Hvor relevant var utdanningen?

Førsteamanuensis Bojana Gajic og professor Einar Johan Aas ved Institutt for Elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, har gjort en undersøkelse om hvorvidt utdanningen som gis er relevant for studentenes arbeid.

Mest utvikling

Undersøkelsen ble utført i løpet av oktober 2007 og de fikk svar fra 101 ansatte i 44 bedrifter.

81 av svarene kom fra sivilingeniører utdannet innen signalbehandling, krets- og systemkonstruksjon og radioteknikk. 38 har fullført utdanningen i løpet av de siste 2-9 årene, 40 i løpet av de siste 10-14 årene og 23 tidligere. 19 har fullført doktorgradsutdanning.

De fleste jobber innenfor utvikling og forskning eller ledelse, og anser at deres utdanning er relevant for arbeidsoppgavene. Det er i mindre grad samsvar mellom arbeidsoppgavene og spesialiseringen.

Det må også nevnes at 48 av de spurte hadde veldig dårlig eller dårlig kjennskap til elektronikkstudiet slik det er i dag.

Mest verdifullt

Som mest verdifullt i sin masterutdanning trekker de fram følgende:

• Bred og solid teknologisk basis innen fagområder som kan bygges på med mer spesifikke elementer i arbeidslivet (27)
• Lære å lære, sette seg raskt inn i nye fagområder (19)
• Evne til analytisk tenkning og strukturert problemløsning (13)
• Evnen til å forstå tekniske problemstillinger (7)
• Spesialisering med prosjekt og diplomoppgave (6)
• Et godt matematisk fundament (5)

I tillegg trekker en del fram noen av de spesifikke fagkunnskapene.

Mindre populært

Som minst verdifullt i masterutdanningen nevnes de ikke-tekniske fagene, samt noen av de basis naturvitenskaplige fag som ligger lengst unna fagfeltet eller egen spesialisering (kjemi, mekanikk, mm).

Som andre negative trekk i utdanningen trekkes det fram mangelen på problembasert læring og relatering til praktiske problemstillinger fra arbeidslivet, samt et for sterkt fokus på detaljkunnskap.

Fundamentale disipliner

Et stort flertall mener det er viktig at utdanningen gir brede og grundige kunnskaper i fundamentale disipliner (matematikk, statistikk og fysikk). Det kommer også klart fram at det er viktigere at utdanningen skal gi en bred basis i ingeniørfag som gir mulighet til å tilpasse seg et bredt spektrum av arbeidsoppgaver og fremtidig teknologisk utvikling, framfor å satse på spesialisering tilpasset dagens behov i næringslivet (selv om dette også er viktig).

Mer og mindre av…

Over 50% av de som svarte synes at det bør være mer vekt på muntlig presentasjon og programmeringsferdigheter i utdanningen. Over 30% mener videre at utdanningen bør inneholde mer implementeringsteknologi, elektronikkdesign, kretsanalyse og grunnleggende elektronikk, prosjektledelse, skriftlig formidling, innovasjon og entreprenørskap, signalbehandling og laboratoriearbeid. På den andre side er det færre som ønsker seg mer fysikk, bedriftsøkonomi, bølgeforplantning og elektromagnetisme.

Det er et klart flertall for at det er passe mengde innhold av de fleste tema og fag. Men hvis vi skulle rette oss etter det man ønsker mer av, og mindre av, er det tydelig behov for minst ett års ekstra utdanning!

Lære å lære

slik at en kan sette seg raskt inn i nye fagområder er en viktig ballast å ta med i en 40 års yrkeskarriere. Det er nok mange teknologiske løsninger som henvises til historieboka når nye, mer effektive teknologier dukker opp. Vi kan f.eks. tenke på da transistoren erstattet radiorøret i de aller fleste anvendelser, og dukket opp i mange nye.

Evne til analytisk tenkning og strukturert problemløsning er en annen viktig ferdighet, som må videreutvikles hele tiden. En ingeniør pendler gjerne mellom analyse og syntese i det daglige arbeid.

En konklusjon

fra selve spørreundersøkelsen synes å være at næringslivets kandidater er godt fornøyd med det teoretiske fundamentet utdanningen gir, men at det er nødvendig med mer vekt på praktiske ferdigheter, og relatering av kunnskapen til praktiske problemstillinger fra arbeidslivet.

Når vi blar i

Virksomhetskomiteen for sivilingeniørstudiet ved NTH sin situasjonsrapport fra 1993, finner vi muligens lite nytt under solen. Da spurte man 751 sivilingeniører fra alle linjer ved NTH om lignende problemstillinger. Hva etterlyste de mest av ikke-tekniske fag? Jo, presentasjonsteknikk, administrasjon/ledelse og forhandlingsteknikk. Man var stort sett fornøyd med den tekniske kvaliteten på utdanningen. Også den gang ble mer programmering etterlyst.

Hvordan kan så instituttet forbedre utdanningen sin?

Hvis vi skal prøve å følge anbefalingene, kan kanskje denne listen være til en viss hjelp:

Faglige tiltak:

• Øke innslaget av programmering
  
• Mer implementeringsteknologi, elektronikkdesign, kretsanalyse og grunnleggende elektronikk, samt signalbehandling. Mer praktisk laboratoriearbeid må inkluderes.
  

Andre tiltak:

• Hvordan bedre muntlig og skriftlig presentasjon?
  
• Hva med prosjektledelse, innovasjon og entreprenørskap?
  

Slik vi ser det, må oppøvelse av disse ferdigheter, og holdninger til dem, skje i de vanlige fagene, og ikke nødvendigvis som egne fag. Muntlig og skriftlig presentasjon av semester- og prosjektoppgaver, inkludert aktiv medvirkning av studentene som tilhørere og kritikere, vil kunne opparbeide disse ferdighetene. Valgfag innen entreprenørskap finnes allerede på NTNU, og kan innlemmes i fagkretsen til de interesserte studenter.

Men utdanning er ikke en popularitetskonkurranse, basert på mentometerprinsippet. Visse grunnleggende disipliner må være med for at vi skal kunne gi et sertifikat som heter ” Master i elektronikk”. Selv om 22% ville hatt mindre elektromagnetisme, anser vi slike fag til å være grunnleggende for elektronikkutdanningen. Likevel er det mye vi kan forbedre, og særlig de tiltakene som ikke går på enkeltfag, må vi forbedre oss på.

- Hvis studentene ikke kan selge ideer, prosjekter og produkter på grunn av manglende ferdigheter i muntlig og skriftlig presentasjon, vil både sivilingeniøren og bedriften hennes tape på det.

Komplett oversikt i Elektronikk nr 4 som utkommer ca 22. april.