Forskningsmeldingen: Privat FoU må øke
Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet har i dag lagt frem forskningsmeldingen for pressen. Det gledelige er at forskningsfondet får 14 milliarder mer, slik at totalen blir 50 milliarder.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
Tittelen på St.meld. nr. 20 er Vilje til forskning. Den fremlegges for Stortinget i morgen, men Kristin Clemet presenterte hovedpunktene på en pressekonferanse i dag.
Før var målsettingen om å være på OECD-nivå innen 2007. Det er Clemet 99 prosent sikker på at ikke vil skje. Men i steden har hun lansert en ny målsetting: Norsk FoU skal utgjøre tre prosent av BNP i 2010. Med vår BNP vil dette være blant det høyeste i verden, sa hun på pressekonferansen. Denne målsettingen står fast selv om EU forandrer sin tilsvarende målsetting som ikke er ferdigbehandlet enda.
I disse tre prosentene ligger én prosent fra det offentlige og to prosent fra det private. I dag utgjør privat forskning ca 52 prosent. Den skal med andre ord nærme seg dagens finske nivå som er på 70 prosent.
Clemet var forsiktig med å kritisere norsk næringsliv for det hun kaller den lave forskningsandelen, men påpekte at sammenligner man offentlig bidrag med andre land, så er vi blant de fremste (pr kapita). Noe av årsaken kan være at vi rett og slett ikke har nok kunnskapsbasert næringsliv, sa hun blant annet.
Meldingen har tre hovedprioteringer: Internasjonalisering, grunnforskning og innovasjon. Og i pressemeldingen fra departementet er det beskrevet slik:
Internasjonalisering. Nasjonale satsinger skal vurderes i lys av internasjonal utvikling. Forskningssamarbeidet med EU vil fortsatt stå sentralt, og det bilaterale samarbeidet med Nord-Amerika og Asia skal styrkes. Nasjonale fortrinn, som infrastrukturen på Svalbard, gode petroleumsforskningsmiljøer, databaser og helseregistre, skal utnyttes som plattform for internasjonalt samarbeid. Målsettingen er at dette også vil tiltrekke flere forskere fra utlandet til Norge. Videre vil det bli lagt økt vekt på forskning i utviklingspolitikken.
Grunnforskningen skal styrkes gjennom økte ressurser, styrket faglig ledelse og finansieringsmekanismer som fremmer kvalitet. Ordninger som Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere vil bli utvidet. Forskningen innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi skal prioriteres spesielt.
Tiltak for nyskaping og innovasjon, både i offentlig sektor og i næringslivet. Hvis næringslivet skal gjennomføre sin del av en ambisiøs opptrapping, må offentlig forskningsinnsats innrettes slik at den også utløser økt innsats i næringslivet. Forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, bl. a gjennom økt forskning om Europa i endring, velferd, rett og demokrati og migrasjon og integrering.
I tillegg til disse gjennomgående prioriteringene, vil Regjeringen satse spesielt på energi og miljø, helse, hav og mat, og på tre teknologiområder; materialteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Disse prioriteringene er i betydelig grad en videreføring av gjeldende prioriteringer i norsk forskning.
I morgen skal det fremlegges for Stortinget, og etter all sannsynlighet går den igjennom. Men det gjenstår å se om det blir en "skrivebordsskuff-melding" noe som er lite sannsynlig denne gang, for Regjeringen har merket seg at folk faktisk er blitt mer engasjert i disse temaene som forskning, utvikling og teknologi.
Vi vil komme tilbake med mer rundt denne meldingen, for det handler om vår fremtid, rett og slett. Den årlige rundebordskonferansen som Elektronikk arrangerer i samarbeid med Arrow, og som går av stabelen i midten av mai, vil dessuten ha FoU og denne meldingen som hovedtema.