Telefonrevolusjon på sykehus

Kommunikasjonssystemene på de fleste sykehusene her i landet er gammeldagse og tungvinte. Samtidig er kostnadene ved å bytte ut et helt telefonsystem skyhøye. NSTs nyutviklede prototyp forenkler og forbedrer det som allerede er i bruk. Gradvis byttes hver enkelt av dagens brukerenheter ut med multifunksjonelle smarttelefoner. Den opprinnelige plattformen beholdes mens man parallelt går over til et mer moderne og brukervennlig system.

I noen tilfeller går leger rundt på sykehuset med opp til fem mobile enheter i lommene sine: sykehusets trådløse telefon, vaktmobil, vaktpersonsøker, privat mobil og privat personsøker.

– Med denne teknologien kommer legene bare til å trenge én enhet. Når telefonen står på lydløs, fungerer den som en personsøker, ellers innehar smarttelefonen alle de funksjonene som legen i dag må ha fem apparater for å dekke, sier Terje Solvoll, forsker ved NST og utvikleren av systemet.

Han forklarer videre at systemet tar i bruk programvare hvor telefonen slår seg av eller på lydløs avhengig av rom og situasjon som legen befinner seg i.
En server blir koblet til den eksisterende plattformen for å gjøre bruken av smarttelefoner mulig. Sensorer blir plassert i alle rom for å spore telefonen. Telefonen fungerer ved hjelp av det interne Wifi-systemet til sykehuset. Den bytter til GSM om telefonen ikke har WiFi-dekning.

Legene legger til i kalenderen om de er på vakt, har bakvakt eller hvilende vakt. Deretter gjør systemet resten av jobben ved hjelp av sensorene: går legen for eksempel inn i operasjonsstua registrerer sensorene dette, og stenger telefonen for innkommende samtaler. Samtalene blir videresendt til neste vakthavende lege, og blir alltid besvart. Er situasjonen derimot svært akutt, er det mulig å tvinge gjennom en samtale.

Når legen kommer hjem til seg selv, men må være tilgjengelig, kan han koble telefonen opp mot sitt eget nett og dermed være tilgjengelig selv om mobilnettet skulle bryte sammen.

I fremtiden kan denne smarttelefonen også knyttes opp mot andre helsesystemer som for eksempel elektronisk pasientjournal (EPJ).

– Vi ser at vanlige folk også kan ha nytte av teknologien vi har utviklet. Tenk alle situasjoner hvor mobiler ringer når de ikke skal; på kino og teater, i møter og på fly. Vi kunne plassert sensorer som slo av, eller satte telefoner i lydløs modus i det de kommer inn i det aktuelle rommet, og på den måten spart våre medmennesker for mange irritasjoner, avslutter Solvoll.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets store program for IKT, VERDIKT.