Norge og Canada styrker romsamarbeidet i Arktis

Spaceport Norway hadde i år gitt konferansen navnet «North Star Rising». Ett innlegg vi vil fokusere på her er FFI ved forskningssjef Tonje Nanette Arnesen, som snakket om det forsterkede sammarbeidet mellom Norge og Canada.

Hun åpnet med at Norge og Canada har store havområder å holde oversikt over og har et felles behov for sikker kommunikasjon i avsidesliggende strøk. Som NATO-allierte og arktiske nasjoner er begge avhengige av satellitter for overvåking, kommunikasjon og navigasjon i nordområdene. Det gjør romteknologi til et naturlig samarbeidsfelt.

– Forbindelser og samarbeid ble ytterligere styrket i 2026 gjennom møter på høyt nivå og en intensjonsavtale om romsamarbeid mellom landenes forsvarsministre. Samarbeidet bygger på flere tiår med forskning og utvikling og omfatter både satellitteknologi og felles utnyttelse av data, sa hun. Under noen av aspektene og elementene i dette samarbeidet.

Felles utfordringer – og geografiske fortrinn

Store avstander, mørke, dårlig vær og skydekke gjør overvåking og kommunikasjon krevende i Arktis. Samtidig gir beliggenheten langt mot nord gode muligheter for å utnytte satellitter i polare baner, både til overvåking og kommunikasjon.

Når havisen trekker seg tilbake, blir Nordøstpassasjen og Nordvestpassasjen mer tilgjengelige. Sammen med økt russisk og kinesisk aktivitet bidrar dette til å gjøre området mer geopolitisk relevant. For Norge og Canada øker dermed betydningen av å kunne følge utviklingen i de store havområdene.

Canadiske plattformer bak norske satellitter

FFI har lenge arbeidet med demonstrasjonssatellitter som prøver ut teknologi for forsvarssektoren og sivile myndigheter. Den første satellitten i rekken ble skutt opp i 2010, i samarbeid med Norsk Romsenter. Siden har flere norske satellittprosjekter benyttet plattformer fra canadiske SFL.

I presentasjonen leverandøren fremhevet som en viktig bidragsyter til utviklingen av Norge som romnasjon. Samarbeidet har gjort det mulig å få en rekke satellitter i bane, både i prosjekter der FFI har deltatt, og i prosjekter ledet av Norsk Romsenter.

Et nytt satellittprosjekt for maritim overvåking er under definisjon. Planene omfatter et canadisk kamera for avbildning under svake lysforhold og instrumenter som registrerer radiofrekvente signaler. Kameraet skal være av samme type som på den norske N4-satellitten.

Én sensor finner ikke alle fartøy

Et sentralt budskap fra FFI er at ingen enkelt sensortype gir et fullstendig bilde av skipstrafikken. Etter oppskytingen i 2010 ble satellittdata sammenholdt med kystbaserte registreringer og radarbilder. Forsøkene viste behovet for å kombinere flere instrumenter for å oppdage flest mulig fartøy.

Denne tilnærmingen videreføres i felles norsk-canadiske maritime forsøk. Data fra begge land samles i en database som er tilgjengelig for FFI og den canadiske forsvarsforskningen. Norge bidrar blant annet med N3-, N4- og Milspace-2-satellittene, mens Canada bidrar med egne satellitter og radarkonstellasjoner.

Til sammen gir satellittene tilgang til flere typer observasjoner: Skipsidentifikasjon, passive radiofrekvensmålinger, infrarøde og optiske bilder, bilder tatt i svakt lys og syntetisk aperturradar, SAR. Målet er å undersøke hvilken merverdi landene får ved å sammenstille og kombinere disse datakildene.

Vil teste raskere samspill mellom satellitter

Forsøkene skal også vise hvordan landene kan bruke hverandres verktøy og data til å etablere et felles situasjonsbilde. En viktig del er å prøve såkalt «tip and cue»: At en observasjon fra én sensor brukes til å styre videre innhenting med en annen.

Samtidig skal forskerne stressteste dynamisk planlegging og arbeidsprosessene som støtter den. Det handler dermed ikke bare om hva sensorene ser, men også om hvordan nye observasjoner kan følges opp og gjøres nyttige på tvers av landegrensene. Nye maritime forsøk i Nord-Atlanteren er planlagt.

Samarbeid på tvers av flere nasjoner

Det bilaterale arbeidet inngår i et bredere internasjonalt samarbeid. Norge og Canada deltar i en forsknings- og utviklingsavtale mellom 13 nasjoner om «Responsive Space Capabilities». Her undersøkes blant annet den militære nytten av å kombinere flere satellitter og hvordan ulike nasjoners romsystemer kan inngå i hybride romarkitekturer.

En del av arbeidet er å kombinere satellittdata fra deltakerlandene og undersøke hvordan resultatene kan deles tilbake til nasjonene. Norske satellitters skipsregistreringer og kamerabilder brukes også til å utvikle bedre maritim situasjonsforståelse.

Robust satellittkommunikasjon er et annet samarbeidsområde som trekkes frem. For begge land er behovene i avsidesliggende nordområder et viktig utgangspunkt. Ambisjonen er å bygge videre på det etablerte samarbeidet, slik at satellitter og sensorer kan utnyttes bedre sammen – til overvåking, kommunikasjon og økt sikkerhet i nord.

Vi vil komme tilbake med mer fra denne viktige konferansen som Spaceport Norway arrangerer årlig.