Energilagringssystemer kommer for fullt

Markedstrender, batteriteknologier, produksjonsprosesser og test var noen av temaene som ble presentert under den årlige batterimessen som arrangeres av Shmuel De-Leon Energy og Schive AS. De omkring 220 deltagerne kunne også finne potensielle samarbeidspartnere blant 30 utstillere.

Mye skulle naturlig nok dreie seg om batterier og batteriproduksjon for bilmarkedet. Men også for andre anvendelser, som batteribasert energilagring innen fornybar energi eller i smarte kraftnett.

Både norske og internasjonale aktører ønsker å gjøre seg bemerket her. Ikke minst med hensyn til produksjon og materialtilgang i Europa. I tillegg til at tilgangen til råmaterialer er begrenset ønsker mange å redusere den asiatiske (kinesiske) dominansen. Det kan løses med alternative råvarekilder, eller alternative batterikjemier. For eksempel ønsker norske Vianode å utvikle mer effektive måter å produsere kunstig grafitt, og starter allerede neste år opp med produksjon på Herøya.

Seniorrådgiver Fabrice Renard i Avicenne Energy mener at man må finne alternativer til dagens kjemier, og har tro på «semi-solid-state» og silisiumbaserte batterier, men mener at det ennå ligger langt frem.

Renard nevner også natrium-ion som en interessant teknologi, som også vil kunne være billigere enn Li-ion.

Den ballen blir plukket opp av adm. dir. Björn Mårlid i svenske Altris, som har utviklet en «saltbasert» batteriteknologi. – Når det gjelder Li-ion er etterspørselen allerede i ferd med å bli større enn leveransekapasiteten, og det vil bli mangel på mange materialer, sier han, og konkluderer: – Vi trenger en ny kjemi.

Selskapet har ambisjoner om å utvikle et markedsledende tilbud, ved å ta fre m en batteriteknologi som er både billig, sikker og ikke giftig. Ifølge Mårlid utgjør natrium, jern og nitrogen 36 %, Aluminium 2 %, karbon/grafitt 43 % mens andre ikke-giftige materialer utgjør 19 %. Produksjonen skal være billig, ikke minst fordi man ikke er avhengig av renromsfasiliteter. Anvendelser kan være energilagring i kraftnettet, kommersiell transport (inklusive maritim) og lette kjøretøy.

Tilbake til energilagringssystemer (ESS/BESS), så vil markedsbehovet øke betydelig de kommende årene. Lars Lysdahl i Rystad Energy mener markedet for batteribaserte energilagringssystemer på sikt vil bli større enn for elbilmarkedet, men at dette vil ta tid. – Etterspørselen etter battericeller forventes å overstige 5 TWh i 2030 – av dette minst 1,2 TWh i stasjonære energilagre. Celleprodusentene har inngått STORE kontrakter de siste årene, sier han.

Flere firma begynte å markedsføre energilagringssystemer til private og bedrifter for 4-5 år siden, men det er først i den senere tid det har begynt å skje noe. Økt volum og billigere produksjon kan bidra til raskere implementering. Ifølge Lysdahl har et norsk firma regnet ut at et 1 MWh BESS-anlegg i Norge vil kunne ha en nedbetalingstid på kun 6 – 10 år (800.000 USD i investeringer og 80-150.000 USD i årlig omsetning.

Holder vi oss til norske bedrifter, kan det være verdt å trekke frem oslofirmaet Evyon, som var til stede både i auditoriet og utstillingshallen. De har utviklet en komplett kjede av produkter og tjenester der de utnytter brukte bilbatterier til å lage stasjonære energilagringssystemer. De gjør alt fra å karakterisere og kategorisere innsamlede batterier i hele Europa, til å bygge rack og batteristyringselektronikk, energistyringsapplikasjoner og retursystemer. Les mer i neste utgave av Elektronikk!