Arkitekturfoto av Radionette i Sandvika.
Arkitekturfoto av Radionette i Sandvika.

«Jeg satser på Tandberg», men...

Etter sammenslåingen av Tandberg og Radionette på 70-tallet ble det stilt spørsmål om den nye ledelsen i realiteten prøvde å kvele Radionette – ikke minst etter en reklamekampanje.

Publisert Sist oppdatert

Reklamekampanjen med slagordet «Jeg satser på Tandberg» ble gjennomført i Norge høsten 1977 av det norske salgsselskapet Tandberg-Radionette. Men hvor ble det av det andre merket RADIONETTE i Tandberg-konsernet, i reklamekampanjen til 4,5 millioner kroner? Den gang et stort reklamebudsjett.

Da denne salgskampanjen ble presentert av det norske salgsselskapet på et stort salgsmøte tidligere denne høsten, tok jeg straks opp på møtet dette betimelige spørsmål: hva med Radionette? Det kom ikke noe svar. Det var nok allerede bestemt av salgsledelsen og av ledelsen i Tandberg-konsernet, ble min antakelse. Tydeligvis skulle Radionette-merket spille en ubetydelig rolle i kampanjen. At Tandberg-produktene fikk mer av kampanjemidlene enn Radionette var helt forståelig og riktig, siden Tandberg hadde en betydelig større omsetning av brunevarer enn Radionette.

Reklamekampanje "Jeg satser på Tandberg" ble lansert i 1977 – etter at Tandberg og Radionette hadde gått sammen.Hva med Radionette-produktene?
Reklamekampanje "Jeg satser på Tandberg" ble lansert i 1977 – etter at Tandberg og Radionette hadde gått sammen.Hva med Radionette-produktene?

Skjevfordeling

Radionettes produktgruppe besto av 14 forskjellige produkter, hvorav bare 2 produkter kom med i kampanjen, mens samtlige Tandberg-produkter kom med. Det var en betydelig skjevfordeling mellom de to merkene, påpekte jeg.

Skulle være likeverdige

Denne skjevfordelingen i kampanjen ville dessuten være negativ for konsernet og absolutt i strid med fusjonen i 1972 mellom de to selskapene. Begge merkene skulle være likeverdige, var en viktig intensjon ved inngåelsen av fusjonen og som straks ble fulgt opp av markedsseksjonen i Tandberg.

Denne skjevfordelingen i kampanjen ville dessuten være negativ for konsernet

De to produktmerkene skulle ha hvert sitt segment i markedet. Tandberg det øvre og ned til det midtre. Radionette det midtre og ned til det lavere, men ikke ned til det billigste. Det ble strategien for de to merkene. Den strategien ble beholdt.

Radionette ble kvalt

Et av mine ansvarsområder den gang, gitt offentlig av konsernledelsen, var å ta vare på Radionette i konsernet. Jeg gjorde bare jobben min ved å ta til motmæle på salgsmøtet.

Tandberg-produktene solgte bra, Radionette dårlig.

Nå fikk tiden fremover vise hva salgskampanjen ville føre til. Det ble som jeg antok. Tandberg-produktene solgte bra, Radionette dårlig. Det førte til store lagre av Radionette-produktene, for den daglige produksjonen i Sandvika gikk sin gang. Lagrene hopet seg opp for salget uteble, stort sett. Radionette-produktene holdt dermed på å bli kvalt i sitt eget lager, ble det beske resultatet.

LO engasjerte seg

I begynnelsen av september, vurdert av meg som min eneste mulighet, tok jeg derfor kontakt med klubbformannen for produksjonen i Radionette og fortalte klubbformannen om lageropphopningen av Radionette-produktene. Jeg håpet at klubbformannen tok kontakt med toppledelsen i LO. Noen dager senere, fortalte klubbformannen til meg, at han hadde tatt kontakt med fagforbundet Jern & Metall. Der hadde Jern & Metallsjefen i LO, Lars Skytøen (1929-2016) hatt en skarp samtale med styreformann Finn Lied og styremedlem Jens Chr. Hauge i Tandberg, hvor Skytøen opplyste dem om den oppståtte og underlige situasjonen ved Radionette-fabrikken i Sandvika. Det synes jeg var et godt innspill til Lied og Hauge. Dette var en brennbar sak som jeg holdt tett om til andre.

Hva ville videre skje internt med at de fleste Radionette-produktene var utelatt i reklamekampanjen, var min tanke?

Styreformann Finn Lied besøkte Sandvika

En kort tid senere fortalte fabrikksjefen i Sandvika til meg at styreformann Finn Lied ville komme til Sandvika. Han ønsket å snakke med fabrikksjefen og meg. Dag og tid ble avtalt. Dette varslet at samtalen i LO hadde hatt sin virkning.

Finn Lied kom sammen med fabrikksjefen for Tandberg-fabrikkene. Det var de to, fabrikksjefen i Sandvika og meg på møtet.

Radionette-produktene markedsmessig i Norge hadde blitt forsømt

Fabrikksjefen i Sandvika svarte på spørsmål fra Lied, og overlot ordet til meg om det manglende salget av Radionette-produktene i Norge, og lageropphopningen. Jeg gikk rett på sak og la ikke skjul på at jeg mente at Radionette-produktene markedsmessig i Norge hadde blitt forsømt i høstens reklamekampanje. Finn Lied hørte på. Han stilte ingen spørsmål. Fabrikksjefen for Tandberg-fabrikkene forholdt seg taus.

Likeverdige som Audi/Volkswagen

Audi/Volksvagen-annonsen som ble forelagt Finn Lied for å demonstrere prinsippet om "likeverdige merker".
Audi/Volksvagen-annonsen som ble forelagt Finn Lied for å demonstrere prinsippet om "likeverdige merker".

Jeg hadde på forhånd laget en kopi av en avisannonse om bilmerkene Audi og Volkswagen. Den holdt jeg i hånden og viste avisannonsen til Finn Lied og kommenterte samtidig min tilførte tekst i annonsen. Denne originale annonsen for bilene Audi og Volkswagen fra Harald A. Møller opplyste på en klar måte at Møllerkonsernet solgte to likeverdige merker i hvert sitt segment i markedet. Audi i den høyere prisklassen og Volkswagen i den lavere prisklassen. Mine tilføyelser var at jeg hadde satt inn Tandberg-logo på Audi-bilen og Radionette-logo på Volkswagen-bilen foran på bilene, og skrevet inn: Likeverdige produkter.

– Nå er tønna full!

Finn Lied så glimtvis på papiret, men kommenterte det ikke. Møtet var kort og nærmet seg slutten med Lieds korte kommentar: «Nå avslutter jeg – nå er tønna full»! I det han skulle gå, rakte han frem sin hånd til oss to i Radionette og hilste adjø, så grep han fatt i papiret og sa raskt til meg: gi det til meg. Han fikk det. Jeg var naturligvis glad for at dette enkle og nokså uvanlige stunt hadde nådd frem til styreformannen i konsernet. Dette visuelle innspill fortalte mer enn ordene på møtet.

Misnøye på Kjelsås

Samme dag ringte en av de ansatte i styret i Tandberg-konsernet til meg og beklaget seg over hva jeg hadde samtalt med Finn Lied om. Tydeligvis hadde fabrikksjefen for Tandberg-fabrikkene sladret til henne. Svaret mitt var at jeg hadde fortalt til styreformannen det som jeg mente var sannheten. Min jobb i Radionette i Sandvika, var ikke å ta opp paraplyen når det regnet på Kjelsås.

Nå ble det reklamekampanjer for Radionette

Etterhvert kom annonsene også for Radionette-produktene. Her HiFi-produktet Menuett Musikkanlegg, som slo godt an.
Etterhvert kom annonsene også for Radionette-produktene. Her HiFi-produktet Menuett Musikkanlegg, som slo godt an.

Allerede i november ble det forhandlerkampanje i Norge for Radionette farge-TV. 27. september 1977 hadde Radionette markert i pressemeldinger at bedriften var 50 år. Denne kampanjen til forhandlerne inneholdt en opplysning på apparatets bakvegg om at Radionette farge-TV ble markedsført som «Jubileumsmodellen Grand Festival farge-tv – CM 7. Radionette 50 år». Radionette farge-TV fikk et godt puff i salget mot jul. Om det skyldes kampanjen eller andre årsaker, er ikke godt å si.

Den neste kampanjen for Radionette i Norge ble satt i gang, fra februar 1978: «Radionette Menuett musikkanlegg». Denne Menuett-serien - stereoanlegg - besto av tre forskjellige, utvalgte Radionette-produkter: Stereoradio SM230 – 2 stk. høyttalere TK 250 – kassettbåndopptaker RCD 470 Stereo.

Musikkanlegget ble tatt godt imot av forhandlerne og resulterte i bra salg.

Etterord

Sivilingeniør Finn Lied (1916-2014) var styreformann i Tandberg (16. mars 1977 – 30. mars 1978)

Styremedlemmene Vebjørn Tandberg og Jens Chr. Hauge gikk ut av styret sammen med Finn Lied. Siviløkonom Kjell Anda overtok som styreformann etter Finn Lied. Kjell Anda var styreformann frem til Tandberg-konkursen, julen 1978.

Det ble skrevet meget i media om Tandberg-saken etter konkursen. Stortinget fikk Tandberg til behandling. Det ble laget en innstilling, hvor mindretall bestående av en fellesuttales fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk til angrep på Lied og Hauge.

Finn Lied skrev i Aftenposten, 21. mai 1979, et langt innlegg: «Tandberg – myte og virkelighet» om denne innstilling av mindretallet. I denne artikkelen nevner han i et avsnitt, som jeg finner interessant, sitert: «Når det gjelder Radionette-profilens salgsappell, går striden ennå. Mitt syn var at den representerte en verdi som burde søkes utnyttet».

Jeg var så heldig å ha kontakt med Finn Lied mange år senere. Første gang i brevveksling i 2000. Senere ble det i brev og telefonisk (notat), hvor han kom inn på de to bedriftene og som også dreide seg om Vebjørn Tandberg.

Hovedfoto/topp: Teigens Fotoatelier

Powered by Labrador CMS