Kan roboter ha en integrert “sjel og kropp” som geparden?

I boka “Galskapens historie” (1. utg. 2000) beskriver Michel Foucault hvordan oppfatningen av kropp og sjel i den klassiske tidsalderen (ca. 1600–1750) var formet da de var overbeviste om at livsånder beveget seg gjennom kroppen med ulik hastighet, og at ubalanser i disse bevegelsene kunne føre til ulike former for “galskap”. Behandlingen av slike pasienter i denne perioden var rettet mot å justere kroppens rytme, ofte gjennom fysiske tiltak som å spasere langs stranden med bølgene som en naturlig metronom, eller ved å plassere pasienter i spesialbygde roterende stoler for å “gjenopprette balanse”. Denne tilnærmingen reflekterte en forståelse av mennesket der kropp og sjel var uløselig knyttet sammen, som en helhet. Hvordan vil det forholdet være for framtidige maskiner fra en ingeniør sitt perspektiv?

Helhetlige tilnærminger

Et interessant spørsmål som kan knyttes til en tidligere artikkel i Elektronikk: “Kan en robot bli like god til å jakte som en gepard?” (Elektronikk nr 7/8 2025 - https://www.elektronikknett.no/ffi-forskning-forsvarsteknologi/kan-en-robot-bli-like-god-til-a-jakte-som-en-gepard/3211396) antyder om ingeniørløsninger kan bli som helhetlige tilnærminger. Det spørsmålet peker også på en dypere utfordring for ingeniørene: kan teknologien noen gang fullt ut replikere eller overgå naturens helhetlige balanse mellom “kropp og sjel”?

Sømløst

Man kan argumentere at biologien som gjennom millioner av år med evolusjonen har utviklet seg til nærmest den perfekte harmonien mellom biomekanikk og motorikken med sanseapparatet i en optimalisert energisparende løsning. I en mere medisinsk terminologi så har det blitt en fusjon mellom sentrale og perifer nervesystemet som et sømløs system. For å bygge en robot som kan matche en gepard, må ikke bare programvaren gå gjennom en tilpasningsfase der læring (kognitiv fase) skal integreres i kunstig intelligens (KI) på en lagringsplass som kan hentes og eksekveres, men også sensorer og aktuatorer må være tilpasset med resten av systemet slik at programmet er en del av en helhetlig robot.

Kant-teknologier

Idag finnes det en del løsninger som går under kategorien kant-teknologi (edge technologies) og NPU (nevrale prosesseringsenheter) som fortsatt ikke har vist seg å være et paradigmeskift i måten vi integrerer enhetene som et sømløst system. I lys av dagens teknologiutvikling kan man spørre om det er mulig å utvikle teknologier som fullt gjenspeiler denne helheten – eller vil teknologiske løsninger alltid være fragmenterte løsninger, på samme måte som vår moderne forståelse av kropp og sjel? Det umiddelbare svaret er selvsagt ja, men ikke nå. Da er det spørsmålet om hva er det som skal til og for hvor lenge må man vente for at KI skal gå gjennom sin evolusjonsgang?

Tverrfaglighet en nøkkel

Tidligere forskning har påpekt en betydelig utfordring i form av mangelen på en klar og helhetlig metodologi som effektivt integrerer den biologiske verden med den massive og hurtige utviklingen innen kunstig intelligens (KI). For å møte denne utfordringen er nøkkelordet tverrfaglighet, som er et samarbeid der biologer/medisinere og teknologer kan utveksle ideer og perspektiver på en systematisk og produktiv måte. Det samarbeidet kan sammenlignes med en klassisk Yo-Yo, der bevegelsen fram og tilbake i snorens lengde symboliserer den kontinuerlige vekselvirkningen mellom de to definerte aksene.

Kritisk: Kommunikasjon

En av de mest kritiske faktorene for suksess i slike tverrfaglige prosjekter er kommunikasjon. Det innebærer ikke bare deling av ideer, men også en felles forståelse av faglige terminologier og grunnleggende konsepter på tvers av disipliner. Uten en slik felles plattform kan misforståelser og fragmenterte tilnærminger oppstå, noe som hemmer muligheten for å realisere det fulle potensialet i samarbeidet. Derfor er det avgjørende at aktørene i slike prosjekter investerer tid og ressurser i å bygge bro mellom disiplinene både språklig og metodologisk for å sikre at alle parter arbeider mot et felles mål.

Fra forskningsplattform til kurs

Fra ingeniørperspektivet har vi prøvd å lage en forskningsplattform, og deler av aktivitetene har resultert i et kurs for bachelor- og masterstudenter ved ingeniørutdanningen ved Fakultet for Teknologi, Kunst og Design ved OsloMet. I kurset bioinspirerte systemer ved OsloMet, (her kan det leses mer om det kurset: https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/emne/ELI2100/2025/H%C3%98ST), er hovedmålet å forstå og koble likhetene mellom biologiske og elektroniske systemer. Dette gir studentene en unik mulighet til å utforske hvordan naturens løsninger kan inspirere moderne teknologi.

Grunnlag

Kurset starter med grunnleggende innføring i terminologi, som er avgjørende for å kunne forstå og analysere innholdet i tidligere publiserte forskningsartikler. Dette danner et solid grunnlag for studentene til å sammenligne og overskue ulike deler av biologiske og teknologiske systemer. Et sentralt tema i kurset er for eksempel hvordan positive og negative tilbakekoblinger, som er essensielle i biologiske reguleringsprosesser, anvendes. Eksempler på dette inkluderer hvordan kroppen regulerer temperatur eller hvordan immunforsvaret balanserer sin respons gjennom slike mekanismer. Disse prinsippene gir verdifull innsikt i hvordan lignende tilbakekoblinger kan anvendes i teknologiske systemer.

Biologi og evolusjon

Videre blir systemene kategorisert i sensoriske-, motoriske- eller kontrollenheter (nevrologiske funksjoner), der studentene lærer hvordan biologien tilpasser seg ulike utfordringer gjennom evolusjonen. Dette gir rom for å diskutere hvordan biologien velger ulike løsninger basert på miljømessige krav. Et glimrende eksempel er hvordan øyet har utviklet seg blant arter avhengig av miljø, behov og omgivelser. Det menneskelige øyet fungerer som et “hullkamera” med linser, optimalt for lysforholdene og oppløsningen våre nervesystemet kan prosessere, mens en dyphavsfisk som barreleyefisken (tønneøyefisken) bruker spesialiserte linser og speil i deler av øyet for å maksimere lysinntaket i det fotonfattige miljøet dypt i havet. Slike eksempler gjør det klart hvordan naturen tilbyr skreddersydde løsninger som kan inspirere fremtidens teknologiske innovasjoner.

Bioinspirerte systemer

Det er derfor ingen tvil om at fremtidens ingeniørutdanninger bør implementere sterkere tverrfaglige tilnærminger i sine programmer. Ved å kombinere innsikt fra biologi, fysikk og teknologi kan vi skape bedre løsninger for komplekse problemer og utvikle systemer som speiler naturens effektivitet og tilpasningsevne. Bioinspirerte systemer representerer en vei fremover som knytter sammen kunnskap på tvers av fagområder og åpner døren for en ny generasjon av ingeniørvitenskap.