Romfartselektronikk:

F.v testingeniør Simen Sigvaldsen, teamleder Palina Yermakova og mekanikkansvarlig Halvor Grøndahl, på plass i ESAs testfasiliteter.

FramSat nærmere oppskyting

Orbit NTNUs FramSat-program fokuserer på samarbeid med industrien og å prøve ut ny teknologi.

Publisert Sist oppdatert

Målet med FramSat er å lage norske satelitter, med norske komponenter, som blir testet i Norge og skutt opp fra Norge. I FramSat-programmet har man per nå to satellitter, FramSat-1 og FramSat-1.5. Disse to satellittene er like i design, og skal blant annet verifisere en solsensor utviklet av Eidsvoll Electronics (EIDEL).

Unik posisjon

Ved å utvikle sine egne interne systemer på frivillig basis, er studentorganisasjonen Orbit NTNU i en unik posisjon til å lansere nyttelast som ikke ville vært kostnadssvarende med kommersielle alternativer. Satellittene er utviklet utelukkende av studenter, og består av flere avanserte undersystemer som trengs for «morgendagens romsivilisasjon».

Oppskyting fra norsk jord 

– Orbit NTNU er stolte over å ha den eneste norske satellitten på første oppskyting fra norsk jord, sier prosjektleder Nora Ytterbø.

– Satellittene skal skytes opp fra Andøya SpacePort med Isar Aerospace, i henholdsvis første og andre oppskyting fra norsk jord noensinne, forteller prosjektleder for FramSat-1.5, Nora Ytterbø. – Orbit NTNU er stolte av å ha den eneste norske satellitten på første launch fra Norge, legger hun til. Planen er at FramSat-1 skal av gårde i løpet av året, og FramSat-1.5 sannsynligvis neste år.

Omfattende miljøtesting 

En sentral del av å utvikle satellitter, er miljøtester. Miljøtester skal undersøke om satellitten overlever både oppskytningen og det harde miljøet som er i verdensrommet. FramSat-1 gjennomførte miljøtester på Andøyas nye fasiliteter i fjor vår. – Dette viser mye av kapabilitetene vi holder på å bygge opp i Norge for øyeblikket innen romindustrien, sier Ytterbø.

Uforutsigbart

Siden satellittene er 1U, altså 10x10x10 cm, er det riktignok ikke like mange krav som til større satellitter. Men spesielt én ting er felles: Påkjenningene under oppskyting. – Fra «launch provideren» vår, må vi gjennomføre såkalte Random Vibrations tester. Hensikten med denne testen er å simulere vibrasjonsbelastningene en satellitt vil møte under oppskyting. Dette inkluderer varierte og uforutsigbare vibrasjonsnivåer som genereres av rakettmotorene og aerodynamiske krefter, forklarer Ytterbø. 

Teknisk suksess 

FramSat-1.5 gjennomførte sin testkampanje med European Space Agency i Belgia høsten 2023. Her gjennomførte de Random Vibration og Thermal Vacuum (TVAC) tester. Testkampanjen var ikke bare en teknisk suksess, men også en lærerik erfaring, hvor teamet, inkludert et medlem fra Orbit NTNUs elektronikkgruppe, fikk verdifull kunnskap de kan ta med seg videre. I forkant produserte elektronikkgruppa oppkablingssettet for TVAC testen. – Denne komponenten er kritisk for at satellitten har pålitelig dataoverføring under testen, understreker Ytterbø.

 500 km høyde

Nanosatellitten FramSat-1.5 skal opp i 500 km høyde ved hjelp av en Spectrum-rakett. Den måler 1U, eller 10 x 10 x 10 cm og veier 1,2 kg. Kommunikasjonen foregår på UHF-båndet 2-FSK modulering og baudrate på 9600.

Les også: 

Har trua på romfartselektronikk i Norge 

Skal dyrke plante i rommet

FramSat-1.5 gjennomførte sin testkampanje med European Space Agency i Belgia høsten 2023. Her er restingeniør Simen Sigvaldsen og testingeniør Bjørn Nordstrøm, i gang med arbeidet.

  

 

 

 

 

 



Powered by Labrador CMS