
DMASS: Rekordkvartal
Halvlederdistribusjonen har hatt et rekordkvartal 3. kvartal, med en vekst på 63,8 prosent. Året ser også ut til å slå gamle rekorder, selv om bestillingene nå nærmer seg normalnivå.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
I følge DMASS (Distributors’ and Manufacturers’ Association of Semiconductor Specialists) ser det ut til at 2010 blir et nytt rekordår for distributører av halvledere. Med en vekst 3. kvartal på 63,8 prosent over samme kvartal i fjor, til 1,56 milliarder Euro, er dette en absolutt rekord i DMASS’ historie.

For året ser det ut til at veksten blir på nærmere 50 prosent, en «overkompensasjon» for nedgangen i 2008/2009 og bedre enn den gamle rekorden i 2007. Når det gjelder bestillinger ser det ut til at de stabiliserer seg på normalt nivå, i følge styreleder i DMASS, Georg Steinberger. Han sier også at tilgjengeligheten også har bedret seg noe.
– Spørsmålet er hva som skjer etter en slik berg-og-dalbanesyklus. 2011 vil definitivt ha en mer moderat vekst, sier Steinberger.
De regionale forskjellene i tredje kvartal 2010 er ganske imponerende, i følge organisasjonen. Mens Øst-Europa økte salget med 89 prosent, var den på «kun» 28 prosent i Spania. I de største regionene vokste Tyskland raskest med 68 prosent til 551 millioner Euro, fulgt av Italia med 65 prosent (til 153 millioner Euro) og Storbritannia med 56 prosent (til 138 millioner Euro). Samlet for Norden var veksten 55 prosent til 124 millioner Euro. Frankrike hang litt etter blant de største med sine 47 prosent til 109 millioner Euro. Enkeltnasjonen med størst vekst var Russland, med 111 prosent.
– Med to kvartaler over 60 prosent vekst ser vi at Tyskland nå utgjør 35 prosent av totalmarkedet i Europa, og slår vi dem sammen med Østerrike og Øst-Europe utgjør de mer enn halvparten av DMASS, sier Steinberger. – Med andre ord, sentrum flytter seg østover.
For produktgruppene er det IGBT (kraftkomponenter) som vokste mest med 111 prosent fulgt av andre minner (102 prosent), omformere (88 prosent), MOSFET (85 prosent), mikroprosessorer (83 prosent), Analoge grensesnitt (79 prosent) og programmerbar logikk (78 prosent).