De som til daglig styrer AppSens og sørger for at alt virker som det skal – og skal få produktet ut til massene: Tord Ytterdahl, administrerende direktør, Elisabeth Ramsdal, prosjektleder og utvikler, Rune Fensli, teknisk leder og Jarle Jortveit, kardiolog og medisinsk leder. I tillegg skal nevnes forsknings- og utviklingsfirmaet Jetro i Grimstad som bidrar med sin kompetanse.
De som til daglig styrer AppSens og sørger for at alt virker som det skal – og skal få produktet ut til massene: Tord Ytterdahl, administrerende direktør, Elisabeth Ramsdal, prosjektleder og utvikler, Rune Fensli, teknisk leder og Jarle Jortveit, kardiolog og medisinsk leder. I tillegg skal nevnes forsknings- og utviklingsfirmaet Jetro i Grimstad som bidrar med sin kompetanse.

AppSens finner rytmen

Den er norsk og det er en smart hjerterytmesensor, utviklet for å avdekke noe vi i Norge har for mange av; tilfeller av hjerteflimmer. Men den finner også andre rytmeforstyrrelser.

Publisert Sist oppdatert

AppSens AS i Lillesand står bak den bærbare hjerterytmesensoren ECG247 som på mange måter revolusjonerer egen-/hjemmemåling av EKG. Ved mistanke om atrieflimmer (hjerteflimmer) eller andre rytmeforstyrrelser, får man tradisjonelt utlevert et såkalt Holter-instrument fra sykehus som må hentes, bæres og leveres tilbake før det kobles til en PC for analyse. Den består av en «veske» med flere elektroder som plasseres på overkroppen.

ECG247

ECG247

ECG247 hjertesensor er utviklet i samarbeid med forskere ved Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder. Systemet består av en liten gjenbrukbar sensor som klistres over brystbenet med et spesialplaster. Sensoren kommuniserer med en app på mobil- telefonen og analyserer hjerterytmen i sanntid ved hjelp av kunstig intelligens. Resultatene kan enkelt deles med fastlege eller hjertespesialist. ECG247 er allerede i bruk hos mange fastleger og hjertespesialister i Norge. Norgesplaster/Orkla står for distribusjon og sensoren er tilgjengelig fra apotek.

Kilde: AppSens

Lett og robust

ECG247 er én enhet som er lett, liten og som er nesten like enkel å bruke som å sette på et plaster – og kan sendes i posten eller kjøpes på apoteket. Og, den kan bæres i minst syv dager (batteriet tåler noen dager til), noe som har betydning for datagrunnlaget. «Plasterdelen», som består av ledende gel, batteri og elektroder er for øvrig utbyttbart og kjøpes separat ved gjentatt eller lenger bruk. Den tåler å tas med i dusjen, men som med andre plastre, over tid vil limet svekkes.

Komplisert

For å lage noe som ser enkelt ut med såpass avanserte funksjoner, kreves det mye arbeid.

– Det har vært veldig krevende å få fram produktet, ikke minst i forbindelse med sertifisering, forteller gründer og teknisk leder i AppSens, Rune Fensli, som har en bakgrunn fra NTH, elektro i 1975 og har lang erfaring fra medisinsk utstyr i sykehus. – Det er mye komplisert teknologi som ligger bak denne enheten. Sensoren er sertifisert i henhold til gjeldende EU-krav for medisinske apparater (MDD), med alt hva det innebærer.

Nordic nRF52832 i forgrunnen. Dette er den viktigste komponenten på kretskortet som i tillegg til Bluetooth-kommikasjon, styrer både A/D-konverteringen og inneholder en spesiell algoritme for deteksjon av hjerteslag og for å oppdage arytmi-situasjoner.
Nordic nRF52832 i forgrunnen. Dette er den viktigste komponenten på kretskortet som i tillegg til Bluetooth-kommikasjon, styrer både A/D-konverteringen og inneholder en spesiell algoritme for deteksjon av hjerteslag og for å oppdage arytmi-situasjoner.

Kunstig intelligens

– Algoritmene er viktige, understreker Fensli. ECG247 registrerer alt som er unormalt og det man ser i appen har allerede gjort reisen til skyen for analyse og beregning før brukeren ser det. – Det er krevende fordi vi må sjekke data hele tiden for å sikre at de er riktig i henhold til kvalitetstandarden for medisinsk utstyr, ISO 13485. Han legger til at de har hatt god og stor hjelp fra utviklingsfirmaet Jetro som har bidratt med utvikling både på maskin- og programvare.

Lang vei, men viktig

Rune Fensli er mannen bak oppfinnelsen, og på veien har han hatt mange gode hjelpere. Selv tok han en doktorgrad i trådløs EKG i 2008. Tanken om en enklere og bokstavelig talt, lettere løsning var noe som gründer og kardiolog Jarle Jortveit savnet og som ikke fantes. Filosofien var å utvikle noe som var svært enkelt i bruk, både for den enkelte innbygger, pasienter og helsepersonell. Og etter fire års utvikling ser det ut til at de har lykkes. En av grunnene til det er nok nettopp det at de har involvert flere fagmiljøer som Universitetet i Agder og Sørlandet Sykehus. Kitron var også tidlig inne i industrialiseringsfasen. Faktisk bygget Kitron en egen robotlinje for produktet, basert på et studentprosjekt om robotisering. – Jeg er fortsatt imponert når jeg ser hvordan disse robotene arbeider med å sette i sammen produktet, sier Fensli. Han legger til at dette gjør også at det er enkelt å produsere i stor skala.

Kitron har bidratt med industrialisering og produserer sensoren i en egen robotlinje (cobot) der alt gjøres maskinelt. Linjen bygger forøvrig på et studentprosjekt.
Kitron har bidratt med industrialisering og produserer sensoren i en egen robotlinje (cobot) der alt gjøres maskinelt. Linjen bygger forøvrig på et studentprosjekt.

Det meste er norsk

Bevisst eller ikke, Fensli er stolt av at det meste i sensoren er norsk. Selve hjertet(!) i systemet er en Nordic nRF52832. – Dette er den viktigste komponenten på kretskortet som i tillegg til kommunikasjon med smarttelefonen via Bluetooth, styrer både A/D-konverteringen og inneholder en spesiell algoritme for deteksjon av hjerteslag og for å oppdage arytmi-situasjoner, forklarer han. Plasten produseres i Lillesand mens noen passive komponenter og selve kortet nok kommer utenfra. Og elektrodene. Men de har ikke reist langt de heller, for de kommer fra Sverige. – Det var de beste vi fant, slår han fast.

Faraday-bur

Selve datamaskinen, den runde enheten med sensorene, har et innebygget Faraday-bur som dekker hele kapslingen. Det hindrer at statisk elektrisitet fra klær og bevegelse forstyrrer og påvirker målesignalet. EKG-signalet er målt som et spenningspotensial som uttrykker hjertets aktivitet, det er ca 1 mV målesignal som forsterkes ca 1000 ganger før det analyseres. Løsningen stiller store krav til signalbehandling og utmerker seg med svært god signalkvalitet.

Gode resultater

I en studie, publisert i «Journal of Health Engineering» i 2021, ble det slått fast at ECG247 var helt på høyde med tradisjonelle instrumenter (Holter). Faktisk viste studien at nøyaktigheten var bedre og det samme var såkalte falske positive. ECG247 hadde for eksempel 4 prosent falske positive mot 16 prosent med Holter-algoritme. Dette er viktig for legene når et arytmifunn fra ECG247 på en effektiv måte skal vurderes før en stiller diagnose.

Veien videre

– Vi er nå beredt for neste steg utenfor Norge, sier Tord Ytterdal, medgründer og administrerende direktør i AppSens. – Det er gjennomført en klinisk test på et privat sykehus i Italia og der er det snart distribusjonsstart, legger han til. Akkurat nå ser de etter partnere i Tyskland og de baltiske stater, og avtale er signert med gresk og kypriotisk distributør, får vi vite.

– Vi planlegger også en emisjon for å få kapital til videre vekst, avslutter han.

Fra måling til resultat

Fra måling til resultat

ECG247 har en smart sensor som både måler og analyserer hjertesignalene. Dersom det detekteres en rytmeforstyrrelse (arytmi) blir dette overført gjennom en App på mobiltelefonen til en sikker skytjeneste.

Her blir signalene på nytt analysert med en litt annen algoritme for å redusere antall falske positive deteksjoner som ofte skyldes at sensoren blir påvirket av forstyrrelser fra klær eller fysiske bevegelser.

Men sensoren tåler det meste av fysisk aktivitet og vil gi pålitelige målinger selv under anstrengende treningssituasjoner. Arytmifunn vises til legen med en fargekode for enkelt å vurdere situasjonen og stille diagnose.

Powered by Labrador CMS