Norges rolle innen talent, design og motstandskraft

Geopolitiske friksjoner, forsyningsforstyrrelser og rask teknologisk endring har omformet den globale industrien, og avdekket både muligheter og sårbarheter i Europas verdikjedeposisjon. Den europeiske Chips Act (2023) har som mål å styrke Europas halvlederøkosystem ved å utvide innenlandsk kapasitet og styrke robustheten i forsyningskjeden, der Chips for Europe-initiativet katalyserer ytterligere FoU-investeringer.

Europa trenger brikkedesign i verdensklasse. Norge kan levere – hvis utdanning og industri tilpasser seg hverandre.

Norge har nylig etablert CC-NorChip, som integrerer universiteter, forskningsorganisasjoner og bransjeforeninger. For at dette initiativet skal lykkes, er det behov for tverrsektorielle partnerskap for å fremme innovasjon, design og avansert produksjon.

Gitt Norges avhengighet av sikker digital infrastruktur på tvers av energi, maritim sektor og helsevesen, er halvledere uunnværlige for produktivitet, nasjonal sikkerhet og den grønne overgangen. Ved å utnytte rikelig tilgang til ren elektrisitet, sterke forskningskapasiteter og spesialiserte firmaer innen design, sensorer og tilkobling, kan Norge fungere som et komplementært knutepunkt innenfor det europeiske halvledernettverket, med sterkere koblinger som styrker regional robusthet og akselererer innovasjon.

Talentmangelen innen halvledere: Kan Norge ta igjen det tapte?

Selv om mangel på talenter innen brikkedesign er en strukturell flaskehals i EU, er tilgjengeligheten av kvalifiserte kandidater til stillinger innen mikroelektronikkdesign også den viktigste vekstbegrenseren for fabless – fabrikkløst – halvlederdesign i Norge. Dette problemet krever umiddelbar oppmerksomhet, ettersom fabless design er et av de mest strategisk kritiske industrisegmentene i Norge for å støtte applikasjoner innen energi, maritim sektor, helsevesen og forsvar, samt levere eksportorientert IP. Siden mange stillinger på entry-level i bransjen krever minst en mastergrad, er det en strukturell begrensning i tilbudet med hvor raskt de eksisterende elektronikkprogrammene med masteropsjon kan skaleres opp.

Like fullt gjøres det en viss innsats på dette området. Selv om NTNU historisk sett har vært den primære kilden til stillinger innen elektronikk og systemdesign, har Universitetet i Oslo også uteksaminert studenter innen elektronikk, informatikk og teknologi i mindre skala. Nylig har OsloMet opprettet en elektronikkspesialisering under Elektro Bachelor-programmet med et tredjeårs valgfag i brikkedesign som starter høsten 2026. Kurset tilbys også i ACIT (Applied Computer and Information Technology) spesialiseringsspor i elektronikk og biomedisinske systemer, og er tilgjengelig for påmelding fra representanter fra industrien som et enkeltstående kurs. OsloMet-tilnærmingen gjenspeiler den nåværende trenden med konvergens i industrien: Ved å huse sporet "Elektronikk og biomedisinske systemer" i en anvendt IT-grad, kan det være enklere å bygge bro mellom lavnivå maskinvare (integrerte kretser / sensorer / aktuatorer) og høynivå programvare / dataanalyse. Utdanningen støttes ytterligere av innovasjons- og forskningssamarbeidsprosjekter[1] med partnere i industri og sivilsamfunn. Dette er svært relevant for nisjen "Anvendt elektronikk" som Norge for tiden kjemper for.

Slike satsinger er også i samsvar med anbefalingene fra SEMI-Europes «Chips Act 2.0», ettersom de kan bringe utdannings-, forsknings-, industri- og samfunnsaktører med tverrfaglig og flersektoriell «problemløsningskompetanse» sammen.

Mangel på talenter er den største hindringen for vekst

Med mer enn fire tiår med erfaring i å designe laveffekt trådløse SoCer og tilkoblingsløsninger distribuert i milliarder av batteridrevne IoT-enheter over hele verden, demonstrerer Nordic at Norge kan konkurrere med suksess i en av verdens mest teknologisk avanserte og innovasjonsintensive industrier. I dag utvides Nordics portefølje til å omfatte maskinvare i verdensklasse, innvevd programvare og skybaserte tjenester for livssyklus. Løsningene støtter Bluetooth Low Energy, mobilnettbasert IoT, Wi-Fi, satellitt-tilkobling, strømstyring, ultralaveffekt «egde AI» (kant-KI) og avanserte sikkerhetsarkitekturer – områder som er avgjørende for Norges digitale robusthet og industrielle konkurranseevne.

Norges mest globalt skalerbare halvlederkapasitet ligger i design, ikke produksjon. Nordic har imidlertid konsekvent understreket mangelen på mikroelektronikktalenter. Til tross for denne innsatsen er mangelen på mikroelektronikktalenter fortsatt den største hindringen for vekst for Norges halvlederindustri.

På høy tid med en nasjonal talentstrategi

Etterspørselen etter høyt spesialiserte ingeniører overstiger langt antallet nyutdannede, og den innenlandske utdanningsprosessen alene kan ikke skaleres raskt nok til å møte industriens behov. Nordic har derfor etablert kontorer i utlandet for å forbli konkurransedyktig og for å støtte sine vekstambisjoner og produktutførelse, samtidig som de aktivt bidrar gjennom kursutvikling med NTNU og OsloMet, omfattende praksisplasser, samarbeid om master- og doktorgradsstudier, og praktisk eksponering for kommersielle verktøy for brikkedesign. Men initiativer på bedriftsnivå er ikke tilstrekkelig. For å bygge en konkurransedyktig og robust nasjonal halvlederkapasitet trenger Norge en koordinert, langsiktig strategi som inkluderer insentivprogrammer for universiteter og industri. Uten dette risikerer Norge å miste momentum i en av sine strategisk viktigste teknologisektorer.

Ved å forankre kapasiteten innen halvlederdesign nasjonalt styrker Norge både teknologisk suverenitet og robusthet i forsyningskjeden.

Gjennom sterk industriinnsats, tverrsektorielt samarbeid og samsvar med EUs prioriteringer, bidrar Nordic til å posisjonere Norge som en pålitelig designpartner i Europas halvlederlandskap.

 Om forfatterne:

Ali Muhtaroglu er professor i elektronikk ved OsloMet. BS '94, Universitetet i Rochester; MS '96, Cornell Univ. Ved Intel (CA/OR, USA, '96–'07) jobbet han med lavstrøms-/blandede signalkretser i høyvolums mikroprosessorer (Pentium II–Core Duo) og lavenergi mobilteknologi (Centrino/Energy Star). Han fullførte en doktorgrad ved Oregon State Univ. ('04–'07) mens han var ved Intel. Siden 2007 har han forsket på lavstrømsdesign, underviser i mikroelektronikk, innvevde systemer og dataarkitektur, og er konsulent for industrien. Nåværende forskning: lavenergi bærbare helsesystemer; nevromorfe arkitekturer/kretser; energibevisst kantlæring. Han har åtte patenter innen IC-design/testing, energihøsting og energieffektive systemer, og publiserer jevnlig. Seniormedlem, IEEE (Circuits & Systems and Computer Societies); bidragsyter, IEEE CAS Neural Systems and Applications Technical Committee.

Kjetil Holstad er konserndirektør for bedriftsstrategi i Nordic Semiconductor og har vært medlem av selskapets ledergruppe siden 2019. Han tok over ansvaret for bedriftsstrategien i juli 2023 og leder også Nordics forretningsenhet for strømstyrings-ICer. Holstad har en bachelorgrad i elektronikk fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Før han begynte i Nordic i 2015, hadde han 15 år i tekniske og markedsføringsmessige roller med fokus på mikrokontrollere og trådløs teknologi hos Atmel Corporation og Texas Instruments. Hos Nordic jobbet han først som produktsjef for porteføljen for kortrekkende trådløse systemer før han tok over global produktledelse i 2019.

Anerkjennelse: Forfatterne vil takke Anne Gustavsson (Nordic Semiconductor) Einar Karlsen (Elektronikk), Olav Johan Øye (OsloMet) for deres redaksjonelle tilbakemeldinger.

[1] https://www.oslomet.no/en/work/job-openings/phd-fellow-in-neuromorphic-integrated-circuits-ic