Havforskning med elektronikkhjelp

Forskningsfartøyet til Havforskningsinstituttet har kostet nærmere en halv milliard kroner, og er fylt til randen med topp moderne elektronikk, som skal bidra til å avsløre noen av havets gåter.

Et viktig forskningsmål er blant annet raudåte –- calamus finnmarchicisus – en krepseart som er føde for torsk, sei, sild, makrell, kolmule og hyse. Uten raudåte, ikke noe fiske.

Med et nytt superekkolodd fra Simrad er det mulig å fintelle slike kryp på noen få millimeters størrelse. Aslak Ona, professor i undervannsakustikk, hevder det er mulig å telle en og en raudåte, bare man får ekkoloddet nært nok.

Mens en hobbyfisker har et lite ekkolodd med kun én frekvens på ekkoloddet, og en kostbar fiskebåt kanskje har hele fire, har Ona og kollegene hans seks frekvenser ombord i G.O. Sars. Det gjør det mulig å oppdage og identifisere flere organismer.

Det norske selskapet Simrad har utviklet ekkoloddet i samarbeid med havforskningsmiljøet i Bergen. Det som begynte på 30-tallet som et apparat for å måle dybde og oppdage ubåter, er utviklet til et fintrimmet instrument som nå kan brukes til å telle dyreplankton.

Og mens vi snakker om ubåter: For ikke å skremme fisken forskerne skal telle, er G.O. Sars bygget som en smygjeger, med propeller drevet av likestrømsmotorer, for å redusere vibrasjoner og støy fra skroget. Elektrisiteten kommer fra dieselmotorer, montert med to sett demping for å hindre vibrasjoner.

Dette er nettopp ubåtteknologi. Nye G.O. Sars støyer bare en hundredel så mye som tidligere forskningsfartøy.

Kilde: Bergens Tidende