvis 26. og 28. plass. I møte med økende inflasjon har internett over fast bredbånd blitt mindre overkommelig over hele verden for andre år på rad, noe som påvirker det globale digitale skillet ytterligere.

Falt tre plasser

DQL-studien er utført av cybersikkerhetsselskapet Surfshark. Den evaluerer land basert på fem grunnleggende digitale velværepilarer: internettkvalitet, e-forvaltning, e-infrastruktur, rimelig internett og e-sikkerhet. I år har Norge havnet blant de 20 beste globalt, med 17. plass i sluttindeksen og 12. plass i Europa. Landet har falt tre plasser siden fjorårets utgave, fra 14. til 17. plass. Av alle indekspilarer er Norges svakeste punkt kostnaden for internett, som må forbedres med 1310 % for å matche det best rangerte landets resultat (Israel).

Mobilt internett bedre enn fast

Norges internettkvalitet, tatt i betraktning internetthastighet, stabilitet og vekst, er på 28. plass i verden og er 24 % bedre enn det globale gjennomsnittet. Når det gjelder internetthastighet alene, rangerer Norges mobile internett høyere enn fast bredbånd på den globale rangeringen, og opererer med 177,4 Mbps/s (4. globalt sett). Mens på fast bredbånd er vi på 19. plass (171,8 Mbps/s).

Sammenlignet med Sverige er Norges mobile internett 2 ganger raskere, mens bredbånd har omtrent samme hastighet. Siden i fjor har mobil internetthastighet i Norge forbedret seg med 38,6 % (49,4 Mbps), og fast bredbåndshastighet har vokst med 7,4 % (11,9 Mbps). Til sammenligning kan Singapores innbyggere nyte mobilhastigheter på opptil 104 Mbps/s og fast bredbånd til hele 261 Mbps/s – det er det raskeste internett i verden i år.

Internett i Norge er ikke rimelig sammenlignet med globalt gjennomsnitt

Når det gjelder kostnaden for internett, beregnet etter hvor mye vi må arbeide basert på relativ og gjennomsnittslønn, er vi på 52. plass i verden. Vi kan kjøpe 1 GB mobilt internett for 6 minutter og 18 sekunders arbeid per måned, 22 ganger mer enn i Danmark. Men sammenlignet med Israel, som har det rimeligste mobilinternettet på kloden (5s per 1GB), jobber nordmenn 77 ganger mer. Kostnaden er økt siden i fjor, noe som fikk folk til å jobbe 99 sekunder mer for å ha råd til den samme mobile internettjenesten.

Fast bredbånd koster nordmenn rundt 2 timer og 24 minutter av sin dyrebare arbeidstid hver måned. For å ha råd må nordmenn jobbe 7 ganger mer enn israelske statsborgere, der den rimeligste pakken koster kun 19 min månedlig arbeid. Siden i fjor har bredbåndsinternett blitt dyrere i Norge, noe som gjør at folk jobber 6 minutter mer for å ha råd til fast bredbåndsinternett.

Større globale forskjeller

Globalt blir bredbånd mindre rimelig for hvert år. Ser man på land som er inkludert i fjorårets indeks, må folk jobbe seks minutter mer for å ha råd til bredbåndsinternett i 2022. I noen land, som Elfenbenskysten og Uganda, jobber folk i gjennomsnitt 2 uker for å betale for den billigste faste bredbåndspakken. Samme trend ble observert i fjor. Med dagens inflasjon har presset på lavinntektshusholdninger som trenger internett blitt enda tyngre. Surfsharks studie fant også at land med dårligst internettforbindelse må jobbe for det lengst.

– Mens land med en sterk digital livskvalitet har en tendens til å være i avanserte økonomier, fant vår globale studie at penger ikke alltid kjøper digital lykke, forklarer Gabriele Racaityte-Krasauske, informasjonssjef i Surfshark. – Det er grunnen til at vi for fjerde år på rad fortsetter å analysere den digitale livskvaliteten for å se hvordan forskjellige nasjoner holder tritt med å tilby de grunnleggende digitale tjenester til sine innbyggere. Det viktigste er at undersøkelsen vår søker å vise hele bildet av det globale digitale skillet som millioner av mennesker opplever.

De beste og de verste landene med hensyn til digital livskvalitet

Totalt sett befinner 7 av 10 høyest rangerte land seg i Europa, noe som har vært tilfelle de siste tre årene. Israel rangerer høyest i DQL 2022 og presser Danmark til andreplass etter to års ledelse. Tyskland er på tredjeplass, og Frankrike og Sverige runder topp fem av de 117 evaluerte nasjonene. Kongo DR, Jemen, Etiopia, Mosambik, Kamerun er de fem nederste landene.

Regionalt skiller USA seg ut i Amerika som et land med den høyeste digitale livskvaliteten, mens Israel tar den ledende posisjonen i Asia. Blant afrikanske land nyter folk i Sør-Afrika den høyeste digitale livskvaliteten. I Oseania tar New Zealand ledelsen og overgår Australia på ulike digitale områder i år.

Undersøkelsen

DQL-studien fra 2022 undersøkte mer enn 7,2 milliarder mennesker angående fem kjernepilarer og 14 underliggende indikatorer. Studien er basert på FNs åpen kildekodeinformasjon, Verdensbanken, Freedom House, International Communications Union og andre kilder. Årets studie inkluderer syv (6 %) flere land enn DQL 2021, hvorav de fleste er afrikanske land.