Skremmeskudd og nyttige oppdateringer

Veksten for Arrows årlige teknologidag vil visst ingen ende ta. I år kunne man notere seg for hele 330 deltagere totalt, hvorav 230 kunder. Og aldri har det vel vært flere utstillere av alle varianter. Sånn sett er Arrow Technology Day blitt en av de viktigste møteplassene for elektronikkfolket i Norge – Arrow-kunder eller ikke.

Usynlige fiender

I sitt åpningsforedrag satte Torgeir Waterhouse søkelyset på samspillet mellom menneske og teknologi – og sikkerheten derom. Stater vi helst ikke sammenligner oss med sitter på grenseløse ferdigheter når det kommer til cyberangrep og annen uhumsk. Vi ser ikke lenger hvem som angriper oss. Og hva gjør vi med det? Foruroligende lite, ifølge Waterhouse.

 Tilfeldig (eller fraværende) kontroll

– Hvor gode er vi til å endre tankesett og tenke nytt? Det er ikke hva som står i NIS2, CRA eller samsvarsdokumentene som avgjør – men hva vi faktisk gjør, fastslår han. – Sikkerhet er heller ikke bare krig, men alle nivåer under, fra naturkatastrofer til menneskeskapte kriser, sier Waterhouse, som peker på at kontrollen over sikkerheten i samfunnet nokså tilfeldig, og delegert til lavest mulig nivåer. Hvordan og hvorfor skal hver eneste kommune i landet besitte inngående kjennskap til sikkerhet på alle områder?

 Sårbare

Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Norge er meget sårbart for sabotasje på flere områder, som kraft og kommunikasjon. – Vi må være på vakt, advarer Waterhouse. – Og ikke ta med oss for mye fra fortiden!

 Behov for "plan B"

Etter at Waterhouse hadde myknet publikummet litt med sine skremmeskudd, var det salgsdirektør Boris Bordoukas i Arrow sin tur. Med en innføring i de siste års «supersykluser» i komponentmarkedet, og spesielt minnekretser, forberedte han tilhørerne på en mulig skuffelse hvis de trodde at bølgen vi er inne i nå snart vil dale. – Også her trenger dere nok en «plan B», konstaterte han, til lett nervøs latter fra salen.

 Stående bølge?

– Nå er vi inne i den fjerde supersyklusen for minner. Men vil bølgen følge mønsteret og dale igjen de neste fem årene, spurte Bordoukas. – Vi ser noen tegn på komponentmangel, ikke bare på ny teknologi, men også eksisterende, fordi noen produsenter trekker seg ut av disse produktene, slik som DDR2, DDR3 og til dels DDR4.

Kommer utfordringer

Omsetningsveksten var sterk i begynnelsen av året, og Bordoukas spår at det kan bli utfordringer mot slutten av året og begynnelsen av neste år. – Derfor er det viktig å tenke langt frem i tid. Vi har verktøy for å hjelpe til, men det er viktig å snakke sammen, sier han.

Du blir fort liten

En fortsatt trend er at de store leverandørene blir større. Globalt tar de 10 største leverandørene hele 63 % av markedet. Og den andelen vokser. Samtidig står de 10 største kundene for nesten halvparten av omsetningen! – Det betyr at du fort blir liten hvis du bare skal ha noen tusen komponenter, bemerker Bordoukas. I tillegg krymper det europeiske markedet totalt sett, og står nå bare for 8 % av omsetningen. Som ventet står KI datasentere for den største veksten, på rundt 25 % årlig, mens Bordoukas tror robotikk og automatisering vil være det viktigste markedet i Europa, med en estimert årlig vekst på 15 – 17 % – godt over gjennomsnittet ellers.

Viktig å samarbeide

– Igjen, det er viktig å samarbeide. Vi prøver å holde 360 graders oppsyn med alt som skjer i leveringskjedene globalt, og har mange muligheter til å hjelpe, inkludert virksomheter som SiliconExpert og Converge, avslutter han.

Komponentlagrene tømmes

I fjor stod Arrows direktør for leverandørkjedetjenester, Carmol Buckland, på scenen samme sted og ba folk forberede seg på andre tider etter hvert som komponentlagrene som begynte å bygge seg opp etter pandemien ble tømt. Advarslene er ikke mindre sterke i år.

Intens storm

Hun peker på at den globale elektronikkindustrien er i en stadig mer intens storm, forårsaket av mange faktorer. – I fjor lindret de store komponentlagrene smerten. Anbefalingene den gang var basert på historien; at vi måtte være beredt på en endring. Det skjer nå. Vi ser økende ledetider, sier Buckland.

– Første kvartal i år markerte slutten på lageroverskuddet. Lagerbeholdningen er nå i ferd med å normaliseres til før-pandeminivå, og vi ser prognosene blir lengre.

Må endre strategi

Strategiene for leveringskjedene må endres nå! Innkjøperne må bli mer proaktive, oppfordrer hun. – Til gjengjeld har vi mange tjenester, fra basis logistikk- og produktivitetsforbedrende tiltak, til spesielle lagringsbehov, programmeringstjenester, sourcing i det åpne markedet med mer. Av mer avanserte tjenester kan vi tilby kundespesifiserte leveransemodeller, globale programmer, kontroll av leverandørkjeder osv.

CRA-direktivet

– Som en del av dette kan vi også tilby tjenester knyttet til det kommende CRA-direktivet, som vil omfatte alle ting som kan koples til nettet på en eller annen måte. Det gjelder f.eks. sikker provisjonering, autentisering, kryptering, nøkkelhåndtering, sikker kommunikasjon osv. I tillegg åpner vi nå for konsulenttjenester innen CRA, forteller Buckland.

KI i bildebehandling

Markedsdirektør Franck Roux i NXP kunne glede seg over stinn brakke da han skulle presentere selskapets løsninger innen bildebehandling. Faktisk i den grad at arrangøren måtte ut og hente flere stoler. Det som er interessant er at selskapet nå har en serie komponenter fra den «enklere» i.MX937x til i.MX95 som både har en innebygd nevralprosessor (NPU) – eIQ Neutron, og mulighet for en ekstern, diskret NPU (DNPU) i form av Ara-2 (fra det nylig oppkjøpte selskapet Kinara). Videre er komponentene pinnekompatible, noe som åpner for enkel skalering.

Industrielle protokoller

NXP har også bestemt seg for å satse mer i det industrielle markedet, og lagt inn blokker med industrielle protokoller. – F.eks. for maskinsyn tilbyr vi gratis IP med de rette grensesnittene, opplyser Roux. Innebygd bildesignalprosessering (ISP) får man også.

Som støtte har NXP laget en serie med rimelige utviklingskort; FRDM-IMX-serien. Det er allerede lansert nye kort i år, og Roux kan avsløre at det i fjerde kvartal kommer et nytt kort, FRDM-IMX952, som er en robotikk-/kantprosesseringsplattform med bl.a. Linux BSP, RTE og ROS2.

Spesialist på systemmoduler

Det tyske teknologiselskapet DH electronics har over flere tiår etablert seg som en spesialist på innvevd‑løsninger for industri og IoT. Selskapet utvikler både standardprodukter og kundetilpassede systemer, med særlig fokus på modulløsninger som system‑on‑modules, HMI‑løsninger og IoT‑gatewayer. Noen av kjerneproduktene som Andreas Geisreiter kunne presentere, er loddbare og pluggbare SoM i DHSOM-serien, styre- og kommunikasjonssystemer i DHCON-serien, og panel-PCer med berøringsskjerm i DHMI-serien.

Oppdateringsstrategi

– Foruten å utvikle systemmoduler og utviklingskort tilbyr vi også teknisk ekspertise innen test og sertifisering, og alt gjøres i Tyskland, forteller Geisreiter. DHSOM-modulene kan leveres i volumer fra 1.000 til 100.000 stykk, og med mer enn ti års tilgjengelighet. De kommer i flere varianter, den nyeste bare 40 x 40 mm stor. De fleste kortene er Linux-basert, og selskapet legger stor vekt på stabil og sikker versjonsoppdatering. – Oppdatering vil alltid være en balanse mellom stabilitet (dvs. gjøre minst mulig endringer, red. anm.) og å ha de nyeste egenskapene. For både Yocto LTS og Kernel tilbyr vi fast oppdatering hvert annet år, for ikke å måtte forandre ting hele tiden, forklarer han.

Hjelp til test og sertifisering

Selskapet tilbyr utviklingsstøtte, som å sjekke skjemategninger og driverkompatibilitet for Linux underveis i maskinvaredesignet. – Vi gjør også portering av BSP osv. slik at kunden kan fokusere mest mulig på sine egne ting, fortsetter Geisreiter. For utviklings- og integrasjonstjenester betaler kunden bare for reelle timer brukt, lover han, og viser til et fleksibelt støtteprogram, som kan tilpasses det enkelte prosjekt.

SBOM og CVE

Et viktig tema som Geisreiter også pekte på, er programvare-BOM (SBOM) og identifisering av kjente sårbarheter (CVE). – SBOM viser bare et statisk bilde under bygging. Men trenger en CVE-sjekk i tillegg, understreker han. – Som regel er de innebygde sikkerhets- og samsvarsverktøyene som tilbys av Yocto Project tilstrekkelig, sier han.

Også oppdatering via luft (OTA) er et kritisk punkt. Her er det mulighet for å benytte både gratis og lisensbaserte løsninger, ifølge Geisreiter, som blant annet løfter frem norske Qbee som et godt alternativ.

Hvor går mekaniske reléer?

– Her gjelder det å følge med på trender og forutse fremtidige behov, oppfordrer Claudio Ciobotaru fra Panasonic. – Det blir stadig høyere strømmer på kretskortene, og mens det tradisjonelle strømbehovet var på maks 16 A, kommer nå høyere laster med høyere strømmer og mye svitsjing, slik som solcelleinvertere, EV-lading og energilagring, på alt mellom 30 og 300 A, sier han.

– Vær oppmerksom også på standarder, inkludert nye standarder for ladesystemer. Her ser vi at det er viktig å oppdatere kundene, legger han til.

Innovasjon

Panasonic har kommet med mange innovasjoner gjennom årene. For 20 år siden kom det såkalte HE-S-reléet, som var det første reléet med feedback-kontakt. Etter hvert kom HE-V høystrøms kretskortrelé med opptil 1000 A kapasitet, HE-N reléet med selvindusert magnetisk felt, og HE-R som er det første kretskortmonterte relé for den nye ladestandarden IEC-62955.

Mye energisparing å hente

– Det er mulig å gjøre mye energisparing i et relé. Etter lukking kan du for eksempel redusere holdekraften, og vi har redusert holdspenningen til 35 % av nominell spenning, opplyser Ciobotaru. Kontaktmotstand (CR) er en annen parameter som kan bidra til effekttap. Ifølge Ciobotaru trengs det høy kontaktkraft og myke kontaktmaterialer for å redusere CR. Panasonic oppgir typisk CR til maks 3 milliohm, for eksempel.

Mer ampere

Utviklingen går også mot at reléer kan håndtere stadig større strømmer. Faktisk går mange markeder fra kontaktorer, som vanligvis brukes i høystrømsapplikasjoner, til reléer. – Ikke minst fordi det gjerne medfører mindre «spaghetti» og redusert montasjearbeid, sier Ciobotaru.

Samarbeid om hybridreléer

Han avslutter med å fortelle om utviklingsarbeidet som er i gang med hybridreléer. Panasonic deltar bl.a. i samarbeidsprosjektet HybSchaDC, som tar sikte på å utvikle hybride svitsjekomponenter for effektive DC-nettverk. Andre deltagere er bl.a. Siemens, Infineon, E-T-A Elektrotechnische Apparate GmbH, Phoenix Contact, Technische Universität Ilmenau, og Fraunhofer-Institut für Integrierte Systeme und Bauelementetechnologie (IISB).

Prosjektet designer to varianter av hybride likestrømssvitsjer for spenninger opptil 1500 V, som kombinerer mekaniske brytere med rask halvlederteknologi.

Et hybridrelé er en elektrisk komponent som kombinerer egenskapene til tradisjonelle elektromekaniske reléer og elektroniske halvlederreléer (Solid State). Det gir fordelen av høy strømbryting uten gnister, kombinert med svært lavt effekttap.

Halvlederdelen tar seg av selve inn- og utkoblingen, som dermed skjer uten mekanisk slitasje eller gnister. Når reléet er lukket, kobles en fysisk metallkontakt inn parallelt med halvlederen. Det betyr både lang levetid og mindre effekttap, får vi opplyst.