Forsvarsteknologi og FoU:

Potensielle motstandere tar aktivt i bruk ny teknologi. Det nytter ikke å sitte på gjerdet om Norge skal henge med. Her fra test av autonome droner i regi av FFI. Foto: FFI

FoU-søknader: «Bortkastet tid»

SMB teknologibedrifter er ekstremt skuffet over manglende satsing på norsk forsvarsteknologi. Arbeid med søknader om FoU-midler «bortkastet tid», ifølge flere. Generelt er det vanskelig å få dialog med Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Dette er saken:

Sist høst ble det kjent at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023 ville kutte 50 millioner kroner i FoU-midler til bedrifter som utvikler forsvarsteknologi. Dette var midler som ble lagt i potten av den forrige regjeringen i 2021. Flere bedrifter mener nå at Regjeringen bryter føringene lagt i Meld. St. 17 (2020-2021) i forhold til økt bruk av ny teknologi fra norske SMBer for å styrke Norges forsvarsevne, og har skrevet en bekymringsmelding til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Elektronikk har snakket med flere av bedriftslederne som sto bak bekymringsmeldingene til hhv. Utenriks- og forsvarskomitéen i høst og Kontroll- og konstitusjonskomitéen nå i januar, vedr. manglende satsing på forsvars-SMB generelt, og kuttet i FoU-budsjettet spesielt.

Det er en enorm frustrasjon over hvor vanskelig det er å få innpass i det norske forsvaret. Geir Agdesteen fra Dspnor AS sitter i SMB-utvalget i FSi og får høre litt av hvert. - Felles for de fleste tilbakemeldinger er at systemet er for rigid. Satt på spissen så kan man si at modellen som benyttes under anskaffelse av tanks og jagerfly gjelder også for småting fra småbedrifter, sier han.

Lettere å selge ute enn hjemme

De som klarer å få innpass i det rette brukermiljøet kan få adgang til å teste teknologi. Men deretter butter det gjerne i anskaffelsesfasen. Dette opplever mange som ganske håpløst, og peker på at det er langt lettere å selge til andre land enn til forsvaret her hjemme.

Viktig for mange

Dspnor selv har tidligere søkt om FoU midler, men har konkludert med at det er «bortkastet tid», ifølge Agdesteen, som sier bedriften nå har har lite fokus på hjemmemarkedet. - Men for mange småbedrifter er dette viktige penger, påpeker han. - Husk at mye av det som utvikles ikke uten videre kan selges på det åpne markedet, og kanskje det ikke finnes et sivilt marked heller. Da er man avhengig av investor- eller kundefinansiering (Les forsvaret), fremholder Agdesteen.

Setter Meld St 17 i spill

En bedriftsleder vi har snakket med, bruker enda sterkere ord om deres søknadsarbeid for FoU-midler: «Sløsing av tid og ressurser». Om midlenes betydning sier han: - FoU i FD er inngangsporten for nye leverandører inn i trekantsamarbeidet med bruker, FFI og bedriften. Når denne muligheten stenges settes hele Meld St 17 i spill, den skulle dra nytte av innovasjon gjennom økt bruk av SMBer, sier han. Sammen med de fleste andre vi har snakket med, ønsker han ikke å navngis. Dette er følsomt stoff.

Skape industri for fremtiden

- En bonde kan ikke forvente å høste uten å ha sådd om våren. Det jeg mener er at man kan ikke forvente innovasjon og vekst dersom man ikke bidrar i starten med nettopp FoU midler, sier en annen bedriftsleder som også ønsker å være anonym. - I så måte burde disse midlene vært økt. Det samme ser man innenfor romindustrien hvor det er stor kamp om samme type midler som egentlig gir oss muligheten til å skape industri vi også kan lene oss på i fremtiden, fremholder han.

Les også:

Rystet over budsjettkutt

I praksis ingen FoU

Denne bedriften, som er en etablert aktør innen rom- og forsvarsteknologi, hadde ikke inne søknad om FoU-midler i denne runden. - Men betydningen av kutt i disse FoU midlene betyr i praksis at det ikke vil være noe aktivitet innen FoU som forsvaret og industrien kan dra nytte av senere, sier bedriftslederen, som samtidig påpeker at «disse midlene har hatt stor betydning for oss i utviklingen av de produktene og tjenestene vi har i dag og holder på å utvikle for fremtiden».

Viktig første steg

Så høres jo kanskje 50 millioner beskjedent ut i et forsvarsbudsjett på mange milliarder. Hvorfor er disse midlene så viktig? - Selv om beløpet er beskjedent, og helst skulle vært større, så er det disse midlene som gjør at det går fra initiale ideer og mulige løsninger til å bli første steg for å utvikle nettopp disse kapasitetene. Få av disse vil ha liten eller ingen mulighet til å hente midler fra andre kilder da bruken ofte er veldig spesiell. Midlene er også spesielt viktig for SMBer og oppstartsselskaper da deres tilgang på kapital og en krevende kunde er veldig begrenset til å gjennomføre nettopp FoU aktiviteter. Så må man også akseptere at ikke alle prosjekter som gjennomføres vil føre frem til et produkt eller tjeneste man kan benytte seg av.

Drive innovasjon og vekst

- Disse midlene er også det som i stor grad kan drive innovasjonen fremover for norsk forsvarsindustri. Det gir også SMB’er og oppstartsselskaper mulighet til å komme i dialog med forsvaret som kunde og bruker som man kan sparre ideen med for å forbedre den. Så selv om beløpet er beskjedent så gir det mange muligheter utover det enkelte prosjektet for bedriftene som får slik støtte. For oss og vår utvikling har nettopp en slik støtte vært helt avgjørende for den veksten vi selv opplever nå, fremholder han.

Paradoks: Mangler hjemmemarked

Han får støtte av en enda en bedriftsleder, som mener dagens politikk påvirker norske SMBer sin evne til å utvikle nye løsninger på hjemmebane, som igjen kan være referanser i et større vestlig marked. - Vi ser at andre land er mer åpne for å handle med norske forsvarsrelaterte SMB teknologibedrifter enn det norske myndigheter er. Det er et lite paradoks, sier han.

Må utnytte smarte hoder

Denne bedriftslederen påpeker også at de offentlige FoU-midlene til forsvarsrelaterte SMB gir en viktig signaleffekt av om man ønsker å utnytte potensialet som ligger i norske selskaper som kan bidra med ny teknologi til forsvaret. - I en verden med store utfordringer vil det være lurt å utnytte alle smarte hoder som kan bidra til nye og bedre løsninger. De større etablerte forsvarsleverandørene er avgjørende viktige, men det er ikke et hinder fra også å benytte seg av norske forsvarsrelaterte SMB teknologibedrifter, avslutter han.

Ønsker forbedring

Mange ønsker en endring i hvordan det jobbes med å få norsk teknologi og innovasjoner fra små- og mellomstore bedrifter inn i det norske forsvaret. Noen forbedringspunkter som diskuteres av SMBer er blant annet:

  • Man må være villig til å akseptere noe risiko.
  • Våpengrenene bør utstyres med et par «innovasjonsoffiserer» som har en pott penger som kan benyttes til innkjøp, prøving og feiling.
  • Fokus på å hjelpe mindre bedrifter fram. Det synes å være helt fraværende i det offentlige.
  • En kompetansedatabase som FMA og andre kan søke i?
  • Avklare Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sin rolle i disse prosessene da den er ganske uoversiktlig. I trekantmodellen sitter nemlig FFI ved alle sider, enten som rådgivende eller utøvende instans. De skal på den ene siden evaluere ny teknologi mens på den andre siden skal de utvikle for betalende kunder.
Powered by Labrador CMS