Hjernelignende brikke for grønnere AI

Under utviklingen av den nye prototypen skal IBMs ingeniører ha trukket inspirasjon fra det intrikate nettverket i den menneskelige hjernen.

Spesiell interesse har det vært rundt nyvinningens potensiale til å revolusjonere AI-systemer ved å redusere energibehovet og medfølgende utslipp, noe som har bekymret bransjen i senere tid.

Thanos Vasilopoulos, en forsker ved forskningslaboratoriet til IBM i Zürich, Sveits, har uttalt til BBC at at "den menneskelige hjernen er i stand til å oppnå bemerkelsesverdig ytelse med svært lite strømforbruk."

– Store og mer komplekse arbeidsbelastninger kan utføres i miljøer med lavt strømforbruk eller batteribegrensede miljøer, for eksempel biler, mobiltelefoner og kameraer. I tillegg vil skyleverandører kunne bruke disse brikkene for å redusere energikostnadene og deres karbonavtrykk, uttalte han videre.

I kjernen av denne innovasjonen ligger integreringen av analoge komponenter, kjent som memristorer. Dette til forskjell fra den digitale lagringsmetoden med nuller og enere i tradisjonelle brikker.

Disse memristorene er i stand til å lagre en rekke tall, tilsvarende den koordinerte funksjonen til synapser i hjernen. Man kan tenke på forskjellen mellom digital og analog prosessering som forskjellen mellom en lysbryter og en dimmer.

Professor Ferrante Neri fra University of Surrey brukte begrepet "naturinspirert databehandling" mens han snakket om memristorer, som speiler funksjonen til den menneskelige hjernen.

Dessuten bemerket han at memristorer har kapasitet til å "huske" deres elektriske historie, og gjenskape oppførselen til biologiske synapser. Professoren sa også at "sammenkoblede memristorer kan danne et nettverk som ligner en biologisk hjerne."

Den videre utviklingen er ikke uten utfordringer. Men IBM ser for seg en fremtid der disse brikkene kan forbedre effektiviteten i alt fra biler til smarttelefoner.

Et annet element er som nevnt muligheten for en grønnere AI-industri, ettersom disse brikkene eventuelt kan erstatte energikrevende brikker i datasentre. Foruten utslipp kan det spare vann som brukes til kjøling.

Samtidig som utviklingsarbeidet hos IBM ser ut til å være en betydelig milepæl, er andre eksperter bekymret for veien til mer utbredt bruk. James Davenport, professor i IT ved University of Bath, uttalte at brikken ikke var en enkel løsning, men bare det første trinnet i starten på en kompleks teknisk reise.

Dermed kan det ennå ta noen år før vi ser den eventuelle nytten av teknologien. Men den som lever, får se.