Bygger Norges største universitetseide superdatamaskin

Nå får NTNU-ansatte, forskere og studenter tilgang til enorm beregningskapasitet til avanserte eksperimenter innenfor blant annet bærekraft, kunstig intelligens, biologi, fysikk og nanoteknologi.

Publisert

Denne artikkelen er 2 år eller eldre

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har i løpet av de siste fem årene bygget det som blir Norges største universitetseide «superdatamaskin», Idun. I disse dager utvides kapasiteten kraftig, med servere fra Dell Technologies utstyrt med kraftige datasenter-GPUer fra NVIDIA og FPGAer fra Xilinx som er spesiallaget for å akselerere beregninger innenfor blant annet kunstig intelligens og maskinlæring.

– I min forskningsgruppe bruker vi det for eksempel til enorme simuleringer innenfor nanoteknologi. Med Idun kan vi gjøre hundre til tusen ganger større simuleringer enn vi har kunnet tidligere, forteller Gunnar Tufte, professor ved NTNUs Institutt for datateknologi og informatikk (IDI).

Får mer kraft: Fra venstre: Guro Bråten Olsborg, IT-forvaltningsleder på NTNU, Gunnar Tufte, professor ved NTNUs institutt for datateknologi og informatikk (IDI) og Einar Næss Jensen, senioringeniør og ansvarlig for drift av Idun.

Tufte forteller at den nye datamaskinklyngen er et fantastisk forskningsprosjekt som vil bli brukt til mye mer enn bare kunstig intelligens og maskinlæring. For eksempel kan fysikere gjøre simuleringer ned på atomnivå, mens andre bruker det til språkforskning, finansielle simuleringer og så videre.

Idun er et samarbeid mellom fakultetene på NTNU og IT-avdelingen, hvor målet er å tilby en databehandlingsplattform med høy oppetid og som er profesjonelt administrert. Alle fakulteter eller avdelinger kan kjøpe seg inn i klyngen ved å finansiere kapasitet, og IDI har per i dag finansiert den største andelen.

Senioringeniør Einar Næss Jensen ved NTNU mener det å gi alle ansatte og medarbeidere enkel tilgang til en infrastruktur som Idun gir en veldig god ressursutnyttelse. Det var aldri et godt alternativ å kjøpe beregningskapasitet hos noen av de store skyleverandørene.

– Det hadde blitt fryktelig dyrt å ikke ha dette selv. Prisene vi fikk hos en offentlig skytilbyder tilsier at det fort kunne kostet 4,5 millioner kroner å kjøre et stort eksperiment. Det er mye billigere å ha det på huset, og investeringene betaler seg fort, sier Næss Jensen.

Dell-serverne som er levert til NTNU benytter for øyeblikket til sammen 160 NVIDIA datasenter-GPUer. GPUene i serverne er hovedsakelig av typen NVIDIA Tesla V100 og A100, som er de mest avanserte datasenter-GPUene laget for å akselerere kunstig intelligens.

Ved å ha en felles infrastruktur, sikrer man at kapasiteten blir utnyttet mest mulig effektivt.

– Når maskinen er ledig, er det bare å logge seg på og bruke den. Kanskje masterstudenten ikke visste at vedkommende trengte beregningsressurser da de startet masteroppgaven og ikke hadde planlagt for dette.

Han er svært fornøyd med samarbeidet universitetet har hatt med Dell i det krevende prosjektet.

– For oss er det viktig å ha en stabil leverandør, og kunne forholde seg til én leverandør. Det gjør ting enklere, også driftsmessig og logistikkmessig. Dell har alltid stilt opp og jobbet hardt for at vi skal få til det vi ønsker, sier Næss Jensen.

– Vi har levert alt via vår partner Move AS – og NTNU har utelukkende benyttet Dell-utstyr når de har bygget opp Idun. Vi i Dell Technologies jobber jo med mange ulike kunder, men jeg synes det har vært spesielt moro å jobbe med NTNU på et så spennende prosjekt som dette og se hva de får til, sier Edvard Kristian Edvardsen, Data Center Sales Executive i Dell Technologies i en pressemelding tirsdag.

Powered by Labrador CMS