Forsvar

Det norske Forsvaret kan dra stor nytte av teknologi og innovasjon i norske små- og mellomstore bedrifter. Samtidig kutter Regjeringen i FoU-midler til disse bedriftene.

Rystet over budsjettkutt

Kutter 50 millioner: Flere bedrifter mener Regjeringen bryter føringene lagt i Meld. St. 17. i forhold til økt bruk av ny teknologi fra norske SMBer for å styrke Norges forsvarsevne.

Publisert Sist oppdatert

Sist høst ble det kjent at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023 ville kutte 50 millioner kroner i FoU-midler til bedrifter som utvikler forsvarsteknologi. Dette var midler som ble lagt i potten av den forrige regjeringen i 2021, i tillegg til den eksisterende støtteordningen på 75 millioner. Nå vil bedrifter som fikk tildelt midler i 2022 miste disse, i tillegg til å lagt ned et betydelig arbeid i søknadsprosessen helt forgjeves. Kuttet betyr trolig også at det ikke vil bli startet opp nye prosjekter, ettersom tilgjengelige midler vil gå med til eksisterende prosjekter.

Bekymret

15 bedrifter gikk i oktober sammen om et brev som ble sendt til Utenriks- og forsvarskomitéen i Stortinget, der de uttrykte stor bekymring over utviklingen av Norges beredskaps- og forsvarsevne, siden «... Forsvaret ikke klarer å ta i bruk den teknologiske kompetansen, teknologi, produkter og forsyningsevne som norske SMB’er besitter». I brevet ber de om at budsjettet blir økt, ikke kuttet.

Skulle styrke SMB-satsing

I Stortingsmelding 17. (2021) ble det slått fast at «strategiens mål er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med evne til å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell, systemer og tjenester innenfor prioriterte teknologi- og kompetanseområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov.» I dette ble det lagt føringer for å øke bruken av ny teknologi fra norske SMBer for forsvarssektoren.

Verdensledende teknologi

I brevet som ble sendt i høst, argumenterer de 15 SMB-bedriftene for at de – på bakgrunn av det faktum at de faktisk har klart å overleve i et internasjonalt forsvarsmarked – har bevist at de kan tilby verdensledende teknologi som «ville gitt Forsvaret økt operativt evne hvis teknologien hadde blitt tatt i bruk». Til tross for dette har bedriftene opplevd liten endring i Forsvarets evne til å anskaffe disse kapasitetene. Kuttet i FoU-midlene var kanskje dråpen som fikk begeret til å renne over.

Svekket FoU-satsing

Regjeringens kutt til forskning og utvikling (FoU) i forsvars-SMB faller inn i et mønster, der nyskaping taper stort sett over hele linjen.

Statistikken viser at FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet går ned fra 4,13 prosent i 2022 til 3,76 prosent i 2023. Det er det laveste nivået siden 2011, ifølge NIFU. Ekstraordinære utgifter til strømstøtte og Ukraina-krigen forklarer mye. Men justert for strømstøtte er FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet fortsatt under 4 prosent.

FoU-bevilgningenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) er for 2023 anslått til 0,76 prosent. Det er likt med anslaget for 2022. Andelen er gått kraftig ned siden 2020, da den var på 1,15 prosent.

Budsjettet for 2023 kjennetegnes generelt av markant nedgang i de forskningsbevilgningene som primært avhenger av forskningspolitiske vurderinger, skriver NIFU i sin rapport (Innsikt nr. 10 2022).

- Uforståelig

I en høring om forsvarsbudsjettet 27. oktober deltok Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening, FSi, med nestleder i styret Gudmund Kjærheim og administrerende direktør Torbjørn Svensgård. De ga tydelig uttrykk for at det er helt uforståelig at Regjeringen, innenfor et budsjett som øker med 7 milliarder, foreslår å redusere tilskuddene til forskning og utvikling med 40%. - For mange bedrifter, særlig SMBer, er dette alvorlig, påpekte Svensgård.

Regjeringen feiler

Innsigelsene hjalp ikke, og kuttforslaget ble opprettholdt. Det beveget SMB-gruppen, nå bestående av 16 bedrifter, til å sende et nytt brev 12. januar. Denne gang til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, der de på ny uttrykker sin bekymring. Her peker de igjen på at Regjeringen ikke oppnår resultater i form av å benytte teknologi fra norske SMBer for å styrke Forsvaret.

Kutt i stedet for satsing

I stedet for å styrke satsningen på norsk teknologi, kuttet altså Regjeringen i FoU-midlene, noe som blir beskrevet som et «vesentlig tilbakeslag» i mulighetene for samarbeid mellom SMBer og Forsvaret for å ta i bruk ny teknologi. Paradoksalt nok opplever mange av disse forsvars-SMBene økt aktivitet og vilje til å handle i andre Nato-land. En bedriftsleder sier til Elektronikk at «det er lettere å selge til det amerikanske forsvaret, enn å få kontrakter med det norske»

Kommer ikke videre

Det kan også ha sammenheng med en vesentlig forskjell mellom amerikanske og norske innkjøpsrutiner: Når amerikanerne inviterer bedrifter til utvikling og/eller test av ny teknologi, setter de samtidig av en pott til innkjøp av teknologien. I Norge er det blitt lettere å få teste ut ny teknologi gjennom etablerte testarenaer bl.a. på Rena, i Horten og Ice Worx på Setermoen. Men som regel stopper det der. Det fins ikke midler til videreutvikling, eller enda mindre til innkjøp, blir vi fortalt.

Pengene sitter fast i bevilgninger og rammeavtaler med de store, etablerte leverandørene. Handlingsrommet for å kjøpe fra mindre, innovative miljøer er nærmest null.

Les også:

FoU-søknader: "Bortkastet tid"

Powered by Labrador CMS