Robotteknologi:

På hardwarelaben hos Startuplab er Artur Zolich i full gang med utvikling av neste generasjon Pamela USV. Målet i første omgang er å komme opp i større produksjonsserier.

USV gjør jobben for marinbiologene

USVen Pamela samler inn vannprøver for å finne mikroplast og annen forurensing, og har allerede vært på Nordpolen. Nå er utvikling av neste generasjon i gang.

Publisert

FZ Solutions er et norsk teknologiselskap med utspring fra forskningsmiljøet ved NTNU i Trondheim. Selskapet utvikler kompakte og modulære robotplattformer for automatisert overvåking og prøvetaking i hav, innsjøer og andre vannmiljøer.

Autonom prøvetaking

Sentralt står det ubemannede overflatefartøyet (USV) Pamela, som kan utstyres med ulike sensorer og prøvetakingssystemer for blant annet vannkvalitet, mikroplast, plankton og miljø-DNA (eDNA). Kombinasjonen av autonom mobilitet og utskiftbar instrumentering gjør det mulig å gjennomføre repeterbare måleoppdrag over større områder og samle georefererte data med høy romlig oppløsning.

Medgründer og daglig leder Andrea Faltynkova er klar på at bruk av robotiserte prøvetakingsroboter er veien å gå for mange typer miljømålinger. Men de må være enkle i bruk, og lette å ta med seg.

Enklere miljøovervåking

Selskapet ble etablert av marinkjemiker Andrea Faltynkova og kybernetiker Artur Zolich, og kombinerer dermed miljøvitenskap med autonomi, robotikk og sensorteknologi. Ambisjonen er å gjøre avansert miljøovervåking enklere, rimeligere og mer skalerbar – uten behov for store forskningsfartøy eller omfattende teknisk infrastruktur.

Egnet for feltbruk

– Det hele startet med et ønske om å kunne samle inn og gjøre analyser av mikroplast på en effektiv måte. Ettersom jeg hadde erfaring med utvikling av ubemannede farkoster fra NTNU, foreslo jeg å bruke roboter, forteller Zolich. Mens tradisjonelle, autonome fartøy er relativt store og lite egnet for feltbruk, utviklet Zolich og teamet hans en robot tilpasset formålet, med mål om å være enklest mulig, og lett å frakte ut.

– Pamela er skreddersydd for hva folk trenger i felten. Marinbiologer er sjelden øvd i robotikk. Derfor må enheten være enkel å flytte og bruke, forklarer Zolich. – Den er lett, kan settes på vannet av én person, og kan koples til nettet hvor som helst for fjerndiagnose og service, fremholder han.

«Lab» på vann

Under bruk i sjø pumper enheten opp vann, gjør målinger og lagrer disse for senere analyse. Forskerne kan følge med på dette i sanntid og gjøre justeringer underveis. Enheten kan navigere selvstendig (eller fjernstyrt) over et stort område. – Innen havforskning møter man mange utfordringer innen måleteknikk og kjemi. Mens naturlige stoffer, slik som metaller, er jevnt fordelt, vil plast klumpe seg sammen og være avhengig av strøm, vind, temperatur osv. Hvis vi kan bruke en robot for å måle over et større område kan vi løse noe av dette, sier Zolich.

USVen Pamela har vært testet ut i mange miljøer – det mest ekstreme er nok råkmålinger på Nordpolen.

Aksept i forskningsmiljøet

Det er ikke bare å lage et nytt produkt og forvente at det skal ta av. Man må også vise at det er nyttig – og da må noen gå foran for at konseptet skal bli akseptert av det vitenskapelige miljøet. Men så langt har FZ Solutions levert en rekke enheter som tikker og går rundt om, og ifølge Zolich ser det lovende ut.

Utvikler ny versjon

Nå er selskapet i gang med å redesigne roboten, for å lage en «profesjonell» versjon mer tilpasset produksjon og leverandørkjeder. – I neste omgang skal vi være i stand til å skalere opp produksjonen betydelig. Deretter har vi planer om enda mer avanserte prosjekter, forteller Zolich.

Pamela – modulær robot for miljømålinger

I dagens versjon måler det ubemannede overflatefartøyet (USV) Pamela rundt 81 × 70 × 40 cm, veier cirka 8 kg og har en nyttelastkapasitet på opptil 3 kg. Maksimal hastighet er oppgitt til rundt 1 m/s. Standard rekkevidde er cirka 2 km eller én times operasjon, mens en utvidet batterikonfigurasjon øker dette til rundt 5 km.

Farkosten kan kjøres manuelt fra en fjernkontroll eller følge forhåndsprogrammerte transekter i autopilotmodus. Ruter kan programmeres ved hjelp av QGroundControl, slik at Pamela kan gjennomføre repeterbare målinger langs definerte geografiske profiler. Kommunikasjonen omfatter LTE og ISM-radio, mens instrumenter og nyttelast kan kobles til via blant annet RS-232, RS-485/Modbus og Ethernet.

Den modulære plattformen støtter in-situ-sensorer for fysiske og kjemiske vannparametere som temperatur, salinitet og turbiditet. Sensorverdier kan, avhengig av instrumenteringen, vises i sanntid og logges sammen med navigasjonsdata. Systemet registrerer blant annet GPS-posisjon, tid, hastighet, kurs, pitch, roll og batterispenning. Dermed kan måledata knyttes direkte til farkostens posisjon og tilstand under oppdraget.

Pamela kan også utstyres med overflatetrål for innsamling av mikroplast, planteplankton og dyreplankton. I en manta-trålkonfigurasjon kan åpningen på nettet heves og senkes med en aktuator, og dette kan programmeres til å skje ved bestemte posisjoner langs ruten.

Et annet bruksområde er miljø- DNA, eDNA. Her kan Pamela filtrere vann underveis langs en transekt, slik at biologisk materiale fra organismene i vannet samles på filtre for senere laboratorieanalyse. Det gjør det mulig å undersøke artsforekomst og biodiversitet over et geografisk område uten fysisk å fange eller observere organismene. Teknologien er blant annet brukt av NINA til biodiversitetskartlegging og av Akvaplan-niva til undersøkelser av skadelige maneter ved oppdrettsanlegg.

Plattformen kan dessuten utstyres for radiometriske målinger av lys som forlater vannoverflaten, og den åpne nyttelastarkitekturen gjør det mulig å integrere andre instrumenter. SINTEF Ocean har eksempelvis tatt i bruk en Pamela som plattform for or en løsning som skal måle biomasse ved taredyrking.

Mange timer i hardwarelaben

I «hardwarelaben» hos Startuplab i Oslo driver han nå med å utvikle bl.a. nye, mer effektive og kompakte pontonger, i stedet for dagens «Baywatch»-versjoner, foruten nye pumpesystemer, kameraløsninger og sensorer. Nye ting som skal på plass er også programmerbar vannhastighet, tilpasset ulike typer filtre, og flowmeter for å detektere evt. tette filtre. Samtidig, i Trondheimsavdelingen, sitter kollega Mats Lorentsen og jobber med å strømlinjeforme kommunikasjon og webgrensesnitt, samtidig som han tar hånd om kommersialisering og vekststrategi, sammen med CEO Faltynkova.

Mange målemuligheter

Det er som antydet ikke bare mikroplast som er et aktuelt måleobjekt. Systemet kan også brukes til å samle andre prøver, fra plankton til maneter, og måle saltinnhold og temperatur i vannet. Eller det kan utstyres med kamera for å estimere biomasse. En interessant anvendelse kan være å måle lys/lysrefleksjoner på vann, og sammenligne med satellittdata, slik at man kan gjøre atmosfæriske korrigeringer av miljømålinger.

Hindrer menneskelige feil

– Som antydet har det vært viktig å ta hensyn til menneskelig bias. Med våre roboter er det mulig å sjekke hvordan de er blitt brukt. I dag er det nyttig for forskere i felten – i neste omgang kan utstyret selv sjekke om prøver samlet inn av ikke-fagfolk er gjort riktig, påpeker Zolich.

Powered by Labrador CMS