Radionette vs. Tandberg:

Fargetvproduksjon i Sandvika vakte interesse hos blant annetBosch/Blaupunkt. Det skapte en viss uro hos konkurrenten Tandbergs Radiofabrikk.
Fargetvproduksjon i Sandvika vakte interesse hos blant annetBosch/Blaupunkt. Det skapte en viss uro hos konkurrenten Tandbergs Radiofabrikk.

Utenlandske aktører snuste på Radionette

Tandberg var bekymret. Skulle Radionette bli en enda større konkurrent?

Publisert

"Ute på byen" gikk det på 70-tallet rykter om at hollandske Philips skulle overta Radionette. Disse ryktene var det riktignok ikke noe i. Sannsynligvis var de kommet i stand, fordi Radionette hadde et samarbeid om fargefjernsyn med det philipseide selskapet Loewe Opta i Tyskland.

Tandberg: lage en avtale mellom Tandberg og Radionette

Vebjørn Tandberg fryktet at Radionette, med deltakelse fra Philips side, skulle bli en enda større konkurrent. Han ringte Radionettes styreformann advokat Jens Chr. Hauge (3. januar 1972). Tandberg foreslo ”Det skulle da være like god grunn til at man laget en avtale mellom Tandberg og Radionette”.

Bosch som eier av Radionette?

Et annet og tidligere rykte (i 1971) var om Radionette om kort tid ville vært eid av det tyske storkonsern Robert Bosch. Bakgrunnen for dette ryktet var at tyske Blaupunkt (betydelig produsent av radiomottakere, fjernsynsmottakere, båndopptakere etc.), et datterselskap av storkonsern Robert Bosch, hadde henvendt seg til Jan Wessel og hans nærmeste medarbeider, Asbjørn Bjørvik, med spørsmål om å produsere Blaupunkts fargefjernsynsapparater i Radionette-bygget i Sandvika. Hensikten var å spare importtoll i de skandinaviske land fra Tyskland, og å eksportere produktene fra Sandvika til de skandinaviske EFTA-land, med tollfrihet.

Ikke egnet for Tandberg

Det har blitt fremhevet i bøker og media, og også fortalt av sentrale Tandberg-ansatte at det nyoppførte Radionette-bygget til 36 millioner kroner var lite egnet for fabrikasjon av radio- og fjernsynsapparater.

Det er helt opplagt at en ombygging til Tandbergs produksjonssystemer i Sandvika kunne bli kostbar.

Det var nødvendig å få det samme produksjonssystemet til Tandberg inn i Sandvika-bygget. En omgående nødvendighet, siden begge bedriftene skulle produsere det nyutviklede, heltransistoriserte fargefjernsyns-chassis, konstruert hos Tandberg. På Kjellerholen for Tandberg og i Sandvika for Radionette.

Radionette-bygget tilpasset Radionette

Det skal understrekes at Radionette-bygget i Sandvika var designet og tilpasset produksjon av Radionettes produkter. Det alene – hverken for produksjon av produkter fra Bosch eller Tandberg. Eller for hvilken som helst annen radio- eller fjernsynsfabrikk i andre land.

Innføre Tandberg i Radionette-bygget

Å omkalfatre en bedrifts produksjonssystemer i et industribygg til en annen bedrifts systemer i samme bransje, vil nødvendigvis føre til betydelige kostnader, oftest større enn antatt. Radionette-bygget i Sandvika var for Tandberg-folkene en ukjent arena. Bygget ble de først kjent med etter at fusjonskontrakten var underskrevet av Vebjørn Tandberg og Jan Wessel 19. mai 1972. En beslutning på konsernbasis ble at Radionette straks skulle innføre Tandbergs produksjonssystemer for Radionetteproduktene. En sammenslåing av bedriftene skulle gi fordeler på flere hold, i produksjonen, innkjøp, regnskap, felles tekniske standarder.

Bok om Vebjørn Tandberg har feil

I boken om Vebjørn Tandberg, «TRIUMF OG TRAGEDIE» utgitt i 1995, skriver forfatterne sivilingeniør Helmer Dahl og professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen Arnljot Strømme Svendsen på side 131 om Radionette, uten at forfatterne tilstrekkelig kan ha undersøkt saken: "Radionette forsøkte å etablere nært samarbeid, endog fusjon, med bl.a. det tyske storkonsern Robert Bosch (Blaupunkt)”. På side 155 skriver forfatterne, videre. "Bl.a. gjorde direktør Jan Wessel i Radionette et utspill overfor Blaupunkt (Robert Bosch GmbH) i Tyskland om mulig fusjon e.l.". Det er feil. Det gjorde ikke Jan Wessel.

Det Blaupunkt nemlig ønsket, var å vurdere om Radionettefabrikken i Sandvika kunne bli et produksjonssted for Blaupunkts fargefjernsyn.

På side 157 skriver forfatterne mer om Radionette-bygget: "VT (Vebjørn Tandberg) hadde ikke latt egne folk fagfolk gjennomgå fabrikken i Sandvika slik Blaupunkt hadde gjort".

Likte Radionette-bygget godt

Blaupunkts tyske ledelse likte Radionettebygget godt, kan jeg opplyse leserne om, men tyskerne opplyste at produksjonsopplegget til Radionette ikke passet for Blaupunkts tyske produksjonssystemer. Det var nemlig slik denne saken var og som dessverre var blitt helt fordreiet av andre i ettertid. Det fortalte sivilingeniør Per Krogstad (1921-2011) meg i en telefonsamtale. Per Krogstad var en sentral person i selskapet Proton/Bosch/Siemens, og da jeg ringte ham, etter å ha lest om ham i en avis om Protons båndopptaker på 1950-tallet, kjente Krogstad igjen mitt etternavn i annen sammenheng.

Bosch-direktør fortalte om besøket

Vi hadde en hyggelig og interessant samtale, også om hans tid i selskapet Proton, hvor Radionette kjøpte drivverk til sine båndopptakere på 1950-tallet. Som direktør i Robert Bosch A/S med radio- og fjernsynsmerket Blaupunkt, hadde Krogstad i mange år vært med i Radioleverandørenes Landsforbund. På mitt spørsmål om han kjente noe til at tyske Blaupunkt var interessert i et samarbeid med Radionette, kunne han fortelle at han den gang hadde kjørt Blaupunkts tyske ledelse til Radionettefabrikken i Sandvika. Han hadde selv ikke vært med på møtene med Wessel og Bjørvik. Det var bestemt at møtet skulle holdes hemmelig for utenforstående. Krogstad hadde under møtet ventet i resepsjonen. Da møtet var over, fortalte folkene fra Blaupunkt ham i bilen at møtet med befaring i fabrikken hadde vært positivt, men at de mente at bygget ikke passet til Blaupunkts tyske produksjonssystemer. Det hadde de konkludert med på møtet. De synes ellers at Radionette hadde et flott og moderne industrianlegg.

Produksjon av Radionette og Blaupunkt i Sandvika-bygget

Dersom Blaupunkts fjernsynsapparater hadde blitt produsert av Radionette, skulle Radionette fremdeles produsere sine produkter som stereoanlegg og kanskje også det egenutviklete Radionette fargefjernsyn. Det fantes også arealer i bygget for produksjon av Radionette-produktene.

I samtalen i Sandvika, hadde det kun vært snakk om å produsere fargefjernsynsapparater etter Blaupunkts produksjonssystemer, opplyste Per Krogstad.

Radionette fargetv CM6 produsert i Sandvika,april 1973.
Radionette fargetv CM6 produsert i Sandvika,april 1973.

Fusjon eller kjøp var ikke tema

Fusjon eller kjøp av Radionette eller bygget i Sandvika hadde ikke vært tema på møtet. Det måtte kun ha vært et rykte som den gang svirret rundt i bransjen og på Tandberg. Per Krogstad viste forbauselse over at Blaupunkts besøk i Sandvika hadde ført til en ryktespredning med overtoner om at Radionette-bygget ikke var egnet til produksjon, eller at Radionette var i fusjonsforhandlinger med Blaupunkt.

Produserte for andre

Noen ansatte i Radionette hørte den gang, helt vagt, om Blaupunkts besøk, også jeg. Hva besøket nøyaktig innebar visste vi ikke den gang. Det fikk jeg først vite av Per Krogstad.

Besøket var ikke noe merkelig, siden Radionette i tidligere år hadde produsert både radio-bordmodeller og sort/hvitt fjernsyn for andre merker, også for Siemens, for det norske markedet. Blaupunkt-saken var avsluttet før advokat Jens Chr. Hauge i juni 1971 kom inn i Radionette som bedriftens styreformann.

Jan Wessel: Ikke aktuelt med utenlandsk selskap

Fra Jan Wessels side var det ikke aktuelt å selge eller fusjonere med et utenlandsk firma. Hvis det skulle skje forandringer, var det norske selskaper som kunne komme inn, og en videreføring av Radionette som produkter og varemerke var en forutsetning for Jan Wessel. Slik var forutsetningen med fusjonen med Tandberg i mai 1972.

Tandberg-direktør: Radionette-bygget var dårlig egnet

Tandberg-direktør, sivilingeniør Andreas Skogvold skriver i sin bok, utgitt i 1979,” Mine år ved Tandberg” på side 27: ”I det hele tatt viste det seg at bygget i Sandvika var dårlig egnet for produksjon, og det var meget vanskelig å etablere brukbare interne transportforhold”. Skogvold legger til: ”Til tross for disse problemene og mange andre, klarte vi å etablere et produksjonsopplegg for fargefjernsyn i løpet av ca. fire måneder, …”.

Sivilingeniør Andreas Skogvold (1920-2000) ble ansatt i Tandbergs Radiofabrikk i 1956. Skogvold var spesialist på radio og TV før han ble konserndirektør, bedriftens toppsjef, styreformann og adm. direktør, utnevnt av Vebjørn Tandberg, 16. september 1974. Andreas Skogvold ble avsatt og ble tilbudt å overta ledelsen av fabrikken i Skottland, tidlig høsten 1977. Det gjorde han. Julen 1978 gikk Tandbergs Radiofabrikk konkurs og fabrikken i Skottland ble overtatt av konkursboet.

Ikke 4, men 6 måneder

Jeg kan legge til at det tok mer enn ca. 4 måneder å få denne serieproduksjon i gang av det nye fargefjernsynet i Sandvika. Å få etablert et produksjonsanlegg som ikke tilstrekkelig klarer å få i gang den ønskede serieproduksjon, er ikke tilstrekkelig når apparatet krever mye mer tid enn beregnet, for å bli ferdig produsert og kontrollert for pakking og salg. Fargefjernsynet var konstruert på Tandberg. Produktet skulle markedsføres både av Tandberg og Radionette, men i forskjellige kabinetter, til ulike priser. Andreas Skogvold var den gang hovedansvarlig for radio- og fjernsyn i Tandberg. Etter fusjonen 19. mai 1972 "behandlet han selv saker angående utvikling og produksjon", skriver Skogvold videre i sin bok.

Det tok ikke ca. 4 måneder, fra oppbyggingen av avdelingen i oktober. Det tok ca. 6 måneder å komme i gang med å produsere de første fargefjernsynapparatene i Sandvika, for salg.

Tok ekstra tid - fargefjernsyn hadde mangler

Oppstarten av produksjonen gikk tregt. Grunnen til forsinkelsene var at fargefjernsynet ikke var ferdig konstruert for serieproduksjon (masseproduksjon). Forbedringer ble stadig foretatt. Dette helt nye heltransistoriserte fargefjernsynsapparat hadde mangler, spesielt innen innstillinger av konvergens, fargerenhet og geometri, noe som var et gjennomgående problem med tykkhalsbilledrøret som Tandbergs leverandør Mullard Limited i England produserte.

I den første uken i mars 1973 var det totalt produsert 235 apparater og pakket for salg. I de neste ukene i mars økte produksjonen til totalt 1.321 apparater, pakket for salg.

En haltende produksjon

Det viste seg at manglene med innstillingene bare var delvis løst. "Produksjonen gikk tregt videre og det ble ikke oppnådd enheter som var ønsket", opplyser notat som jeg sitter med.

Forsinkelsene i produksjonen kostet - ordrene til forhandlerne kunne ikke effektueres.

Driftssikkert og med rene farger

Tekniske forbedringer kom både fra billedrørsleverandøren i England, fra laboratoriet på Kjelsås og fabrikken i Sandvika.

Etter en tid ble fargefjernsynmodellen et driftssikkert apparat med gjengivelse av farger i høy kvalitet. Produsert i flere år.

Fargefjernsyn til England fra Sandvika

En stor del av de første fargefjernsynsapparater som ble produsert i Sandvika i 1973 var til utleie-selskapet Granada i England. Tandberg hadde mottatt en stor ordre fra dette selskapet. Apparatene skulle leveres under varemerket Granada, ikke Tandberg, og i et kabinett med et annet utseende.

Om forfatteren:

Fredrik C. Hildisch er tidligere eksportsjef i Radionette, senere ansatt i Tandberg

Powered by Labrador CMS