Fremtiden for sensorer

– Vi er én stor sensorfamilie, understreker initiativtager og ildsjel, forskningsleder Marion O’Farrell fra SINTEF, som opplyser at årets arrangement tiltrakk seg 300 deltagere fra forskning, utdanning, næringsliv og myndigheter. Og ikke minst, 50 studenter, fordelt på 18 spennende prosjekter i Student Expo. De skal vi komme tilbake til i en senere artikkel.

Sensorlandslag

– Vi må bringe sammen vårt «landslag» innen sensorteknologi. I dagens situasjon er det viktigere enn noen gang å ha kontroll over mest mulig selv, sa Mehmet Kaan Inan, byråd for kultur og næring i Oslo, da han åpnet The Sensor Decade 2026, som går av stabelen onsdag og torsdag denne uken i Oslo Science City.

Sterk stilling

– Sensorer og sensorteknologi er et område hvor Norge har en sterk historie og kunnskaper, fastslo dekan Solveig Kristiansen fra UiO, som fremhevet kvanteteknologi som et nytt, strategisk viktig område – og som også var ett av flere hovedtema på konferansen. På dette området har universitet et tett samarbeid med Minalab i Oslo og Niels Bohr-instituttet i Danmark. – Dette er essensiell infrastruktur for å komme videre, sa hun.

Fra vitenskap til samfunn

– Da vi startet opp The Sensor Decade var tanken å skape en arena for denne industrien (sensorteknologi, red. anm.) – for det fantes ikke fra før, sa forskningssjef Mats Carlin fra SINTEF. Her skulle man samle forskere, studenter, industri og startups for å generere nye ting. – Min lidenskap har alltid vært å bringe vitenskap ut i samfunnet. Det krever at disse ulike gruppene jobber sammen, understreket han.

Så langt ser det ut som initiativet fungerer etter hensikten, med sterkere fokus på reelle behov, og en tettere forståelse mellom industri og akademia.

Kvanteteknologi

Det er noen ting vi er gode på, og andre ting vi ikke er så gode på. Blant annet har det vært mye snakk om kvanteteknologi og kvantesensorer, og det er riktignok blitt avsatt midler til forskning i Norge. Men samtidig ligger vi langt, langt bak land som er naturlig å sammenligne seg med, ikke minst våre naboer i øst og sør.

Langt fremme i Danmark

Danmark har et av de fremste miljøene i verden når det kommer til forskning på kvanteteknologi, og til dels også oppstarter, i en ranking der Norge knapt nok kommer med på listen. – Det går enorme summer inn i kvanteforskning over hele verden, men det vil alltid være noen nisjer man kan hevde seg i, sa Joachim Mathiesen fra Niels Bohr-instituttet, som er blitt mer og mer optimistisk med tanke på mulighetene.

Nasjonal strategi

– Vi har opparbeidet en sterk posisjon i Danmark, ikke minst takket være et nasjonalt kvanteprogram. Hvert år utdanner vi omkring 100 doktoringeniører innen feltet, og vi bygger et sterkt innovasjonsmiljø innenfor Copenhagen Innovation District, med en rekke selskaper innen kvanteteknologi, fortalte han.

Kvanteteknologi – for hva?

Mens vi venter på en norsk, nasjonal kvantestrategi (forhåpentligvis), er trolig Kongsberg-gruppen de som er kommet lengst med å se på reelle anvendelser. – Det er ikke om å gjøre å være først med en kvantadatamaskin, men identifisere hvor det kan være nyttig, før en kommersiell løsning er tilgjengelig, sa Linn Winsnes Thrane, prosjektleder Kongsberg Gruppens teknologiforum.

Viktig å komme i gang

Hun oppfordret til å starte utforskingen allerede nå, og komme i gang med piloter i samarbeid med andre. Kostnaden for å vente kan bli høy, når «alle skal ha» og økosystemene for lengst er etablerte.

Sent, men godt?

– Norge har ikke kommet så langt som en del andre, men til gjengjeld har vi høy hastighet, påpekte Solveig Kristensen under paneldebatten første dag.

Norsk kvanteklynge ble lansert under Arendalsuka i august 2025, av UiO, NTNU og SINTEF. De tre tungvekterne innen kvantevitenskap og -teknologi fikk senere samme måned selskap av Kongsberg Gruppen ved Kongsberg Discovery og NHO. Flere selskaper har siden sluttet seg til.

Norfab har fått ekstra midler til kvanteteknologi, og et Gemini-program er videreført. Men er det nok?

Nordisk samarbeid sentralt

– Jeg synes vi er godt i gang, sa Monika Sandnesmo, Daglig leder, Norsk kvanteklynge, og leder for forskningspolitikk i SINTEF Digital– Vi har fått noe finansiering til forskning og utdanning. Videre er det viktig å samarbeide med andre nordiske land, og ikke gjøre alt selv, poengterte hun.

– Men vi må hoppe på «toget» før kvanteteknologien er for moden. Spørsmålet er igjen hvordan vi prioriterer, og der må vi igjen se på et utvidet samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Trengs økosystem

– Vi har sett en god utvikling i Norge i det siste, med økende samarbeid mellom industri, forskning, utdanning og myndigheter. Det kan hjelpe oss å lykkes, sa Winsnes Thrane. – Nordisk samarbeid, kanskje spesielt med Danmark, kan være sentralt: På det tidspunktet vi er klare til å implementere teknologien, trengs et stort økosystem rundt, sa hun, og la til at det ikke trenger å koste så mye for et firma å komme i gang.

Mål: Norden i Topp 3

Hvis vi gjør ting riktig, er oppsiden meget stor – det var det fleste enige om. Ikke nok med det: – Hvis Norden nå er flinke og jobber sammen, kan vi sammen nå «topp 3» i verden på kvanteteknologi, spådde Mathiesen fra Niels Bohr-instituttet.

Vi kommer tilbake med flere reportasjer fra The Sensor Decade.