Får plass i Internet Hall of Fame

Internet Hall of Fame er en ærespris til personer som har gitt betydelige bidrag til utviklingen og til forbedringer av det globale internettet. Det er den amerikanske organisasjonen Internet Society (ISOC) som står bak.

Æresgalleriet ble åpnet i 2012. Fysikeren Rolf Nordhagen (1927–2013) ble valgt inn i allerede i 2014, som første og hittil eneste fra Norge.

Under gårsdagens tildelingsseremoni kom ytterligere to nordmenn innlemmet.

Fortjent
Pål Spilling (1934–2018) var fysiker og informatiker. Ifølge Store norske leksikon er han mest kjent for å ha gitt bidrag til utviklingen av nettverksprotokollene TCP og IP. Og for å ha etablert det første internettet i Norge.

Yngvar Lundh (1932–2020) var sivilingeniør og er også kjent for å ha brakt Internett til Norge. Han var en ledende figur i Norge i overgangsfasen mellom rørbaserte og transistorbaserte datamaskiner, skriver Store norske leksikon.

– Det er veldig gledelig og fortjent at Yngvar Lundh og Pål Spilling nå får denne anerkjennelsen, sier Gisle Hannemyr, universitetslektor emeritus ved Institutt for informatikk (IFI).

– Etter mitt skjønn er det veldig fortjent at Lundh og Spilling får denne hederen. Jeg ble begeistret og stolt da jeg hørte om det, sier Oddvar Søråsen, professor emeritus ved IFI.

Lundh var i løpet av karrieren forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Bell Labs, han var sjefingeniør i Televerket/Telenor og forsker ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Spilling var forsker ved FFI, Televerkets forskningsinstitutt og ved Institutt for informatikk ved UiO.

1973: Da Internett kom til Norge
I 1973 var Norge et av bare to europeiske land som fikk tilgang til Arpanet, det amerikanske nettverket som skulle vise seg å bli forløperen til Internett. Dette foregikk ved Norsar på Kjeller.

– Spilling og Lundh var pionerer i utviklingen av Arpanet og av TCP/IP, og begge var sentrale da Norge i juni 1973, som første land utenfor USA, ble knyttet til nettet.

– De sørget også for at IFI tidlig ble koblet til nettet, og at vi som arbeidet der ble kjent med nettet både som forskere og brukere, sier Hannemyr til Titan.uio.no.

Forut for sin tid
Søråsen jobbet under og sammen med Lundh, først på FFI og senere på UiO.

– Den gangen andre snakket om én stor datamaskin i hele Europa, drømte Lundh om håndholdte enheter og om at alle skulle ha sin egen arbeidsplassmaskin. Han var langt forut for sin tid, forteller Søråsen.

– Spilling var også en entusiastisk pådriver innenfor datakommunikasjon. Da Arpanet etter hvert ble Internett, var både Spilling og Lundh viktige bidragsytere, sier Søråsen.

Tekst: Eivind Torgersen/Titan.uio.no