Kvanteforskning:
Norge er med i EUs kvantesatsing
Når Europa nå henter inn de beste til å utvikle kvanteteknologi, er SINTEF og Norge med på laget.
Publisert
Sist oppdatert
– Dette er A-laget i Europa innen fotonikk, og det er all grunn til å være superstolte over at vi i Norge er med her. Dette er veldig gjevt, sier Christopher Dirdal.
Han jobber som forskningsleder i avdeling Smarte sensorer og mikrosystemer i SINTEF, der de blant annet har integrert fotonikk, altså hvordan lys kan styres på små mikrobrikker, som sin spesialitet.
Lovende lys
Og lys er en ingrediens som viser seg å være essensiell for flere av de mest lovende kvantedatamaskinene som nå utvikles.
I en viktig klasse av disse maskinene brukes det ørsmå atomer som gjør massive utregninger, såkalte qubits. Men for at atomene skal vite hva de skal regne ut må vi snakke til dem på et språk som de forstår, og dette språket er blant annet lys.
Men som alle andre språk, er det også her variasjoner.
– For noen atomer har fargen rød for eksempel for lang bølgelengde, så den vil ikke de oppfatte. Vi må derfor ned i så korte bølgelengder at lyset blir blåere enn blått. Det vi kaller for UV-lys. Dette er lys vi ikke ser, men som er perfekt for å fortelle atomene hva vi vil at de skal gjøre, forklarer Firehun Tsige Dullo. Han er en av forskerne ved SINTEF MiNaLab som har lykkes med å ta i bruk nye materialer som muliggjør bruken av UV-lys på små brikker.
EU tar grep i kvantekappløpet
Nå skal denne kunnskapen brukes for å bidra inn i et lag av dyktige forskere fra hele Europa.
Kvanteteknologi er forventet å revolusjonere verden, i alt fra medisinutvikling til logistikk – blant annet takket være den enorme regnekraften som disse qubitsene muliggjør.
EU bygger nå opp seks forskjellige piloter, som skal styrke Europas kunnskapsbase og produksjonskapasitet i det internasjonale kappløpet.
Photonics for Quantum
SINTEF er med i piloten som heter Photonics for Quantum, der et stort konsortium på 29 partnere skal jobbe med løsninger for å gjøre integrert fotonikk for kvanteapplikasjoner mer pålitelig og skalerbart.
P4Q, som piloten kalles, fokuserer på standarder og produksjonsteknikker som er nødvendige for å få kvantebrikker til å fungere riktig - ikke bare én gang, men gang på gang. Det er et avgjørende steg fra forskning til bruk.
Spleiselag
– Takket være Forskningsrådet og våkne, norske politikere som tør å satse, har vi rukket å bli med i denne runden. Dette er et spleiselag mellom EU og Forskningsrådet for vår del, så en stor takk skal rettes til dem. Samtidig skal det veldig mye faglig kvalitet til for å få en plass på laget her, så vi kan være stolte på mange fronter her i landet nå for at vi er med, sier forskningsleder Dirdal.
– Her får vi tett samarbeid med dyktige fagmiljøer utenfor våre landegrenser og vi får vist at Norge har mye å bidra med på dette området, for det har vi virkelig, avslutter han.
