50 år med mønsterkort og moro

Norsk mønsterkortbransje har i rikt monn vært preget av særegne karakterer og ildsjeler – mange av dem har sin del i historien til Elmatica, som i år kan feire 50-årsjubileum. Vi møtte noen av dem, inkludert den siste i rekken, daglig leder Didrik Bech, som til tross for at han er hentet «utenfra» har rukket å sette sitt tydelige preg på bransje, bedrift og -kultur gjennom fremoverlent satsing på digitalisering, videreutvikling og effektive arbeidsmetoder.

Startet med oljen
Tilbake til starten – det var Ragnar Bakke som startet opp bedriften i 1971. De aller første produktene var faktisk reléer som skulle brukes om bord i de første oljeplattformene. – Du kan godt si at Elmatica startet samtidig med oljealderen, kommenterer Bech. – Det var behovene fra denne nye industrien som la grunnlaget for bedriften, fremholder han.

Utlegg og produksjon
Deretter begynte man med utlegg av kretskort. Den gangen gikk det i tusj, tape og folie når kortene skulle tegnes. Men etterhvert som formidling av mønsterkort vokste som aktivitet, ble utleggsvirksomheten mindre viktig, og til slutt borte. I perioder drev selskapet også noe «kontraktsproduksjon», men i begrenset omfang og nærmest på kjøkkenbenken. Men fra denne spede begynnelse skulle Elmatica utvikle seg til en internasjonalt bemerket aktør, som i dag kaller seg «verdens eldste PCB-broker».

Bygget opp teknisk
Fra 1983 og fremover tok 2. generasjon Bakke, Arild, bedriften mange steg videre, og på veien hanket han inn noen av de beste folkene bransjen hadde å by på. En av dem er Jan Pedersen, som kom til i 1992, fra Langberg Mønsterkort. – De første årene var det mest fokus på salg. Men ettersom jeg var den eneste som faktisk hadde produksjonserfaring, ble jeg snart teknisk ansvarlig, forteller han. Den stillingen har han aldri gjort skam på, og sitter i dag i flere komitéer i standardiseringsorganisasjonen IPC, blant annet for mønsterkortkrav i bilindustrien.

Læremester i telekom
– Et artig poeng er jo at vi på 90-tallet hadde nær kontakt med Ericsson Telecom, ikke minst gjennom Dag Hæhre, som regelrett lærte opp Elmatica på kvalitet, forteller Pedersen. – Arild Bakke, Dag Hæhre og jeg reiste så og si jorden rundt, til fabrikker i både Europa og Asia for å gjennomgå prosesser og kvalitetsrutiner, fremholder han. Dette var jo også startskuddet for den kommende telekomalderen, som Elmatica deltok aktivt i, blant annet gjennom leveranser til noen av de første mobiltelefonene.

Med kortene under armen
På begynnelsen av 90-tallet var ikke logistikk – og langt ifra datatjenester – så godt utbygd som i dag. Det hendte at det kom hurtigleveranser som medførte at Pedersen måtte ta filmene under armen og reise til Finland, vente et par dager mens kortene ble produsert, og så reise hjem med den dyrebare lasten i kofferten. – Faktisk skjedde det nokså ofte, kommenterer han.

Samtidig var det en tid da underlaget kunne komme på alt fra fotoplottet film til matpapir...

Fotoplotterens tid
John Steinar «Josse» Johnsen kom inn i Elmatica i 1998, med erfaring tilbake til Tandbergs Radiofabrikk, via utleggerfirmaet Norcad og produsenten Elplex. Norcad var i utgangspunktet et teknologisamarbeid mellom Tandberg, Kongsberg Våpenfabrikk og STK om innkjøp av dokumentasjonsutstyr, og de hadde blant annet en stor fotoplotter som mange i bransjen benyttet seg av, og gjerne kjørte lange veier for å skrive ut utlegg, minnes Johnsen.  Men en utskrift kunne ta timer og dager, og det ble mye ekstraarbeid om noe ble feil. Som for eksempel at utskriften kom utenfor arket.

«Gammelmodig»
Johnsen ble «headhuntet», nesten mot sin vilje. Han hadde vært innom Elmaticas stand under en messe, der daglig leder Arild Bakke stolt spurte hva han syntes om standen. «Litt gammelmodig», var svaret. Om det var det som ga ham jobben skal være usagt, men da Elmatica senere søkte etter QA-folk ble Johnsen invitert til Bakkes kontor. I skuffen hadde Bakke liggende en ferdig utfylt kontrakt, med stillingstittel, lønnsbetingelser og det hele fiks ferdig! Et nei takk var liksom ikke noen opsjon.

Etablerte nordiske kontor
Josses bakgrunn var en stor fordel da han begynte å jobbe mer teknisk og som en direkte support for kundene. Han jobbet grundig med å sette seg inn i den norske elektronikkindustrien og kundenes behov. Hans verdifulle kontaktnett i utviklingsmiljøene, var også nyttig da Arild Bakke ekspanderte selskapet med lokale kontor i Sverige, Finland og Danmark.

Fra F-16 til F-35
– Jeg var med i bransjen da Kongsberg Våpenfabrikk fikk de første leveransene til F-16 for omkring 40 år siden. Nå er vi med på leveranser til F-35. Det har vært en utrolig reise, og jeg er heldig som har fått med meg begge disse generasjonene, understreker Johnsen. – Teknologiene er selvsagt totalt forskjellige, foruten en helt annen struktur, der F-16 hadde én sentral dataenhet, har F-35 mengder av distribuerte prosesseringsenheter, forteller han.

Bygget kultur
Didrik Bech har også et jubileum i år, med ti år i sjefsstolen hos Elmatica. Og selv om Elmatica har tatt mange steg de senere årene, vil Bech likevel trekke frem «gamlesjefen» Arild Bakke som en vesentlig faktor for bedriftens suksess. – Han dannet grunnlaget, og var limet som bragte oss alle sammen, fastslår Bech. – Arild var aldri redd for å satse, og stolte mye på magefølelsen, legger han til. Troen på god kjemi var nok gjensidig.

Kjemi viktig
For magefølelsene var også på plass da Bech ble introdusert for Bakke via en felles bekjent. Han spurte om Bech hadde lest seg opp på Elmatica. – Nei, svarte han. – Jeg ville se om jeg trivdes først. - Jeg ville se om vi likte hverandre, hadde kjemi og ville jobbe sammen.

Den første samtalen varte i 5 timer, og resultatet kjenner vi jo.

Kulturarven
– Gjennom å gå nye veier og tørre å satse har Arild gitt bedriften en kulturarv som er en viktig ryggrad i Elmatica. Vi skal våge å gå inn i nye områder, og vi skal ha ambisjoner om å være nummer én i markedet. I tillegg har vi folk som Jan (Pedersen) som har gjort banebrytende arbeid innenfor IPC, og bidrar til å utvikle standarder på global basis. Josse sitter med kompetanse som internasjonale kunder etterspør, fra design til produksjon. Og vi er langt fremme på digitalisering, noe som gjør oss til en effektiv partner, poengterer Bech.

Fremoverlent
– Vi har tatt mye med oss fra «gamle Elmatica». Med Didrik har vi fått «Nye Elmatica». Han har ristet rundt på alt, kommet opp med nye ting og arbeidet fremoverlent. Kort sagt, gitt oss en ny giv, sier Johnsen. – Men prosessendringene ville ikke vært mulig om ikke forutsetningene var til stede, kommenterer Bech. – Den kulturarven som lå her kombinert med folk som var villige til endring gjorde jobben mye lettere, understreker han.

Tilbake til «Made in Norway»
Gjennom tidene har mye elektronikkproduksjon forsvunnet ut av Norge, i form av outsourcing og/eller oppkjøp. Nå ser man kanskje en endring. Utviklere er blitt flinkere til å samarbeide med norske produksjonsbedrifter, samtidig som risikoen ved å produsere i Kina har økt og produksjonsteknologien utjevner prisforskjellene. – Fra kontraktsprodusentene får vi stadig rapporter om at ting som tidligere var utenkelig å produsere i Norge, nå er fullt mulig. I tillegg er ønsket om «Made in Norway» en reell megatrend, fastslår Bech.

– Skjedd endring
– Vi merker at det har skjedd en endring blant utviklingsbedriftene, bekrefter Johnsen. – Nå kommer de med spørsmål i forkant av elektronikkutviklingen. Det går mye smidigere med produksjonen dersom vi har klart å dytte inn mest mulig teknologi i starten, understreker han.

Viktig rolle i industrien
Bedrifter som Elmatica vil spille en viktig rolle i utvikling og produksjon av fremtidens elektronikk. Ikke minst på grunn av den tekniske kompetansen relatert til standarder og regulativer. Med introduksjonen av nye krav til cybersikkerhet i USA og Europa må leverandører av f.eks. IoT-utstyr av alle sjatteringer ta nye designhensyn. – Cybersikkerhet vil være det neste området som driver teknologiutviklingen, kommenterer Bech. Han sitter selv som Vice Chair i IPC task group for ny cybersikkerhetsstandard.

Teknologibølge etter teknologibølge

Mens Elmatica startet med oljen – 1971 var også året norsk oljeindustri satte i gang – var stod telekombransjen på 80- og 90-tallet for den andre «bølgen», med viktig kunder. Blant annet leverte Elmatica til noen av de aller første mobiltelefonene.

Bilelektronikk
Bilindustrien med kunden Autoliv tok selskapet for alvor inn i de store volumproduksjonene utover 2000-tallet, og var en viktig arm i selskapet i mange år. Den lange erfaringen fra denne industrien var også grunnlaget for at Elmatica ble involvert da IPC skulle videreutvikle Automotiv-standarden IPC 6012DA, og Jan Pedersen ble tilbudt rollen som Chair i task Gruppen, en rolle han har fått flere priser for og som har gitt grobunn for initiering og utvikling av flere standarder, blant annet Medical Device standarden IPC-6012EM og nå også Cybersecurity, der Didrik er Vice Chair i IPC task group for ny Cybersecurity standard.

Forsvar og cybersikkerhet
Nå er det forsvarsindustrien som utmerker seg, der Elmatica betegnes som en fremoverlent aktør innen «compliance» og regulativer for denne strikte bransjen. Elmatica var som eneste nordiske aktør med på Arlington Cemetery i Washington da Katie Arrington presenterte for første gang CMMC (Cybersecurity Maturity Model Certification) et nytt regelverk som har trådt i kraft innenfor «IT hygiene» og forsvar, der man ikke bare som hovedleverandør, men også alle underleverandører (5 nivå), må bli godkjent for å levere til USDoD (gjelder alle underleverandører og produkter, helt ned til penner!).

Vil endre forsvarsmarkedet
– Dette kommer til å endre hele forsvarsmarkedet, og kan bli kritisk for mange underleverandører som kan risikere å miste kontrakter så og si over natten, kommenterer Bech. Elmatica har allerede ansatt folk som skal holde i disse tingene fremover.