Robotteknologi:
USV gjør jobben for marinbiologene
USVen Pamela samler inn vannprøver for å finne mikroplast og annen forurensing, og har allerede vært på Nordpolen. Nå er utvikling av neste generasjon i gang.
FZ Solutions er et norsk teknologiselskap med utspring fra forskningsmiljøet ved NTNU i Trondheim. Selskapet utvikler kompakte og modulære robotplattformer for automatisert overvåking og prøvetaking i hav, innsjøer og andre vannmiljøer.
Autonom prøvetaking
Sentralt står det ubemannede overflatefartøyet (USV) Pamela, som kan utstyres med ulike sensorer og prøvetakingssystemer for blant annet vannkvalitet, mikroplast, plankton og miljø-DNA (eDNA). Kombinasjonen av autonom mobilitet og utskiftbar instrumentering gjør det mulig å gjennomføre repeterbare måleoppdrag over større områder og samle georefererte data med høy romlig oppløsning.
Enklere miljøovervåking
Selskapet ble etablert av marinkjemiker Andrea Faltynkova og kybernetiker Artur Zolich, og kombinerer dermed miljøvitenskap med autonomi, robotikk og sensorteknologi. Ambisjonen er å gjøre avansert miljøovervåking enklere, rimeligere og mer skalerbar – uten behov for store forskningsfartøy eller omfattende teknisk infrastruktur.
Egnet for feltbruk
– Det hele startet med et ønske om å kunne samle inn og gjøre analyser av mikroplast på en effektiv måte. Ettersom jeg hadde erfaring med utvikling av ubemannede farkoster fra NTNU, foreslo jeg å bruke roboter, forteller Zolich. Mens tradisjonelle, autonome fartøy er relativt store og lite egnet for feltbruk, utviklet Zolich og teamet hans en robot tilpasset formålet, med mål om å være enklest mulig, og lett å frakte ut.
– Pamela er skreddersydd for hva folk trenger i felten. Marinbiologer er sjelden øvd i robotikk. Derfor må enheten være enkel å flytte og bruke, forklarer Zolich. – Den er lett, kan settes på vannet av én person, og kan koples til nettet hvor som helst for fjerndiagnose og service, fremholder han.
«Lab» på vann
Under bruk i sjø pumper enheten opp vann, gjør målinger og lagrer disse for senere analyse. Forskerne kan følge med på dette i sanntid og gjøre justeringer underveis. Enheten kan navigere selvstendig (eller fjernstyrt) over et stort område. – Innen havforskning møter man mange utfordringer innen måleteknikk og kjemi. Mens naturlige stoffer, slik som metaller, er jevnt fordelt, vil plast klumpe seg sammen og være avhengig av strøm, vind, temperatur osv. Hvis vi kan bruke en robot for å måle over et større område kan vi løse noe av dette, sier Zolich.
Aksept i forskningsmiljøet
Det er ikke bare å lage et nytt produkt og forvente at det skal ta av. Man må også vise at det er nyttig – og da må noen gå foran for at konseptet skal bli akseptert av det vitenskapelige miljøet. Men så langt har FZ Solutions levert en rekke enheter som tikker og går rundt om, og ifølge Zolich ser det lovende ut.
Utvikler ny versjon
Nå er selskapet i gang med å redesigne roboten, for å lage en «profesjonell» versjon mer tilpasset produksjon og leverandørkjeder. – I neste omgang skal vi være i stand til å skalere opp produksjonen betydelig. Deretter har vi planer om enda mer avanserte prosjekter, forteller Zolich.
Mange timer i hardwarelaben
I «hardwarelaben» hos Startuplab i Oslo driver han nå med å utvikle bl.a. nye, mer effektive og kompakte pontonger, i stedet for dagens «Baywatch»-versjoner, foruten nye pumpesystemer, kameraløsninger og sensorer. Nye ting som skal på plass er også programmerbar vannhastighet, tilpasset ulike typer filtre, og flowmeter for å detektere evt. tette filtre. Samtidig, i Trondheimsavdelingen, sitter kollega Mats Lorentsen og jobber med å strømlinjeforme kommunikasjon og webgrensesnitt, samtidig som han tar hånd om kommersialisering og vekststrategi, sammen med CEO Faltynkova.
Mange målemuligheter
Det er som antydet ikke bare mikroplast som er et aktuelt måleobjekt. Systemet kan også brukes til å samle andre prøver, fra plankton til maneter, og måle saltinnhold og temperatur i vannet. Eller det kan utstyres med kamera for å estimere biomasse. En interessant anvendelse kan være å måle lys/lysrefleksjoner på vann, og sammenligne med satellittdata, slik at man kan gjøre atmosfæriske korrigeringer av miljømålinger.
Hindrer menneskelige feil
– Som antydet har det vært viktig å ta hensyn til menneskelig bias. Med våre roboter er det mulig å sjekke hvordan de er blitt brukt. I dag er det nyttig for forskere i felten – i neste omgang kan utstyret selv sjekke om prøver samlet inn av ikke-fagfolk er gjort riktig, påpeker Zolich.